Wikipedia – viktigere enn du tror

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Sjekker du Google og andre søkemotorer jevnlig for å se hva du finner om virksomheten, bransjen, fagfeltet og andre relevante søkeord?

Jeg håper virksomhetens nettsted er første treff når du søker spesifikt på virksomhetens navn eller nettadresse, men hvordan ser det ut når du gjør andre relevante søk? Sannsynlighen er stor for at treff fra nettleksikonet Wikipedia innehar en av de tre første plassene.

Topp tre regjerer i søk

Analyser av Google-søk viser at 30 til 40 prosent av brukerne velger det første ikke-betalte søketreffet. Tallene faller betraktelig for plassene bak, med rundt 13 prosent av brukerne som velger andre søketreff og 10 prosent tredje. Plassene deretter blir mer eller mindre oversett av brukerne, og nesten ingen velger å bla videre til neste side i søketreffet.

Vend blikket mot Wikipedia

Kommunikatører generelt og kanskje konsulenter spesielt er opptatt av sosiale mediers betydning for markedsføring og dialog. Facebook og Twitter er blant nettjenestene som får suverent mest oppmerksomhet for tiden, selv om disse ikke nødvendigvis er de viktigste arenaene for akkurat din virksomhet. For eksempel antyder en studie av ettordssøk på 1 000 tilfeldige substantiv i den britiske versjonen av Google, at Wikipedia-innhold er på første treffside i opp mot 99 prosent av søkene.

Som tallene ovenfor antyder, bør du ikke glemme eller undervurdere Wikipedias betydning i weblandskapet.

Med andre ord, Wikipedia er en viktig arena for din virksomhet og bransjen eller fagfeltet du opererer i. Det er dessuten bare å innse at brukerne kanskje heller ikke velger nettstedet ditt i det hele tatt når de er på jakt etter informasjon om det du driver med. Og det på tross av at du så inderlig vet at virksomheten din er ledende på området i Norge.

– Organisasjonen din er ikke universets midtpunkt! Brukeren er universets midtpunkt.
Gerry McGovern (2006)

Når det gjelder nettleksikon i norsk kontekst, bør du følge med på relevante oppslag i Store norske leksikon også. Det er muligens ikke like kjent at Store norske leksikon inviterer til brukermedvirkning og tilbakemelding, men du bør definitivt undersøke om virksomheten din har noe å bidra med her også.

Slik går du fram

Så hva gjør du hvis du til nå ikke i stor nok grad har behandlet Wikipedia som en viktig kommunikasjonskanal? Arranger en intern dugnad!

For å lykkes gjelder det å gjøre tiltaket så enkelt som mulig. Lag en oversikt over innholdet du i første omgang anser som mest viktig for målgruppen og virksomheten. Artikler som du mener inneholder feilopplysninger som er potensielt skadelig for omdømmet, bør du sette øverst på prioriteringslista.

Beskriv i korte trekk hvordan du redigerer og oppretter nytt innhold, og legg ved informasjon om anbefalt praksis og Wikipedias retningslinjer. Tips om nyttige verktøy som Google Translator Toolkit, som vil være til god hjelp når du oversetter Wikipedia-artikler til norsk. Framhev gjerne noen enkle «Do’s» og «Don’ts», og kanskje lager du en enkel videosnutt som viser hvordan?

Bruk intranett og andre egnede kanaler for å markedsføre dugnaden internt, og kontakt utvalgte fagpersoner du vet innehar viktig kunnskap. Kanskje du kan lokke med heder og ære på neste julebord til den mest aktive interne bidragsyteren?

Selv om det er fullt mulig å redigere anonymt, anbefaler jeg at du registrerer et brukernavn og skriver under fullt navn, spesielt hvis du skriver på vegne av en arbeidsgiver. En slik policy sikrer åpenhet og etterprøvbarhet, spesielt med tanke på artikler med en aktiv diskusjon rundt innholdet.

Leksikondugnad nytter

Et eksempel på en slik Wikipedia-dugnad ble startet i regi av mitt arbeidssted Helsebiblioteket.no i 2008. Emnebibliotek psykisk helse rekrutterte fagfolk til å forbedre et utvalg artikler om psykisk helse og rus.

Effekten lot ikke vente på seg. Bruken av artiklene ble nær doblet fra august 2008 til januar 2009.

I 2009 fikk en gruppe stipendiater ved Universitetet i Bergen formidlingspoeng for å skrive i Wikipedia.

I skrivende stund er det mer enn 325 000 artikler i bokmålsutgaven av Wikipedia, 77 000 i nynorskversjonen og litt over 4 000 i den samiske. I motsetning til de pent brukte leksikonene du hadde i bokhylla da Wikipedia så dagens lys for 11 år siden, er det plass til «ubegrenset» med innhold i nettleksikonene.

Hva med deg?

Skjermbilde fra oppslaget om informasjon og samfunnskontakt i bokmålsversjonen av Wikipedia 9.3.2012.

I tillegg til artikler som er interessante for arbeidsgiveren din, inneholder nettleksikonet sannsynligvis mye du har personlig innsikt i. Et Wikipedia-søk relatert til for eksempel kommunikasjonsfaget og -bransjen gir treff av heller ymse kvalitet.

Kanskje det er akkurat deg (og deg) som sitter inne med kunnskap som raskt kan heve kvaliteten på oppslaget om informasjon og samfunnskontakt? Eller har du særlig innsikt i krisekommunikasjon eller samfunnsansvar?

Hvem vet, med gode oppslag relatert til kommunikasjon og PR i Wikipedia, kan vi kanskje forvente mer kunnskap om faget og bransjen blant norske journalister også?

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

De ti mest vellykkede Web 2.0-produktene?

Web 2.0-kartI bloggen Rev2.org lister Sid Yadav opp det han mener er de ti mest vellykkede Web 2.0-produktene. Kriteriene for å kunne havne på lista er at virksomheten må være nyopprettet (dvs. i løpet av de siste åra) og at virksomheten generelt blir sett på som et Web 2.0-selskap. Kravet om at virksomheten må være noenlunde nyopprettet, ekskluderer dermed blant annet et av de virkelig store lokomotivene innen Web 2.0, Google.

For øvrig er det for sÃ¥ vidt fÃ¥ overraskelser pÃ¥ lista, men jeg savner Technorati pÃ¥ en slik topp ti-liste over Web 2.0-produkter. Selv om Google er representert ved YouTube som de eier, er det mange av de andre produktene i Google-porteføljen som savnes pÃ¥ lista – eksempelvis Blogger.com, bloggverktøyet som har fÃ¥tt mye av æren for at blogging ble noe hvem som helst kan begynne med. Og Gmail, Google Docs & Spreadsheets, Google Maps – i det hele tatt…

Rev2.orgs topp ti-liste:

  1. MySpace
  2. YouTube
  3. Facebook
  4. Wikipedia
  5. Bebo
  6. Digg
  7. Flickr
  8. Netvibes
  9. Del.icio.us
  10. Meebo

Bebo kjenner jeg ikke til blant disse ti, men ellers er det stort sett «logiske» produkter Ã¥ finne pÃ¥ denne lista. Jeg vet ikke helt om Meebo nødvendigvis har noe Ã¥ gjøre i et sÃ¥pass godt selskap som dette, men ellers finner jeg jo tre av mine Web 2.0-favoritter pÃ¥ lista – Wikipedia, Flickr og del.icio.us. I tillegg bruker jeg mye i Google-porteføljen, har Bloglines som startside i nettleseren og finner mye interessant ved hjelp av Technorati.

Via Guardian Technology blog.

Wiki offisielt inntatt i det engelske språket

Wikipedia-logo15. mars ble ordet «wiki» inntatt i prestisjetunge Oxford English Dictionary og er dermed endelig godkjent som et offisielt engelsk ord.

Begrepet «wiki» brukes nå om et nettsted hvor brukerne lett kan publisere nytt innhold og redigere eksisterende innhold, vanligvis uten hindringer. I en wiki kan brukerne som oftest fritt publisere, slette og endre innholdet på nettstedet, også innhold andre brukere har bidratt med. For å bidra, trenger brukerne kun internett-tilgang og en nettleser. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia, men wikier har etter hvert fått mange bruksområder i tillegg til det populære leksikonet hvem som helst kan redigere. For eksempel kan wikier være nyttige som samarbeidsverktøy i virksomheter, til faglig samarbeid mellom ulike deltakere på ulike steder eller som en dynamisk intranettløsning.

Opprinnelig er ordet «wiki» et hawaiisk uttrykk som betyr «rask», men ble introdusert som et nytt begrep av it-utvikler Ward Cunningham i 1995 i forbindelse med utviklingen av et nettbasert samarbeidsverktøy som fikk navnet WikiWikiWeb – altsÃ¥ et verktøy likt det vi nÃ¥ kjenner som en wiki.

Og da er det naturlig å spørre seg, blir wiki noen gang inntatt i det norske språket?

Stoler du på Wikipedia?

Forskning.no har en interessant artikkel der de stiller spørsmål om vi kan stole på nettleksikonet Wikipedia.

«Et nettleksikon skrevet av hvem som helst, der hvem som helst kan rette oppføringer som ikke er gode nok. I teorien skal oppføringene bygges ut og slipes til helt til de er både innholdsrike og presise. Men fungerer det slik i praksis? Hvordan er Wikipedia egentlig som kunnskapskilde?»
Forskning.no 07.12.2005

For ̴ finne ut mer om dette har de snakket med tre fagfolk som skulle se p̴ egne fagfelter i Wikipedia. De er Рikke overraskende Рnoe delte i synet p̴ hvor bra nettleksikonet egentlig er. Forskning.no har ogs̴ en kommentarartikkel om emnet.

Jeg synes dette er interessant lesing, og det blir trukket fram flere gode poenger i artiklene som mange nettbrukere kan ha nytte av å tenke litt over. Det er f.eks. fare for at Wikipedia ukritisk brukes som kilde i oppgaveskriving på skolen og på høgskole eller universitet, eller av media som også er tilfellet i økende grad.

Denne diskusjonen snevrer seg uansett inn til at du må tenke på akkurat samme måte når du bruker Wikipedia som kilde som du må gjøre med internettkilder generelt: Sjekk kildene dine godt og sammenlign med flere kilder før du tar noe for god fisk. Hvis du f.eks. leser i Wikipedia at en statsleder har en pedofilidom bak seg, bør du med andre ord tenke at «dette høres kanskje ikke helt logisk ut». Dermed sjekker du opplysningene opp mot andre kilder før du konkluderer med noe som helst. Og da vil du utvilsomt få mye glede og nytte ut av Wikipedia!

Utnytt Wikipedia bedre

Steve Rubel har laget en liste med 10 triks for hvordan du kan utnytte Wikipedia bedre. Ikke alle tipsene er like nyttige hvis du allerede har brukt Wikipedia en stund, men jeg lærte et par nye triks av listen. Det at jeg kan søke på «Ajax-måten» var både nytt og nyttig (tips nr. 3). Det som skjer her er at Wikipedia kommer med søkeforslag mens du skriver, noe som gjør at du kan få raskere fram det du er ute etter. Stilig. Det var nytt for meg at også Google har slik funksjonalitet.

Det er for øvrig ett og annet å hente ved å se i kommentarene nedenfor bloggposten også.