Lær Web 2.0 på egenhånd

Web 2.0-kartHelene Blowers ved det offentlige biblioteket i Charlotte og Mecklenburg County i USA har utviklet det nettbaserte opplegget Learning 2.0 for å lære opp bibliotekarer i ny teknologi generelt og Web 2.0 spesielt. Opplegget er lagt opp med sterk vekt på egenaktivitet og at deltakerne i løpet av kurset gjennom egne aktiviteter selv skal oppdage hva Web 2.0 er. Det er for øvrig ingen grunn til at du skal føle deg ekskludert selv om du ikke er bibliotekar, for opplegget passer for alle som er interessert i å finne ut hva som ligger bak Web 2.0-hypen.

Kursopplegget er bygd opp med 23 leksjoner som er ment å gå over ni uker, hvor første leksjon begynner med det helt grunnleggende innen Web 2.0 – lese blogger. Utover i kurset skal du deretter blant annet sette opp en egen blogg, lære bruk av nyhetsstrømmer (RSS-feeder), utforske bildedelingstjenesten Flickr og lære om tagging og folksonomier gjennom bruk av den sosiale bokmerkingstjenesten del.icio.us. Du skal også bidra i en wiki, prøve ut podcaster og bruke videodelingstjenester som YouTube. Og i løpet av hele kurset skal du selvsagt skrive om det du gjør i bloggen du opprettet i en av kursets første leksjoner.

Opplegget ble som nevnt opprinnelig utviklet for biblioteket i Charlotte og Mecklenburg County, men flere og flere bibliotek har tatt i bruk kursopplegget selv eller har tilpasset det til egne behov. Fordi opplegget er lisensiert under en Creative Commons-lisens kan derfor norske bibliotek eller andre virksomheter fritt bruke eller tilpasse opplegget til eget, ikke-kommersielt bruk – eksempelvis til internopplæring.

«The last thing we want is for people to come into our libraries and ask about Flickr or Second Life and be met with a blank look.»
Christine MacKensie, regionsbiblioteket i Yarra Plenty, Melbourne, Australia (Wired.com 29.03.2007)

Wiki offisielt inntatt i det engelske språket

Wikipedia-logo15. mars ble ordet «wiki» inntatt i prestisjetunge Oxford English Dictionary og er dermed endelig godkjent som et offisielt engelsk ord.

Begrepet «wiki» brukes nå om et nettsted hvor brukerne lett kan publisere nytt innhold og redigere eksisterende innhold, vanligvis uten hindringer. I en wiki kan brukerne som oftest fritt publisere, slette og endre innholdet på nettstedet, også innhold andre brukere har bidratt med. For å bidra, trenger brukerne kun internett-tilgang og en nettleser. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia, men wikier har etter hvert fått mange bruksområder i tillegg til det populære leksikonet hvem som helst kan redigere. For eksempel kan wikier være nyttige som samarbeidsverktøy i virksomheter, til faglig samarbeid mellom ulike deltakere på ulike steder eller som en dynamisk intranettløsning.

Opprinnelig er ordet «wiki» et hawaiisk uttrykk som betyr «rask», men ble introdusert som et nytt begrep av it-utvikler Ward Cunningham i 1995 i forbindelse med utviklingen av et nettbasert samarbeidsverktøy som fikk navnet WikiWikiWeb – altså et verktøy likt det vi nå kjenner som en wiki.

Og da er det naturlig å spørre seg, blir wiki noen gang inntatt i det norske språket?

Stoler du på Wikipedia?

Forskning.no har en interessant artikkel der de stiller spørsmål om vi kan stole på nettleksikonet Wikipedia.

«Et nettleksikon skrevet av hvem som helst, der hvem som helst kan rette oppføringer som ikke er gode nok. I teorien skal oppføringene bygges ut og slipes til helt til de er både innholdsrike og presise. Men fungerer det slik i praksis? Hvordan er Wikipedia egentlig som kunnskapskilde?»
Forskning.no 07.12.2005

For å finne ut mer om dette har de snakket med tre fagfolk som skulle se på egne fagfelter i Wikipedia. De er – ikke overraskende – noe delte i synet på hvor bra nettleksikonet egentlig er. Forskning.no har også en kommentarartikkel om emnet.

Jeg synes dette er interessant lesing, og det blir trukket fram flere gode poenger i artiklene som mange nettbrukere kan ha nytte av å tenke litt over. Det er f.eks. fare for at Wikipedia ukritisk brukes som kilde i oppgaveskriving på skolen og på høgskole eller universitet, eller av media som også er tilfellet i økende grad.

Denne diskusjonen snevrer seg uansett inn til at du må tenke på akkurat samme måte når du bruker Wikipedia som kilde som du må gjøre med internettkilder generelt: Sjekk kildene dine godt og sammenlign med flere kilder før du tar noe for god fisk. Hvis du f.eks. leser i Wikipedia at en statsleder har en pedofilidom bak seg, bør du med andre ord tenke at «dette høres kanskje ikke helt logisk ut». Dermed sjekker du opplysningene opp mot andre kilder før du konkluderer med noe som helst. Og da vil du utvilsomt få mye glede og nytte ut av Wikipedia!

Utnytt Wikipedia bedre

Steve Rubel har laget en liste med 10 triks for hvordan du kan utnytte Wikipedia bedre. Ikke alle tipsene er like nyttige hvis du allerede har brukt Wikipedia en stund, men jeg lærte et par nye triks av listen. Det at jeg kan søke på «Ajax-måten» var både nytt og nyttig (tips nr. 3). Det som skjer her er at Wikipedia kommer med søkeforslag mens du skriver, noe som gjør at du kan få raskere fram det du er ute etter. Stilig. Det var nytt for meg at også Google har slik funksjonalitet.

Det er for øvrig ett og annet å hente ved å se i kommentarene nedenfor bloggposten også.