Hvorfor RSS gir deg en bedre nettopplevelse

RSS-ikonRSS – ofte oversatt til nyhetsstrøm pÃ¥ norsk – har revolusjonert mÃ¥ten jeg bruker internett pÃ¥. Før jeg for et par Ã¥r siden ble klar over hvilke muligheter bruk av RSS gir meg, brukte jeg for eksempel mye tid pÃ¥ selv Ã¥ oppsøke nettsteder for Ã¥ se etter oppdateringer. RSS har snudd dette bildet helt rundt: Oppdateringene kommer direkte til meg, i stedet for at jeg bruker tid pÃ¥ for eksempel Ã¥ lete rundt pÃ¥ favorittnettstedene mine, gjøre faste søk om og om igjen eller finne ut om en ny episode av en podcast er publisert. Og jeg oppdager stadig vekk nye mÃ¥ter Ã¥ bruke RSS pÃ¥.

PÃ¥ tross av at dette har revolusjonert internettbruken for mange, er RSS’ mange gode sider fremdeles ukjent for flertallet av nettbrukerne. Hvis du ikke helt vet hva RSS er, men er nysgjerrig pÃ¥ om du bør ta det i bruk, kan videoen nedenfor være en grei introduksjon:

Videoen ovenfor krever at du har flash installert på maskinen, men den er tilgjengelig i en rekke andre videoformater via nettstedet Blip.tv. Videoen finnes faktisk også med norsk teksting.

Det amerikanske konsulentfirmaet CommonCraft står for øvrig bak denne videoen.

Oppdatering 12. juli kl 1135:

Versjonen med norsk teksting nevnt ovenfor, er oversatt av NetLife Researchs Are Halland. Videoen er dermed gammelt nytt i den norske bloggsfæren… (men se den gjerne i dag likevel!)

Nyhetsstrømmer (RSS) skaper ny informasjonskløft

Utbredelsen og bruken av nyhetsstrømmer (RSS) har skapt en ny digital informasjonskløft. Det er fremdeles relativt få som har tatt i bruk nyhetsstrømmer i søk etter informasjon, nyheter og oppdateringer, og til kommunikasjon på internett. Det er derfor oppstått en kløft mellom de som skjønner hva nyhetsstrømmer er og som bruker det aktivt, og de mange som ikke gjør det. Dette mener Fons Tunistra, som blogger for Poynter Onlines E-Media Tidbits.

Grunnlaget for påstanden om at nyhetsstrømmer har skapt en ny informasjonskløft, er basert på kurs og forelesninger Tunistra selv har holdt ulike steder i verden. Basert på egne erfaringer mener han blant annet at vi europeere er dårligst til å bruke nyhetsstrømmer, mens det står bedre til i USA og Asia.

Jeg er enig med ham i at det sannsynligvis finnes en informasjonskløft når det gjelder bruk og forståelse av nyhetsstrømmer, selv om mange nettbrukere helt sikkert sover godt om natta uten å vite noe om det. Påstanden hans om at Europa henger etter på bruk av nyhetsstrømmer, holder dog ikke mål. Datamaterialet han støtter seg til er hvor mange som abonnerer på hans nyhetsstrømmer via nyhetsstrømtjenesten Bloglines, som riktignok i 2005 hadde ca. 10 prosent av nyhetsstrømmarkedet. Som bevis trekker han blant annet fram at det kun er tre abonnenter på en nederlandskspråklig nyhetsstrøm han står bak. Dette er et tynt grunnlag det ikke går an å trekke slike konklusjoner fra.

Hvis du er nysgjerrig på hva nyhetsstrømmer (RSS) er, har f.eks. BBC skrevet en god og lettfattelig forklaring, som du finner lenke til i min bloggpost RSS for folk flest fra januar i år.

Via Mandag morgen etterretninger.

RSS for folk flest

BBC prøver å gjøre en innsats for å få flere til å bli kjent med hva RSS er og hvorfor de kan ha glede av å bruke det. I BBCs Feed Factory forklarer de RSS på en grundig måte, men med enkelt språk og med steg for steg-forklaringer. BBC gjør med dette igjen et forbilledlig arbeid på hvordan nettmediet kan utnyttes positivt og være inkluderende for et bredt spekter av brukere. Det finnes selvsagt mange nettsider med brukbare RSS-forklaringer, men når en stor aktør som BBC igangsetter dette, vil det raskt kunne føre til at flere brukere åpner øynene for fordelene med å ta i bruk RSS.

Eksempelet fra BBC er vel og bra for engelsksprÃ¥klige nettbrukere, men her hjemme har blant andre blogger i1277 tatt opp diskusjonen om hva RSS bør hete og hvordan det enkelt kan forklares pÃ¥ norsk. Svenskene kaller RSS-feeder for flöder, og det er om ikke annet et tappert forsøk pÃ¥ Ã¥ skape et brukelig begrep. Eksempler pÃ¥ norske RSS-forklaringer finner du blant annet hos Dagbladet, NRK og VG. Ingen av disse forklaringene egner seg til Ã¥ rekruttere spesielt mange nye brukere, sÃ¥ her er det flere som kan lære av BBC og gjøre et nytt forsøk pÃ¥ Ã¥ forklare fordelene med RSS for de mange som ennÃ¥ ikke har tatt det i bruk. For ikke Ã¥ kaste alt for mange stein i dette glasshuset, tar jeg med en forklaring om RSS jeg selv har skrevet. Sett i lys av BBCs forklaring, mÃ¥ nok ogsÃ¥ jeg vurdere Ã¥ foreta en ny runde med dette snart…

2004 blir RSS-Ã¥ret

Forbes.com mener 2004 kommer til Ã¥ bli RSS-Ã¥ret – «The Year of the RSS feed». RSS er basert pÃ¥ XML-standarden og er en mÃ¥te raskt Ã¥ finne nyheter fra de kildene du selv definerer. For Ã¥ fÃ¥ dette til Ã¥ fungere trenger du et eget program. Jeg har testet RSS Reader, og mÃ¥ si at RSS-teknologien fungerer fasinerende bra!