De ti mest vellykkede Web 2.0-produktene?

Web 2.0-kartI bloggen Rev2.org lister Sid Yadav opp det han mener er de ti mest vellykkede Web 2.0-produktene. Kriteriene for å kunne havne på lista er at virksomheten må være nyopprettet (dvs. i løpet av de siste åra) og at virksomheten generelt blir sett på som et Web 2.0-selskap. Kravet om at virksomheten må være noenlunde nyopprettet, ekskluderer dermed blant annet et av de virkelig store lokomotivene innen Web 2.0, Google.

For øvrig er det for sÃ¥ vidt fÃ¥ overraskelser pÃ¥ lista, men jeg savner Technorati pÃ¥ en slik topp ti-liste over Web 2.0-produkter. Selv om Google er representert ved YouTube som de eier, er det mange av de andre produktene i Google-porteføljen som savnes pÃ¥ lista – eksempelvis Blogger.com, bloggverktøyet som har fÃ¥tt mye av æren for at blogging ble noe hvem som helst kan begynne med. Og Gmail, Google Docs & Spreadsheets, Google Maps – i det hele tatt…

Rev2.orgs topp ti-liste:

  1. MySpace
  2. YouTube
  3. Facebook
  4. Wikipedia
  5. Bebo
  6. Digg
  7. Flickr
  8. Netvibes
  9. Del.icio.us
  10. Meebo

Bebo kjenner jeg ikke til blant disse ti, men ellers er det stort sett «logiske» produkter Ã¥ finne pÃ¥ denne lista. Jeg vet ikke helt om Meebo nødvendigvis har noe Ã¥ gjøre i et sÃ¥pass godt selskap som dette, men ellers finner jeg jo tre av mine Web 2.0-favoritter pÃ¥ lista – Wikipedia, Flickr og del.icio.us. I tillegg bruker jeg mye i Google-porteføljen, har Bloglines som startside i nettleseren og finner mye interessant ved hjelp av Technorati.

Via Guardian Technology blog.

Bloggsfæren fyller ti år

Internettfenomenet og kommunikasjonskanalen blogger kan i disse dager feire tiÃ¥rsjubileum, ifølge avisa Guardian. Avisa lister opp en rekke hendelser eller milepæler fra 1997 til i dag, og starter med Dave Winers Scripting News som kom pÃ¥ nett 1. april 1997. Scripting News regnes av enkelte som den første bloggen, selv om begrepet weblogg ifølge Wikipedia ikke ble lansert før senere samme Ã¥r – og «blogging» i 1999. Det kan dessuten argumenteres for at fenomenet blogging startet enda tidligere, for eksempel i form av nettdagbøker. Sett i lys av dette kan blant andre Justin Hall, som begynte med nettbasert dagbok i 1994, ses pÃ¥ som en av de første bloggerne.

Guardian-artikkelen har en mange referanser og hendelser blogginteresserte kan se nærmere på, men opprettelsen av Blogger.com i 1999 er for meg en sentral milepæl det er verdt å gi ekstra oppmerksomhet. Dette gjorde det enkelt for «hvem som helst» (også kjent som «folk flest») å opprette en egen blogg i løpet av få minutter, enten på Bloggers domene blogspot.com eller eget domene. Dette og framveksten av andre bloggverktøy som er enkle i bruk, førte til bloggsfærens eksplosive vekst. Ifølge Technoratis bloggsfærens tilstand-rapport for april er det per i dag mer enn 70 millioner blogger i verden, og tallet øker fremdeles minutt for minutt.

For øvrig kan undertegnede feire fireårsjubileum som blogger i høst, men før den tid har jeg holdt på med mer eller mindre vellykkede varianter av såkalte «hjemmesider» siden sånn cirka 1998 (tror jeg).

100.000 nye blogger i døgnet

Ifølge Technoratis rapport Bloggsfærens tilstand (State of the Blogosphere) for 3. kvartal 2006 er det nå mer enn 57 millioner blogger i verden, og antallet øker med 100.000 i døgnet. Hver 230. dag dobler bloggsfæren seg i størrelse, skriver Technorati-skaper David Sifry i bloggen sin. Antall blogger er etter all sannsynlighet enda høyere enn dette, da tallet kun viser antallet blogger som bloggsøketjenesten Technorati har indeksert. 55 prosent av bloggene er faktisk også aktive, som ifølge Technoratis definisjon betyr at de har vært oppdatert minst én gang i løpet av de tre siste månedene. Det publiseres rundt 1,3 millioner bloggposter hver døgn, en dobling sammenlignet med for ett år siden.

NÃ¥r det gjelder bloggenes betydning mÃ¥lt i antall lenker som peker til bloggene/nettstedene, er det interessant Ã¥ merke seg at det nÃ¥ er tre blogger blant de 50 mest siterte kildene (dvs. lenket til). New York Times er den kilden det er flest lenker til fra bloggsfæren, med Yahoo! News og CNN pÃ¥ andre- og tredjeplass. PÃ¥ 15.plass finner vi første blogg, teknologibloggen Engadget. Bloggen BoingBoing innehar 29.plassen, mens Xujinglei er den 36. mest siterte i bloggsfæren – og dermed den tredje bloggen inne pÃ¥ topp 50.

Ikke overraskende viser rapporten nok en gang at engelsk er det mest brukte språket i bloggsfæren (39%), men japansk er ikke langt bak på andreplass (33%). Kinesisk innehar tredjeplassen (10%).

Bloggsøketjenesten innrømmer for øvrig at en del av de nye bloggene er spam-blogger (Splogs), men de hevder tjenesten blir bedre og bedre til å forhindre at denne typen blogger blir indeksert. Det kan være en del av forklaringen på at økningen i antall blogger er litt mindre sammenlignet med forrige Bloggsfærens tilstand-rapport.

Via B.L. Ochman’s weblog

Nyhetsbyrå åpner døra for bloggere

Det internasjonale nyhetsbyrået Associated Press (AP) knytter nå bloggsfæren sammen med ca. 440 amerikanske nettaviser. I en ramme i tilknytning til APs nyhetssaker i nettavisene, kan du se om bloggere skriver om samme tema som artikkelen omhandler. Fra rammen i artikkelen kan du selvsagt velge å gå videre til bloggpostene. I disse nettavisene finner du i tillegg en ramme med de fem nyhetssakene fra AP som er mest skrevet om i bloggsfæren siste to døgn. Tjenesten er et samarbeid med bloggsøketjenesten Technorati.

Store aktører som Washington Post og Newsweek var tidlig ute og knyttet seg til bloggsfæren på denne måten for en stund siden. Etter min mening er dette et eksempel på hvordan nettaviser må åpne seg mer for andre vinklinger og meninger enn deres egne. Nettaviser er også avhengig av aktive brukere for ikke å bli akterutseilt, og da er toveiskommunikasjon med bloggere en potensielt viktig vei å gå.

En tjeneste der bloggsfæren knyttes opp til norske nettaviser, bør være noe Ã¥ tenke pÃ¥ – i hvert fall for de aller største pÃ¥ nett som Dagbladet og VG. Det er ikke godt Ã¥ si om søk i Technorati gir et godt nok bilde av hva nordmenn blogger om, men en test med generelt søk pÃ¥ bloggposter som lenker til nevnte Dagbladet og VG viser at det tross alt er en del sitering Ã¥ finne. Samtidig er sjansen liten for at norske nettavisartikler siteres i særlig grad ut over de fÃ¥ store, ganske enkelt fordi norske bloggere i det store bildet er en sjelden rase.

I og med at Dagbladet og VG har egne bloggtjenester som så å si lever sitt eget liv innenfor nettavisens vegger, vil et skritt i riktig retning være å knytte egne blogger til nyhetssakene på tilsvarende måte som AP nå har begynt med. Jeg tipper det foregår en del «nettavisintern» sitering fra disse bloggene, så dermed vil dette være en måte å knytte bloggene enda tettere til nyhetsstoffet på. Deretter vil neste skritt være å åpne dørene for bloggene i verden utenfor, f.eks. ved hjelp av Techorati eller lignende tjenester.

Informatøren som skillpadde

PÃ¥ grunn av internett arbeider informatører pÃ¥ mange mÃ¥ter mye raskere nÃ¥ enn før internett ble et naturlig verktøy. En del arbeidsoppgaver tar bare en brøkdel av tida det tok før internettbruken bredde om seg, noe som blant annet fører til at vi fÃ¥r gjort mer enn før. Dette har ført til at vi ogsÃ¥ har veldig høye forventninger til at arbeidsoppgavene vi skal gjøre, mÃ¥ utføres raskest mulig – vi tar det for gitt at det skal gÃ¥ raskt. Dette er ikke bare positivt, advarer kommunikasjonsrÃ¥dgiver Tom Murphy, som stÃ¥r bak bloggen PR Opinions. Det er faktisk fremdeles slik at det i enkelte tilfeller er smart Ã¥ investere tid i en sak enn Ã¥ fÃ¥ den unna raskest mulig.

Murphy trekker fram blogger som et godt eksempel på dette. Vi kan veldig raskt finne ut om det finnes bloggposter som er relevante for vår virksomhet, f.eks. ved hjelp av bloggsøkeverktøy som Technorati. De samme verktøyene kan også teoretisk si oss noe om hvor innflytelsesrike de enkelte bloggene er ved å se på hvor mange andre som lenker til en enkelt blogg. Men stopper vi opp for virkelig å forstå de aktuelle bloggene?

Fordi vi kan finne ut det meste raskt, og vi kan kommunisere raskt, må vi også kunne å kommunisere godt raskt. Murphy kaller dette «harens framgangsmåte», og anbefaler at informatører heller tar lærdom av skilpadders måte å takle verden på: Pust dypt, ro ned, og la de små grå overta for internetthastigheten. Informatører vil med fordel kunne bruke verdifull tid til å bli kjent med og forstå målgruppa bedre. Først da kan informatørene kommunisere effektivt med målgruppa, eksempelvis eventuelle bloggere av interesse for virksomheten.