Vet du hva de sier om deg?

Samtalen i sosiale medier går døgnet rundt og sannsynligheten er stor for at noen snakker om deg, det være seg virksomheten du jobber for, merkevaren, eller andre tema som er relevant.

Jeg og flere og flere med meg forventer dessuten at du er til stede på nett, svarer og følger opp henvendelser på linje med andre kommunikasjonskanaler. Jeg tar det (nesten) for gitt.

Start i dag

Hvis du ikke systematisk følger med på nettsamtalen i dag, er det ikke et sekund for tidlig å begynne nå.

I løpet av få minutters innsats kan du få en oversikt over hva folk sier om deg. Er nettbrukerne opptatt av det samme som ledelsen mener er viktig? Er folk positive, negative eller – muligens enda verre – likegyldige?

Du kan til og med oppdage at det ikke er noen, eller svært få der ute som snakker om deg. I så tilfelle er det sannsynligvis andre tiltak enn sosiale medier-overvåking du må prioritere først.

Hva vil du vite?

Hvordan kommer du i gang med å lytte til samtalen på nett? Og hva gjør du hvis du har lite – eller null – budsjett, eller er alene om kommunikasjonsansvaret?

Vet du hva du vil vite mer om, det vil si hvilke søkeord og begreper du vil følge med på, er det et godt sted å starte. Er noe av dette definert i den overordnede strategien, kommunikasjonsstrategien eller i forbindelse med tradisjonell medieovervåkning allerede? Det er også viktig å identifisere mer digitale søkeord som profilnavn i sosiale medier og relevante nettadresser.

Mangler du dette utgangspunktet, kan en intern idédugnad være nyttig.

Slik kommer du i gang

Har du ikke fulgt med på nettsamtalen i særlig grad før, er Twitter en god start. Årsaken er først og fremst at twitterbrukerne stort sett holder samtalen gående i all offentlighet. Du kan dermed sette i gang med overvåkningen her og nå, du trenger ikke en gang å være registrert som bruker.

Bruk Twitters søkefelt eller gå inn på søkesiden, skriv inn søkeordet/-ene og utfør søket. Er du registrert bruker kan du umiddelbart lagre søket i din profil eller abonnere på dette søket som en RSS-strøm. Søkene oppdateres automatisk i det øyeblikket noen nevner et av søkeordene dine.

Legg merke til at Twitters søk støtter bruk av søkeoperatorer som OR og AND. Et tenkt eksempel av relevans for Kommunikasjonsforeningen kan være dette: kommunikasjonsforeningen OR prprat OR komforeningen

Selv om du får oversikt over det som foregår uten å logge inn, vil jeg anbefale å være registrert bruker. En annen fordel med innlogging er listefunksjonen, hvor du kan bygge egne lister der du kan følge ekstra med på tvitrere du er spesielt interessert i.

Er Twitter spesielt viktig for deg, finnes det for øvrig et stort utvalg tjenester som lar deg følge med og analysere det meste relatert til twittersfæren.

Aktivitet på Facebook-sider

På Facebook er tilnærmingen en annen, blant annet fordi søkefunksjonen per i dag ikke er særlig god. Dette vil sannsynligvis bedre seg merkbart når Social Graph-søk rulles ut snart.

Administrerer du en Facebook-side, kan du bli varslet på e-post eller via RSS om aktiviteter på selve siden – slik som innlegg på veggen og kommentarer. Et eksempel på en tjeneste som gir deg noe av det samme er HyperAlerts. Denne norskutviklede tjenesten tilbyr e-postvarsling om aktivitet på Facebook-sider, men fordelen er at du også kan følge med på sider du ikke administrerer selv.

Systematisk tilnærming

For å komme et steg videre, lønner det seg å systematisere nettovervåkningen. Det finnes en rekke skreddersydde tjenester som lar deg følge med på nettsamtalen på Facebook, Twitter og andre tjenester. HootSuite har for eksempel nyttig grunnfunksjonalitet i gratisversjonen. Her følger du enkelt med på samtalen i flere sosiale medietjenester samtidig. I tillegg kan du publisere innhold til de samme nettjenestene – her og nå, eller tidspunkt fram i tid. HootSuite er dessuten tilrettelagt for deling med kolleger.

Sosiale medier-skrivebord

En annen måte å bygge opp et system for overvåking, er å opprette en egen arbeidsflate for sosiale medier – et «sosiale medier-skrivebord». Det kan du gjøre i nettbaserte gratistjenester som Google Reader eller Netvibes. Fordelen med dette er at du har mer kontroll over hva du vil vektlegge og hvordan du vil bygge det opp.

I Netvibes, som jeg bruker, legger du inn RSS- eller nettadresser til for eksempel Twitter-søk og Google Alerts manuelt, eller bruker et av de mange småprogrammene (widgets) som er innebygget i tjenesten. Mitt sosiale medier-skrivebord i Netvibes er hovedsakelig en miks av søk i relevante nettjenester og småprogrammer som overvåker aktuelle nettprofiler. Du kan også her dele innholdet med andre.

Jeg foretrekker et mer manuelt oppsett à la det Netvibes representerer framfor skreddersydde gratistjenester, men det kan muligens skyldes at jeg begynte å eksperimentere med dette før jeg oppdaget verktøy som HootSuite. Ulempen med en slik «hjemmesnekret» løsning er at virksomheten gjør seg mer avhengig av ildsjeler med spesiell interesse for web og sosiale medier enn ved bruk av verktøy som HootSuite.

Hvilke (gratis)tjenester bruker du til å lytte og delta i nettsamtalen?

Blogginnlegget er først publisert på PRprat.no 29. januar 2013

Happy 5th twittersary

The microblogging service Twitter marked its fifth anniversary this week. Co-founder Jack Dorsey aka. @jack supposedly published history’s first tweet on March 21, 2006.

Twitter has launched a video to mark the occasion:

When I published my very first tweet 22 November 2007 (thanks My First Tweet), I apparently felt like a late adopter to the twittersphere. In retrospect I don’t think I was that late though, the service’s growth considered.

It took 18 months before Twitter grew to 500 000 accounts. Today 500 000 new accounts are created and users publish more than 140 million tweets a day. According to the blog NRKbeta Twitter’s considered the world’s 9th website today. In Norway 7 % of web users use Twitter every week or more.

Further reading:

Forstå Twitter på 2,5 minutter

Twitter-logoLei av Facebook og andre sosiale nettjenester som bare er 2007? Mikrobloggingstjenesten Twitter er det som definitivt er mest interessant i Web 2.0-sfæren denne uka.

Twitter (engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.

Jeg har studert litt hva Twitter-medlemmer ser ut til å bruke tjenesten til, og det er mildt sagt veldig variert. Noen holder venner og kjente oppdatert om stort og smått, følger selv med på hva andre skriver og holder konversasjonen gående med sine kontakter. Enkelte firma og for eksempel konferanser har tatt det i bruk som en kommunikasjonskanal for å holde interesserte brukere oppdatert, og inviterer på den måten brukere til interaktiv konversasjon. Det mest kjente eksempelet akkurat nå, er kanskje de demokratiske presidentkandidatene Barack Obama og Hillary Clinton som bruker Twitter som en aktiv kommunikasjonskanal overfor velgerne.

Jeg har etter hvert blitt en halvaktiv kvitrer på Twitter jeg også, om ikke annet er det morsomt som en test. Tjenesten har definitivt et bra potensiale, blant annet fordi den er enkel uten mye unødvendig tullball rundt (les: Facebooks applikasjoner). Den er godt tilpasset mobile mennesker med mer og mer mobile nettvaner, en trend jeg tror vil øke framover. Twitter fungerer fint både på wap-telefoner og mer spreke mobilvarianter, og du kan oppdatere profilen din ved å sende en tekstmelding eller en e-post til Twitter, eller oppdatere via chattjenester som MSN og via datamaskinen på «normal» måte. Fra Norge kan du foreløpig bare sende tekstmeldinger til et britisk telefonnummer, så det blir interessant å se om noen av de norske mobilselskapene vil kaste seg på bølgen og tilby et norsk nummer vi kan tekste til.

Til hjelp for å forklare hva Twitter er, har Common Craft i dag lansert en video med en enkel forklaring på hvorfor Twitter er noe flere kan ha glede av:

Common Craft har tydeligvis spesialisert seg på enkle videoer som forklarer nettrelaterte tjenester og teknologier, blant annet RSS.

Oppdaget for øvrig denne videoen via frjohnsen på Twitter. Selvsagt.