Rescue your Delicious bookmarks – now!

We share lots and lots of web content across various social media platforms such as Facebook, Google+ and Twitter. But if you’re like me, you’d like to preserve some of the content in a more structured manner than the ever-flowing content feed of social media networks.

Delicious still alive

Delicious på iPhone
Screenshot of my Delicious bookmarks, 18 July 2011.

To save and share links to articles, web sites and other web content of interest I’ve been using «old school» social bookmarking site Delicious for some years now. I’ve always liked Delicious for its ease of use and noiseless design, but in December last year rumours about Yahoo! closing down the service gave me and many other users sort of a wake up call.

Consequently I immediately did a back up of all my bookmarks and started a search for new ways to save and share bookmarks.

Luckily Yahoo! didn’t close down the service immediately and in May YouTube founders Chad Hurley and Steve Chen aquired Delicious from its previous owner.

Just do it!

Some time during July the transition from Yahoo! to the new owners will be finished. This means that you need to take immediate action in order to secure your Delicious bookmarks. Today, not tomorrow.

If not, your bookmarks will be lost and can’t be restored.

And it’s easy. Very easy:

  1. Log in to your Delicious account.
  2. Confirm that you let Yahoo! transfer all your bookmarks to the new owner AVOS.
  3. That’s it, really. Now you’ll be able to continue using Delicious the exact same way you’re used to.

What’s next for web content preservation?

The search for ways of saving and sharing web content in a more structured manner led me at first to Diigo, a competing social bookmarking service. Moving your bookmarks including metadata from your existing Delicious account to Diigo is straightforward, and you can actually cross-post to your Delicious account from Diigo too.

Diigo has a few advantages such as a mobile app (Android, iPad, iPhone) and an option to access your bookmarks offline – socalled «read later» functionality. Comes in handy if you’d like to read articles and blog posts on your daily commute or in other settings with an unpredictable network connection.

You can follow my shared bookmarks at both Delicious and Diigo for the time being, but I haven’t concluded what type of service I’ll use permanently for saving and sharing web content yet.

In addition to Diigo I’ve tested Instapaper a bit too, but it’s more of a read later service than a tool for preserving bookmarks. Saving and sharing web content through Evernote seems like an interesting option too. And who knows how the new kid in town Google+ will evolve?

Yet to be concluded!

Cuil er ikke så veldig kul

Konkurransen blant søkemotorene på internett er så å si fraværende på grunn av Googles suverene posisjon i markedet. Likevel dukker det fra tid til annen opp nye aktører på banen som er så frekke at de tør utfordre søkekeiser Google. Denne gangen heter utfordreren Cuil, som har vært ukens snakkis i ymse nettmedier, bloggsfæren og andre kanaler som for eksempel Twitter.

Søkemotoren Cuil er utarbeidet av blant andre Anna Patterson, Russell Power og Louis Monier, som tidligere arbeidet for – ja, nettopp – Google. Cuilerne hevder de indekserer svimlende 120 milliarder nettsider, noe som ifølge dem selv skal være tre ganger mer enn Google og ti ganger mer enn Microsoft. De organiserer søketreffene ved hjelp av kategorier og trefflista er utformet med et slags nettavisutseende med to eller tre kolonner, der treffene har en relativt lang tekstbeskrivelse med et lite bilde ved siden av. De gjør også et poeng ut av at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne.

Navnet Cuil uttales omtrent som «cool», men er den egentlig det? For å finne ut om Cuil er en søketjeneste jeg vil bruke framover, igangsatte jeg derfor en uhøytidelig, liten test der jeg tar med Google (.no) og Yahoo! for å ha noe å sammenligne med. Søkene (og tilhørende skjermbilder) er gjort i går kveld, 30. juli 2008.

Søkeord: Cuil

Den store testen for Cuil er å sjekke om den finner seg selv i søket.

  • Cuil: Søkemotoren Cuil er (til manges store overraskelse) ikke med på første side av trefflista. Førsteplassen her er «Properties for sale in Cuil Mhuine, Ireland – Properazzi». Ingen ytterligere kommentar nødvendig. [skjermbilde]
  • Google: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]

Søkeord: Google

Men hva med finnbarheten til den store konkurrenten Google?

  • Cuil: Førsteplassen i trefflista er Google-søk og hele førstesida er en pen og ryddig side som gir oversikt over flere Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Google: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]

Søkeord: Jens Stoltenberg

For å se på et norsk eksempel som også kan være relevant for internasjonale nettbrukere, søkte jeg på statsministerens navn.

  • Cuil: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia, med tekstsammendrag og et lite bilde. Treffet er relevant og oppleves som nyttig. Cuil presenterer også et par relevante kategorier som kan hjelpe deg videre i søket, «Norwegian Politicians» og «Current National Leaders». Hva kategoriene for presidenter i Østerrike og norske malere har med Stoltenberg å gjøre, er dog mer usikkert. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i norske Wikipedia (men det skyldes nok at jeg bruker Googles norske variant). Trefflista ellers ser relevant ut, med treff fra blant annet regjeringens og Det norske arbeiderpartis nettsider. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia. Treffene ellers er noenlunde relevante som regjeringens nettsider, Internet Movie Database (!) og Wikimedia Commons. [skjermbilde]

Søkeord: Oslo vær

Vi nordmenn er veldig opptatt av været og en søkemotor må derfor gi gode treff på værrelaterte søk for å bli brukt her på berget.

  • Cuil: Første treff er Visit Oslos nettsider, hvor du blant annet kan finne værmelding for Oslo. Andre treff er Aftenpostens værsider, noe som også er et relevant treff. Trefflista inneholder ellers noen flere Oslo-relaterte treff, men også irrelevante treff som to om Finnmark. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er en Oslo-værmelding som presenteres direkte i trefflista. Resten av treffene på førstesida er relatert til været i Oslo eller norsk værmelding generelt. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er en engelskspråklig værmelding for Oslo fra noe som heter Intellicast. Resten av treffene på førstesida er brukbart relatert til vær og klima for Oslo, med unntak av sistetreffet som er «Oslo Domkor on Yahoo! Music». [skjermbilde]

Oppsummering

En liten oppsummering etter denne noe uakademiske testen er at Cuil foreløpig ikke tilbyr noe nytt, nyttig eller annerledes som gjør at jeg vil fortsette å bruke søkemotoren framover. Nå skal jeg ikke kategorisk dømme en søkemotor som bare er et par døgn gammel nord og ned, men når cuilerne går høyt ut og hevder å være verdens største søkemotor, skrus også forventningene i været fra dag én.

Måten den viser treff på er forsåvidt lovende; nettavisutseendet med spalter, bruk av små bilder og kategorier er pent og ryddig i utgangspunktet. Det er også positivt for brukeropplevelsen at den foreslår søkeord mens du skriver i søkefeltet. Jeg liker også tanken på at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne – hvis det stemmer, da.

Da jeg testet Cuil for første gang, la jeg med en gang merke til at det til dels er mange totalt irrelevante bilder sammen med teksten i trefflista. Det bygger ikke akkurat tillit hos meg som nettbruker. Noe annet jeg la merke til, er et og annet treff som faktisk er utdaterte eller døde lenker. Tekstoppsummeringene er også av noe varierende kvalitet og nytte. I tillegg finner den faktisk ikke en del kjente og mye brukte søkeord, for eksempel søk etter Norges største nettsted VG (skjermbilde).

Feil og mangler som jeg og mange andre nettbrukere påpeker, vil helt sikkert bli rettet og forbedret framover. Cuils problem er bare at nettbrukere ikke er spesielt tålmodige med tjenester de ikke er fornøyde med, og derfor kan en dårlig start gjøre at det faktisk allerede er for sent å oppnå en stor nok brukermasse til virkelig å kunne ta opp konkurransen med andre søkemotorer. Et annet relevant spørsmål er jo hvordan Cuil skal tjene penger nok til å drive og videreutvikle tjenesten.

Det er alltids lov å håpe at det en vakker dag kommer en reell utfordrer til Google, men det ser ikke ut til å være Cuil – som i en betydning av ordet visstnok betyr flue. Hørte jeg noen si døgnflue?

Lytt til din egen musikkstasjon

I det siste har jeg lyttet en del til Yahoo! Storbritannias gratis nettradiotjeneste, Launchcast Radio. Dette er streaming nettradio hvor du kan lytte uavbrutt på musikk døgnet rundt, enten ved å velge en av de mange stasjonene som tilbys på nettstedet eller ved å bygge opp din egen musikkstasjon basert på hvilke artister du liker og hvilke musikksjangre du foretrekker.

De mange forhåndsinnstilte stasjonene er blant annet basert på sjanger, slik som pop, dance og jazz. Du kan også søke deg fram til stasjoner basert på tema, f.eks. bare musikk fra 90-tallet, musikk på hitlistene akkurat nå eller «Wedding Disco» (!), for å nevne noe.

Det er likevel mest morsomt å prøve å bygge opp din egen musikkradiokanal (krever innlogging). Her krysser du av hvilke sjangre du foretrekker å lytte til, og du kan også velge ut noen artister du liker spesielt godt. Utvalget av artister du i utgangspunktet kan velge er ikke spesielt stort, men du kan skrive inn noen få artister som ikke er med i standardutvalget. For å teste bredden i Yahoo!s musikkatalog på halvtilfeldig vis, skrev jeg inn Ane Brun, og albumet A Temporary Dive dukket kjapt og greit opp i utvalget. Uansett er det slik at etter en stunds lytting dukker det opp mange artister i spillelista som du i utgangspunktet ikke kunne velge, og da kan du krysse av om du vil høre mer fra samme artist i framtida – og hvor godt du liker artisten på en skala fra en til fire – eller om du vil slippe å høre mer fra den aktuelle artisten. Dette kan du også gjøre med enkeltalbum eller -sanger. Jeg har blant annet krysset av for at jeg gjerne kan høre på sjangeren pop, og da Phil Collins plutselig befant seg inne i øret mitt, var det veldig fint at jeg raskt kunne krysse av «Never play again». På motsatt ende av skalaen er det dermed slik at du kan gi toppkarakter til artister du vil høre ofte, og lavere karakter til dem du vil høre noe sjeldnere. Du kan i tillegg redigere innstillingene og valgene du har gjort med musikkstasjonen din når du måtte ønske.

Dermed ser det ut til at «My Station» etter en tids lytting og medfølgende bearbeiding vil være et fint alternativ å lytte til hvis du vil ha variasjon fra musikksamlinga di eller andre radiokanaler. Lydkvaliteten er ikke den beste, men som bakgrunnsmusikk eller som musikk tel arbe’ fungerer det for så vidt greit nok. Hvis du bor i Storbritannia virker det som du kan kjøpe deg bedre lyd og sikkert enda flere valgmuligheter. For øvrig virker det som at Launchcast Radio krever at du bruker nettleseren Internet Explorer, noe som ikke er spesielt positivt.

I tillegg til musikkradio, tilbys det et ganske stort utvalg gratis musikkvideoer fra dette nettstedet. Det er også et fint tilbud hvis du f.eks. er en av dem som husker langt tilbake til den tida det var musikk på MTV.

Dette musikkstasjontilbudet oppdaget jeg for øvrig via musikkmagasinet Q.

Hyller nettgodbiter

Yahoo! i Storbritannia har kåret fjorårets «funn» på internett – Finds of the Year 2005. Det er vinnere i åtte kategorier, og juryen gjort sine valg basert på orginalitet, kreativitet, design og relevans – relativt subjektive kriterier, med andre ord.

Vinnerlisten:

Ved hjelp av nettbrukernes stemmer vil det i tillegg bli kåret en vinner av publikumsprisen, som blir offentliggjort 2. februar. De som vil stemme kan velge mellom de 40 nettstedene som Yahoo! har hatt med i vurderingen av de åtte kategoriene ovenfor.

Jeg har ikke sett så veldig grundig på vinnernettstedene, men The Cloud Apprecitiation Society peker seg i hvert fall ut som både et rart og morsomt nettsted ved første øyekast. Dessuten virker det som en artig idé (eller gjør det det?) å blogge om sine forsøk på å nå fram til et utvalg på 500 kjendiser, som Julian Segal gjør i Greeting the 500.

Oppdatering 3.2. 2006:
Nettstedet The Leaky Cauldron (et Harry Potter-fan-nettsted) ble av folket kåret til beste nettsted, dvs. tildelt publikumsprisen People’s Choice 2005. Dette er blant annet omtalt på dagbladet.no i dag.

Yahoo! satser på podcast-oversikt

Denne uken lanserte Yahoo! en ny Internett-tjeneste, kalt Yahoo! Podcasts. Målet er å hjelpe nettbrukerne å finne fram i jungelen av podcaster. Dette ser ikke ut til å være en ren søketjeneste, blant annet fordi de har lagt inn «menneskelige» faktorer som mulighet til å gi karakterer og kommentarer til podcastene. I tillegg er det meningen at podcaster etter hvert også dukke opp i andre Yahoo!-søk der dette er relevant, på linje med at f.eks. blogger nå kommer fram i trefflistene.

Tjenesten er foreløpig bare på betastadiet, men etter å ha gjort noen søk og tittet litt rundt ser det jo ut til å fungere ganske bra.