For øvrig er det for så vidt få overraskelser på lista, men jeg savner Technorati på en slik topp ti-liste over Web 2.0-produkter. Selv om Google er representert ved YouTube som de eier, er det mange av de andre produktene i Google-porteføljen som savnes på lista – eksempelvis Blogger.com, bloggverktøyet som har fått mye av æren for at blogging ble noe hvem som helst kan begynne med. Og Gmail, Google Docs & Spreadsheets, Google Maps – i det hele tatt…

Rev2.orgs topp ti-liste:

1. MySpace
2. YouTube
3. Facebook
4. Wikipedia
5. Bebo
6. Digg
7. Flickr
8. Netvibes
9. Del.icio.us
10. Meebo

Bebo kjenner jeg ikke til blant disse ti, men ellers er det stort sett «logiske» produkter å finne på denne lista. Jeg vet ikke helt om Meebo nødvendigvis har noe å gjøre i et såpass godt selskap som dette, men ellers finner jeg jo tre av mine Web 2.0-favoritter på lista – Wikipedia, Flickr og del.icio.us. I tillegg bruker jeg mye i Google-porteføljen, har Bloglines som startside i nettleseren og finner mye interessant ved hjelp av Technorati.

Via Guardian Technology blog.

Begrepet «wiki» brukes nå om et nettsted hvor brukerne lett kan publisere nytt innhold og redigere eksisterende innhold, vanligvis uten hindringer. I en wiki kan brukerne som oftest fritt publisere, slette og endre innholdet på nettstedet, også innhold andre brukere har bidratt med. For å bidra, trenger brukerne kun internett-tilgang og en nettleser. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia, men wikier har etter hvert fått mange bruksområder i tillegg til det populære leksikonet hvem som helst kan redigere. For eksempel kan wikier være nyttige som samarbeidsverktøy i virksomheter, til faglig samarbeid mellom ulike deltakere på ulike steder eller som en dynamisk intranettløsning.

Opprinnelig er ordet «wiki» et hawaiisk uttrykk som betyr «rask», men ble introdusert som et nytt begrep av it-utvikler Ward Cunningham i 1995 i forbindelse med utviklingen av et nettbasert samarbeidsverktøy som fikk navnet WikiWikiWeb – altså et verktøy likt det vi nå kjenner som en wiki.

Og da er det naturlig å spørre seg, blir wiki noen gang inntatt i det norske språket?

«Et nettleksikon skrevet av hvem som helst, der hvem som helst kan rette oppføringer som ikke er gode nok. I teorien skal oppføringene bygges ut og slipes til helt til de er både innholdsrike og presise. Men fungerer det slik i praksis? Hvordan er Wikipedia egentlig som kunnskapskilde?»
Forskning.no 07.12.2005

For å finne ut mer om dette har de snakket med tre fagfolk som skulle se på egne fagfelter i Wikipedia. De er – ikke overraskende – noe delte i synet på hvor bra nettleksikonet egentlig er. Forskning.no har også en kommentarartikkel om emnet.

Jeg synes dette er interessant lesing, og det blir trukket fram flere gode poenger i artiklene som mange nettbrukere kan ha nytte av å tenke litt over. Det er f.eks. fare for at Wikipedia ukritisk brukes som kilde i oppgaveskriving på skolen og på høgskole eller universitet, eller av media som også er tilfellet i økende grad.

Denne diskusjonen snevrer seg uansett inn til at du må tenke på akkurat samme måte når du bruker Wikipedia som kilde som du må gjøre med internettkilder generelt: Sjekk kildene dine godt og sammenlign med flere kilder før du tar noe for god fisk. Hvis du f.eks. leser i Wikipedia at en statsleder har en pedofilidom bak seg, bør du med andre ord tenke at «dette høres kanskje ikke helt logisk ut». Dermed sjekker du opplysningene opp mot andre kilder før du konkluderer med noe som helst. Og da vil du utvilsomt få mye glede og nytte ut av Wikipedia!

• Wikipedia, the free encyclopedia (engelsk)
• Wikipedia, den frie encyklopedi (bokmål)
• Wikipedia – det frie oppslagsverket (nynorsk)

Det er for øvrig ett og annet å hente ved å se i kommentarene nedenfor bloggposten også.