Kollektivtransport og brukervennlighet

Torsdag 13. november ble Verdens brukervennlighetsdag (World Usability Day) markert over hele verden. Temaet i år var brukervennlighet og transport. For meg er det nærliggende først og fremst å tenke på problemstillinger knyttet til kollektivtransport, men det kan selvsagt like gjerne gjelde utfordringene jeg møter på som syklist til og fra jobb eller når jeg kjører bil en sjelden gang. I anledning brukervennlighetsdagen har jeg notert et par småepisoder fra Oslos kollektivtransport forrige uke.

Billettyper og -priser

Oslo sporveier har mange «morsomme» løsninger som – når jeg tenker meg om – egentlig kun fungerer fordi jeg er vant til å bruke de ulike tjenestene, ikke nødvendigvis fordi de er enkle i bruk. Og er det grunn til å håpe på bedring hvis det om noen år blir innført nytt bilettsystem i Oslo og Akershus? Enn så lenge er uansett spørsmålet om det egentlig er brukervennlig med Sporveiens virrvarr av billettyper og -priser, som du blant annet kan kjøpe på automater, i kiosker og om bord på buss, trikk og båt. Er de blå enkeltbillettene du kjøper i kiosken like gjeldende som de gule du kjøper på en av Sporveiens egne automater? Er det enkelt å vite hvilke billetter som allerede er stemplet og gyldig, og hvilke du må stemple om bord for ikke å være en sniker? Gjelder billetten jeg kjøpte i Oslo når jeg bytter transportmiddel for å dra videre til Akershus? Hva lønner seg av enkeltbilletter, fleksikort, dagskort, ukeskort og månedskort – som det til og med finnes flere typer av? Og hvordan i all verden fungerer Stor-Oslo lokaltrafikks mystiske kupongkort?

I forrige uke prøvde jeg å finne ut hva som ble billigst for meg fra Oslo sentrum til Kolbotn. Første dagen kjøpte jeg først enkeltbillett på bussen i Oslo, og det er i teorien den dyreste varianten (kr 34). Deretter gikk jeg om bord på en buss til Kolbotn og betalte kr 16 for overgang, altså kr 50 totalt. Neste dag regnet jeg med jeg ville oppnå billigere pris, fordi jeg hadde kjøpt enkeltbillett på en kiosk i Oslo sentrum på forhånd. Dette er i teorien billigste alternativ (kr 24) innenfor bygrensene. Når jeg så kjøpte overgang på Kolbotn-bussen, kostet dette kr 30. Altså kr 54 totalt. Det forvirrende her er altså at det som vanligvis er billigst for meg som kunde i Oslo sentrum (kjøpe billett på automat/i kiosk), viser seg å være dyrest. Ikke det at fire kroner er mye å mase om, men Sporveien har for lengst innprentet at det er fornuftig å kjøpe billett på forhånd og ikke om bord. Denne lille historien er uansett et eksempel på at Sporveiens prissystem er forvirrende og dermed ikke så veldig brukervennlig.

Når kommer bussen?

Sanntidssystemet som på en del holdeplasser viser hvor lenge det er igjen til trikken eller bussen din kommer, er brukervennlig når det fungerer. Selv om Sporveiens minutter virker lengre enn vanlige minutter, vil jeg si at dette er fine, kundevennlige greier. De har også videreutviklet tjenesten, slik at du lett skal kunne finne ut hvor lenge det er til avgang, selv på holdeplasser uten sanntidssystem montert. Du sender enkelt og greit en sms og får svar tilbake når bussen eller trikken kommer – i reell sanntid, ikke slik det står i rutetabellen. Dette testet jeg også forrige uke. Jeg skrev nøyaktig inn det som det på rutetabellen på holdeplassen stod jeg skulle gjøre, og fikk kjapt svar tilbake:

Stoppestedet JERR er ikke med i sanntidssystemet eller sanntidsdata er ikke tilgjengelig.

Ja vel? Jeg minner om at jeg skrev akkurat det samme som stod i rutetabellen, og i og med at jeg var på et trikkestopp (Jernbanetorget) som til og med har synlig sanntidssystem, er jo tilbakemeldingen jeg fikk noe merkelig. Det skal sies at jeg bare testet én gang, men jeg håper jo at systemet egentlig fungerer sånn noenlunde. Det jeg reagerte mest på er den lite brukervennlige tilbakemeldingen jeg fikk. Hva med å legge inn telefonnummeret til Trafikanten i meldingen? Det vil om ikke annet gjøre det enkelt å ringe til et menneske for litt nødhjelp.

For øvrig kan du få sanntidsinformasjon på mange andre måter også. På datamaskinen via trafikanten.no og på mobiltelefonen via wap.trafikanten.no er nok de mest nyttige alternativene for de fleste av oss. Ellers er det verdt å nevne at Making Waves har utviklet en tjeneste for pc og mobiltelefon kalt Må jeg løpe?, som også bruker data fra Trafikantens sanntidssystem. Brukere av nettleseren Opera 9 kan installere en sanntidswidget, og det eksisterer kanskje en dashboard-widget for Mac også?

Andre historier relatert til Verdens brukervennlighetsdag i Norge, kan du lese via Dataforeningens nettsider.

Brukervennlighetsdagen

Verdens brukervennlighetsdag har blitt markert siden 2005 etter et initiativ fra Usability Professionals’ Association (UPA). Målet med dagen er å sikre at viktige tjenester og produkter er tilgjengelige og enkle å bruke. Brukervennlighetsdagen markeres over hele verden hver andre torsdag i november.