The video has a simplistic approach to facts and statistics concerning the rapidly changing media landscape. It seems that the facts and figures might be from a US perspective, but in my opinion you’ll nevertheless learn interesting facts about the online world as it is right now, such as:

• Web users in the US have access to 1 trillion web pages
• Myspace, Facebook, and YouTube collectively get 250 million unique visitors per month. None of these sites existed 6 years ago.
• Wikipedia launched in 2001. It now features over 13 million articles in more than 200 languages.
• 90 % of the 200 billion emails sent every day are spam.

The Did You Know 4.0 video’s developed for The Economist’s Media Convergence Forum on October 20th and 21st.

©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

• Bekymringsbrukeren (Concerned)
• Dårlig tid-brukeren (Time Starved)
• Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
• Jobbrukeren (Business)
• Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
• Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
• Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Spørsmålet er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor, som har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som presenterte hvilke tanker de har om temaet. Departementets sosiale medier-gruppe har blant annet en blogg, der temaet sosiale medier i offentlig sektor diskuteres.

Sosiale medier er en holdning, ikke en teknologi.
Kjell Brataas, Nærings- og handelsdepartementet

Look to Britain

Brataas viet mest tid i sitt innlegg på gruppas inspirasjonskilder innen offentlig sektor internasjonalt. Han trakk spesielt fram den britiske regjeringens bruk av sosiale medier, som statsministerens tilstedeværelse på Twitter er et eksempel på. De som arbeider for regjeringen har frihet til å prøve og feile litt, og policyen de skal følge er enkel: tenk gjennom om det du gjør kan skade statsministeren. Hvis ikke, kan du gjerne prøve det ut og for eksempel lansere en betaversjon.

Andre interessante britiske eksempler er muligheten til å møte og stille videospørsmål til statsminister Gordon Brown på YouTube, og på nettstedet TweetMinister kan du følge britiske politikeres tvitring samlet på ett sted.

EU Tube og Obama-effekten

Gruppa har også vært på studietur til Brüssel for å se hva EU-systemet gjør innen sosiale medier, og har blant annet sett på den europeiske unionens YouTube-kanal EU Tube og bloggen til europakommisjonens Margot Wallström. Brataas og kompani har selvsagt også latt seg imponere av Barack Obamas bruk av sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Brataas kalte til og med Obama en drivkraft for utbredelsen av sosiale medier.

Hva bør offentlig sektor gjøre?

Dagens spørsmål er altså hvilke muligheter kommunikatører i offentlig sektor har. Ifølge Kjell Brataas vil sosiale medier uansett kun være et tillegg til eksisterende kanaler som Regjeringen.no.

Brataas anbefaler:

• Være til stede der folk er
• Bruke eksisterende løsninger, departementene skal ikke lage et eget Facebook
• Lytte til samtalen i sosiale medier er en god start

Gruppa har også diskutert spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal forholde seg til kravet om journalføring og innsynskrav. Skal for eksempel Twitter-meldinger journalføres på linje med annen offentlig korrespondanse? Det er definitivt et aktuelt og interessant spørsmål – som offentlige kommunikatører må finne ut av raskt.

Oppdatering 8. mai 2009
Brataas’ presentasjon tilgjengelig via SlideShare:

Etter dette lurer jeg likevel på hva departementene egentlig har gjort så langt? Jeg synes ikke det kom fram i særlig grad i Brataas’ innlegg i dag, men det kommer kanskje en rapport eller en konklusjon fra gruppa snart?

Kineser i twittersfæren

Etter Brataas’ innlegg kom Jan Omdahl, journalist i Dagbladet.no med nye medier som hovedfelt, med sine synspunkter på hvordan offentlig sektor kan forholde seg til sosiale medier. Han sjokkerte muligens de rundt 130 kommunikatørene i salen ved ikke å bruke en PowerPoint-presentasjon, men han greide nok fint å holde på oppmerksomheten vår likevel…

Omdahl snakket mest om Twitter, som flere og flere fatter interesse for. Han mener at profesjonelle virksomheter som oftest er veldig annerledes i formen enn vanlige folk på Twitter. Han beskrev virksomheters tilstedeværelse på Twitter med at «det av og til føles som at noen kommer inn i rommet vi er i og snakker kinesisk». Det er med andre ord vanskelig å treffe riktig, ha det sosiale mediets «musikalitet» under huden.

Omdahls råd til offentlige virksomheter i sosiale medier:

• Vær som de andre, snakk som de andre
• Gi av deg selv, vær personlig
• Still gode spørsmål
• Lenk til interessant stoff, ikke bare eget

Spørsmålet er ikke hva Twitter kan gjøre for deg. Spørsmålet er hva du kan gjøre for Twitter.
Jan Omdahl, Dagbladet.no

Les også: innlegg på Twitter om dagens medlemsmøte

Ma.gnolia oppsummerer selv hva de jobber med i forbindelse med nettstedskollapsen på eget nettsted, samt via deres Twitter-konto. De har blant annet fått på plass flere gjenopprettingsverktøy, som gjør at du kanskje kan redde en del av bokmerkene du hadde lagret i tjenesten. Det er også kommet en videopodcast med Ma.gnolias Larry Halff, hvor han åpent forteller hva som skjedde. Jeg må innrømme jeg kun har sett det første minuttet av videoen, for edb-interessen min stikker ikke så dypt at jeg setter meg ned og ser en 25-minutters video med detaljer om hva som har gått galt og hva vi kan lære av denne Ma.gnolia-kollapsen. Men for dem som er interessert, kan det virke som denne videopodcasten gir et interessant innblikk og nyttig lærdom. Uansett synes jeg det er positivt at de legger seg flat og deler av sine erfaringer på denne måten.

Ut fra de mange kommentarene jeg har skummet gjennom i ymse nettkanaler som blant annet twittersfæren, virker det som at brukerne er delt i to leire. Den ene gruppen gir Ma.gnolia skryt og støtte fordi de prøver å redde bokmerkene deres og fordi de er åpne om det de prøver å gjøre, den andre gruppen er sure fordi de mener Ma.gnolia har gjort en for dårlig jobb i forkant av kollapsen. Personlig er jeg mest misfornøyd med at det er lenge siden jeg har husket å sikkerhetskopiere bokmerkene mine fra Ma.gnolia-nettstedet. Det er tross alt snakk om en gratistjeneste og du må derfor alltid huske på å ta back up av innhold du vil beholde med jevne mellomrom. Det er en enkel tommelfingerregel (som tydeligvis er lett å glemme).

Gjennom gjenopprettingsverktøyene nevnt ovenfor har jeg heldigvis greid å redde en del av bokmerkene jeg hadde lagret hos Ma.gnolia. Dessverre har jeg ingen anelse om hvor mange jeg eventuelt har mistet, men er fornøyd med at jeg tross alt ikke har mistet rubbel og bit. Jeg har nå rømt tilbake til gode, gamle Delicious, hvor mine sosiale bokmerker for øvrig hadde sitt hjem før jeg oppdaget Ma.gnolia. Vi får se om jeg framover husker å laste ned en back up av Delicious-bokmerkene mine av og til. Note to self, et cetera.

The official conference programme actually starts Tuesday, but I’ll start the week by attending a workshop Monday afternoon called «How to make Web 2.0 work». I definetely look forward to starting the conference by attending the workshop, which looks into which Web 2.0 applications are used in the workplace. In this session I hope we’ll look into real-life examples that shows how Web 2.0 can be used with success in the workplace, and examples on what not to do will obviously also be of interest.

The conference programme Tuesday is packed with different lectures, as is Wednesday and Thursday. I’ll go for a mix of topics, but it seems like I’ll be a bit «2.0′ed» when the conference closes Thursday afternoon. Apart from the Web 2.0 stuff, I’ll try to look into some Open Access and web search related issues, as well as attending sessions on intranet management and the semantic web.

What do people think of Online Information 2008?

Find out what other social media users on the web says about the conference in real time:

• Google Blog Search
• Technorati Blog Search
• Twitter
• Flickr

Note: the searches above uses the official conference tag «OnlineInfo08»

Sosiale medier

Undersøkelsen er besvart av 863 norske kommunikatører og er et samarbeid mellom Sermo Consulting, Kommunikasjonsforeningen og Research International. Sermos Marius Eriksen og Thomas Tangen presenterte undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus 20. november, hvor undertegnede var til stede i den fullbookede salen.

Eget nettsted viktigst

Undersøkelsen viser at kommunikasjonskanalen som er suverent mest brukt av norske kommunikatører, er virksomhetens eget nettsted. Hele 91 prosent av respondentene har svart «eget nettsted» på spørsmålet om hvordan bedriften kommuniserer med de viktigste målgruppene i dag. Dette svaret er lett å si seg enig i, for nettstedet vil ofte være det første møtet du har med virksomheten og er derfor avgjørende for førsteinntrykket. Nettstedet er rett og slett virksomhetens ansikt utad.

Når det gjelder andre- og tredjeplassen blant kommunikasjonskanaler, er dette to kanaler jeg ikke hadde forventet skulle ligge såpass høyt på listen; (2) deltagelse på messer og (3) konferanser og annonser i avis. Avisannonser?! Hvorfor? Hvilken effekt mener norske kommunikatører de har av denne kanalen? Sosiale medier, derimot. er for eksempel per i dag bare den niende mest brukte kanalen. Jeg tror sosiale medier er kanaler flere vil tørre å teste ut framover, men tallene gir likevel et hint om at det kommer til å ta tid før sosiale medier og andre relevante nettkanaler (som ikke er ens eget nettsted) blir vurdert på lik linje med mer etablerte kommunikasjonskanaler.

Facebook brukes personlig

Som enkeltpersoner bruker norske kommunikatører derimot sosiale medier aktivt. For eksempel oppgir 31 prosent at de regelmessig benytter Facebook og selv bidrar med innhold på nettjenesten. Åtte prosent er aktive som brukere og bidragsytere i bloggsfæren, mens sju prosent bruker og bidrar på Wikipedia. Kommunikatørene ser først og fremst sosiale mediers potensiale på det private planet, for 57 prosent mener sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med venner og familie på. 47 prosent mener sosiale medier har et potensiale i markedsføring, mens bare 31 prosent ser for seg å bruke sosiale medier til å bli kjent med målgruppene, 18 prosent mener det er en fin måte å ha dialog med målgruppene på.

11 prosent av bedriftene bruker sosiale medier i stor eller ganske stor grad. Av disse er det under halvparten (46 prosent) som har innsikt i effekten bruk av sosiale medier har på produkter eller tjenester. Kun 18 prosent har en eller annen form for overvåkning av hva som skrives og menes om dem i sosiale medier. Norske kommunikatører kommer for øvrig ikke på noen virksomheter i Norge som har brukt sosiale medier som kommunikasjonskanal med hell. For eksempel er det bare to prosent som trekker fram Opera Software som en suksesshistorie om bruk av sosiale medier til markedsføring og dialog med de viktigste målgruppene.

Kom igang!

Med andre ord virker det som at tanken om sosiale medier som en seriøs kommunikasjonskanal trenger mer tid i den norske kommunikasjonsbransjen. Vi kan dermed ikke forvente å finne sosiale medier i kommunikatørens verktøykasse med det første, selv om for eksempel Barack Obamas bruk av internett og sosiale medier i presidentvalgkampen har fått mye oppmerksomhet og skryt i det siste.

Jeg prøver meg likevel på en liten oppfordring til slutt: Det er lov å prøve og feile! Hvis du vurderer om sosiale medier kan være nyttig for din kommunikasjonsvirksomhet, er det med andre ord bare å prøve seg fram. Hvis du ikke lykkes i én sosial nettjeneste, er det bare å vurdere om det kanskje er andre kanaler som heller er aktuelle for din virksomhet. I sosiale medier blir du nemlig kontinuerlig evaluert; opplever du for eksempel at det er ingen som bryr seg om deg, er det et klart tegn på at du er til stede i feil kanal eller gjør andre opplagte feil. Lykke til!

Lista er fritt oversatt av undertegnede.

1. Tilatelser
   Sosiale nettjenester gir deg muligheten til å kontrollere hvem du vil åpne opp tilgangen til og hvem som vil ha kontakt med deg. Derfor, ikke bløff nettverket ditt eller spam andre med voldsomme mengder oppdateringer – til slutt vil du kun oppnå å bli blokkert av andre brukere.
2. Relevans
   Ikke legg til hvem som helst som «venn» eller «kontakt». Begrens antallet til dem du for eksempel har felles interesser med, og send kun direktemeldinger og tilsvarende til de av kontaktene dine som kan ha interesse av det.
3. Relasjoner
   Det er en smule opplagt at sosiale medier handler om relasjoner og nettverksbygging. Relasjonsbygging begynner med en kontaktinvitasjon, det slutter ikke med det. Derfor, kommuniser med kontaktene dine.
4. Integritet
   Ikke utgi deg for å være noen annen enn den du er. Blir du avslørt som en annen enn den du er, forsvinner kontaktene dine før du vet ordet av det. Kontaktene dine har i utgangspunktet lagt deg til for å bli bedre kjent med deg.
5. Fokus
   Det er veldig lett å registrere seg og bli medlem av sosiale nettverkstjenester, men du får ikke mye ut av medlemskapet hvis du ikke legger en innsats i det. For eksempel bør du ha en oppdatert profil og kommunisere med andre brukere av tjenesten jevnlig. Har du for mange tjenester å holde styr på? Konsentrer deg om et lite antall tjenester som passer deg, fokuser innsatsen der og meld deg ut av de andre.
6. Skill mellom tjenestene
   Ulike tjenester har ulike fordeler og styrker. For eksempel passer LinkedIn best for karriererelatert nettverking, MySpace for å dele interessene dine, Digg for å dele (teknologi)nyheter.
7. Personlighet
   Sosiale nettverkstjenester handler om relasjoner mellom personer, ikke profiler. Ta i bruk mulighetene tjenesten har for at du skal kunne uttrykke deg. 
8. Gi av deg selv
   Du må gi for å få, er det noe som heter i den virkelige verden. Dette gjelder utrolig nok også sosiale medier. Hvis du for eksempel ønsker å bli anbefalt av andre på LinkedIn, skriv anbefalinger av andre. Vil du at andre skal følge Twitter-profilen din, følg andre.  
9. Gi noe av verdi
   For enhver sosial nettverkstjeneste er dette det viktigste punktet å huske. Gjør hva du kan for at for eksempel innleggene, oppdateringene, profilene og bokmerkene du deler er så verdifulle for andre som mulig. 

Det er mye fornuftig å lese ut av denne lista etter min mening. I jungelen av sosiale nettverkstjenester er det kanskje bare en liten håndfull du trenger å bry deg om, blant annet basert på interessene dine og hvor likesinnede befinner seg. Det gjelder med andre ord å finne ut hvilke som passer for deg og deretter legge inn tid og innsats i disse. Min erfaring er at du da vil få mye nytte og glede av de tjenestene du bestemmer deg for å konsentrere deg om.

Per i dag er jeg registrert i mange sosiale nettverkstjenester, men det er tross alt relativt få jeg har et aktivt forhold til. Hovedsakelig kan jeg oppsummere mitt sosiale nettverksliv ved at bloggen på sett og vis er «hjemstedet» mitt på nett. Ellers holder jeg blant annet litt liv i Facebook-profilen min, for her befinner fremdeles mange av mine venner og kjente seg fremdeles. Jeg bruker Ma.gnolia til sosial bokmerkedeling og cven er sånn passe oppdatert på LinkedIn. Jeg er også halvaktiv på Twitter, hvor jeg strengt tatt ikke helt har funnet formen ennå. Andre tjenester hvor jeg er registrert, har jeg enten bare vært innom for å forske litt eller har en passiv profil for tilgangens skyld. 

Hvilke sosiale nettverkstjenester konsentrerer du deg om? Har du en bevisst strategi for bruken av dem?

Det er mange gode vinnere blant disse 100, selv om jeg selvsagt ikke har hørt om absolutt alle og det er enda færre jeg har testet selv (alt for mange, dog). Jeg har plukket ut noen Web 2.0-tjenester jeg selv har testet og anbefaler av de 100 vinnerne, med lenke til Webwares omtale av tjenestene:

• Audio: Last.fm er en brukervennlig nettradiotjeneste som spiller musikk som ligner på musikken du allerede liker. Har også sosiale aspekter som seg hør og bør nå til dags, hvor du blant annet finner andre brukere som har lignende musikksmak som deg selv.
• Browsing: Firefox er blitt min foretrukne nettleser i jevn kamp med en annen Webware-vinner, Opera. iGoogle og Google Reader er også verdt å merke seg i denne kategorien, begge gode tjenester for blant annet å holde styr på RSS-strømmene dine.
• Commerce and events: Amazon.com er en fantastisk nettbutikk som har «alt», kanskje spesielt nå som dollarkursen er hyggelig sett med norske shopperøyne.
• Communication: Gmail er den beste gratis e-posttjenesten der ute og jeg har brukt denne til min privat-e-post siden de lanserte den lukkede betaversjonen for noen år siden. Meebo er en nettbasert tjeneste for direktemeldinger og støtter de vanligste chattjenestene som Gtalk, MSN og Yahoo! Messenger. Fungerer veldig bra, men jeg har begynt å bruke chatprogrammet Pidgin når jeg bruker egen pc.
• Productivity: Google Dokumenter er et nettbasert verktøy for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Fungerer spesielt bra i samskrivingsprosjekter, der to eller flere forfattere kan arbeide på samme dokument uavhengig av tid og sted.
• Publishing and photography: Bloggverktøyet WordPress trenger muligens ingen nærmere presentasjon, men kort oppsummert er jeg i hvert fall en meget fornøyd bruker. Flickr er den beste Web 2.0-fototjenesten jeg har prøvd og mikroblogging via Twitter er morsomt og har et større potensiale enn det ser ut til ved første øyekast.
• Search and reference: At Google er å finne blant vinnerne her, er ikke spesielt overraskende. Google Maps blir, slik jeg opplever det, bare bedre og bedre. Nettleksikonet Wikipedia er selvsagt også her, og den engelskspråklige versjonen inneholder det meste du måtte lure på.
• Social: Facebook var morsomt i begynnelsen, det vil si før applikasjonsinvasjonen var et faktum. Etter en mellomperiode der jeg holdt på å melde meg ut, er Facebook blitt litt ok igjen fordi jeg nå blant annet kan blokkere applikasjoner jeg ikke vil ha spam fra (altså alle).
• Utility and security: I denne kategorien har jeg faktisk ikke testet noen av tjenestene, men OpenID virker i hvert fall som en god idé som kan løse problemene vi nettbrukere har med et utall ulike innlogginger i et utall ulike nettjenester.
• Video:
  YouTube er fremdeles gøy og her finner du alt og litt til.

Har du noen favoritter blant de 100 utvalgte Web 2.0-tjenestene? Noe du savner? Av de 100 som hedres i denne kåringen, er det i hvert fall mange tjenester jeg forventet å se på ei slik liste. I kategorien «browsing» savner jeg RSS-leseren Bloglines, som i denne sammenhengen er en veldig sterk konkurrent til for eksempel nevnte Google Reader. Netvibes er også en tjeneste jeg savner, som blant denne typen tjenester etter min mening er enda bedre enn iGoogle.

Via Newsdesk PR 2.0.

Forsker og foreleser Kaye D. Sweetser ved universitetet i Georgia presenterte for eksempel interessante opplegg beregnet på kommunikasjonsstudenter. Hun gikk gjennom flere forslag til undervisningsopplegg og workshops, blant annet bruk av del.icio.us, hvordan følge med på konversasjonen i sosiale medier og bruk av Twitter. Til daglig underviser Sweetser kommunikasjonsstudenter, og forsker hovedsakelig på hvordan kommunikasjonsfaget kan tilpasse seg sosiale medier.

Jeg vet ikke hvor stor vekt som blir lagt på sosiale medier i de norske kommunikasjonsstudiene på Rena, i Volda og på BI anno 2008, men i USA ser de kommunikasjonsfaglige miljøene i hvert fall ut til å ta nettfenomene på alvor. Ideene som Edelman-seminaret trekker fram, vil også være nyttig å se på ved de norske kommunikasjonsutdanningene. Den nye nettvirkeligheten vil være høyaktuell å ha kjennskap til og kunnskap om for kommunikatører framover, og det bør også de som allerede arbeider innen feltet se nærmere på.

Les også: Web 2.0 for kommunikatører (fosseng.info 30.11.2007)

Twitter (engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.

Jeg har studert litt hva Twitter-medlemmer ser ut til å bruke tjenesten til, og det er mildt sagt veldig variert. Noen holder venner og kjente oppdatert om stort og smått, følger selv med på hva andre skriver og holder konversasjonen gående med sine kontakter. Enkelte firma og for eksempel konferanser har tatt det i bruk som en kommunikasjonskanal for å holde interesserte brukere oppdatert, og inviterer på den måten brukere til interaktiv konversasjon. Det mest kjente eksempelet akkurat nå, er kanskje de demokratiske presidentkandidatene Barack Obama og Hillary Clinton som bruker Twitter som en aktiv kommunikasjonskanal overfor velgerne.

Jeg har etter hvert blitt en halvaktiv kvitrer på Twitter jeg også, om ikke annet er det morsomt som en test. Tjenesten har definitivt et bra potensiale, blant annet fordi den er enkel uten mye unødvendig tullball rundt (les: Facebooks applikasjoner). Den er godt tilpasset mobile mennesker med mer og mer mobile nettvaner, en trend jeg tror vil øke framover. Twitter fungerer fint både på wap-telefoner og mer spreke mobilvarianter, og du kan oppdatere profilen din ved å sende en tekstmelding eller en e-post til Twitter, eller oppdatere via chattjenester som MSN og via datamaskinen på «normal» måte. Fra Norge kan du foreløpig bare sende tekstmeldinger til et britisk telefonnummer, så det blir interessant å se om noen av de norske mobilselskapene vil kaste seg på bølgen og tilby et norsk nummer vi kan tekste til.

Til hjelp for å forklare hva Twitter er, har Common Craft i dag lansert en video med en enkel forklaring på hvorfor Twitter er noe flere kan ha glede av:

Common Craft har tydeligvis spesialisert seg på enkle videoer som forklarer nettrelaterte tjenester og teknologier, blant annet RSS.

Oppdaget for øvrig denne videoen via frjohnsen på Twitter. Selvsagt.