Wiki offisielt inntatt i det engelske språket

Wikipedia-logo15. mars ble ordet «wiki» inntatt i prestisjetunge Oxford English Dictionary og er dermed endelig godkjent som et offisielt engelsk ord.

Begrepet «wiki» brukes nå om et nettsted hvor brukerne lett kan publisere nytt innhold og redigere eksisterende innhold, vanligvis uten hindringer. I en wiki kan brukerne som oftest fritt publisere, slette og endre innholdet på nettstedet, også innhold andre brukere har bidratt med. For å bidra, trenger brukerne kun internett-tilgang og en nettleser. Det mest kjente eksempelet er nettleksikonet Wikipedia, men wikier har etter hvert fått mange bruksområder i tillegg til det populære leksikonet hvem som helst kan redigere. For eksempel kan wikier være nyttige som samarbeidsverktøy i virksomheter, til faglig samarbeid mellom ulike deltakere på ulike steder eller som en dynamisk intranettløsning.

Opprinnelig er ordet «wiki» et hawaiisk uttrykk som betyr «rask», men ble introdusert som et nytt begrep av it-utvikler Ward Cunningham i 1995 i forbindelse med utviklingen av et nettbasert samarbeidsverktøy som fikk navnet WikiWikiWeb – altså et verktøy likt det vi nå kjenner som en wiki.

Og da er det naturlig å spørre seg, blir wiki noen gang inntatt i det norske språket?

For mye engelsk på internett

Rundt 90 prosent av de vel 6.000 språkene som er i bruk i dag, er ikke representert på internett. Yoshinori Imai i kringkastingsselskapet NHK i Japan (tilsvarende NRK i Norge) frykter dette fører til at store befolkningsgrupper havner på sidelinja uten tilgang til informasjon og kunnskap, og at dette derfor bygger opp under en informasjonskløft som bare er økende.

På et FN-forum hvor temaet var kontroll over internett understreket flere eksperter at den utstrakte bruken av engelsk på internett må tas opp til vurdering før andre språk blir presset ut. Frykten er at kunnskap utviklet gjennom århundrer med menneskelig utvikling kan forsvinne for alltid.

For eksempel oppstår det problemer når ikke-engelske nettsteder utvikles, fordi html og andre programmeringsspråk relevant for internett stort sett er basert på engelske ord og forkortelser. Mennesker i Vesten ser ikke på dette som et problem, men for personer som ikke kan engelsk vanskeliggjør dette publisering og nettsideutvikling og dermed muligheten til å være en del av informasjonssamfunnet.

Det kan for eksempel være vanskelig nok å få de norske bokstavene æ, ø og å til å oppføre seg pent på internett, men jeg skjønner godt at nettbruk, publisering og nettkommunikasjon er mye mer vanskelig for dem som kan lite eller ingen engelsk. For fullt utbytte av internetts herligheter er du rett og slett avhengig av noenlunde greie engelskkunnskaper.

Mitt bittelille bidrag på vegne av det norske språket er om ikke annet at jeg skriver denne bloggen på norsk, selv om potensialet for flere lesere enn de tre jeg har i dag selvsagt er større dersom jeg skriver om internettkommunikasjon og beslekta emner på engelsk. Jeg prøver også bevisst å bruke norske ord og uttrykk på bekostning av engelskrelaterte der det er mulig, eksempelvis «nyhetsstrøm» i stedet for «RSS-feed» og «nettredaktør» i stedet for «webredaktør».

Å google eller ikke google…

…det er spørsmålet. I hvert fall ifølge den offisielle Google-bloggen, hvor de i en bloggpost fortvilt prøver å verne om merkevaren Google. Saken er nemlig at Google synes det er leit at vi sier «å google», når vi mener å søke etter noe på internett. I og med at «to google» er i daglig bruk av mennesker over hele kloden, har ordet blant annet allerede blitt tatt inn i både Merriam-Webster’s Collegiate Dictionary og Oxford English Dictionary. Google frykter derfor at merkevaren Google blir glemt og blir degradert til kun et ord i ordboka, på linje med – tja – støvsuger. Apropos støvsuger, «hoover» betyr støvsuger på engelsk, «to hoover» er å støvsuge. Hoover er også et merkenavn som blant annet er kjent for støvsugere (og oppvaskmaskinen min), og årsaken til at ordet «hoover» fant veien inn i ordbøkene ser jeg for meg er tilsvarende det som nå skjer med stakkars Google: Hoover-støvsugeren ble veldig utbredt, folk likte den og brukte den. Det samme kan sies om Google: Det er den mest brukte søkemotoren i verden, og ikke uten grunn. Den gir rett og slett det beste søkeresultatet – kjapt, enkelt og greit. I tillegg er jo selskapet i front av utviklingen med sine mange andre til dels veldig hyggelige produkter.

I den nevnte bloggposten er det blant annet stakkarslige forsøk på å bruke humor som et virkemiddel for å få deg og meg til ikke å bruke ordet «google» til annet enn når vi snakker om ett eller annet relatert til Google-konsernet. Det er tydelig at Google Inc. er blitt offer for et kupp, og det er jurister som står bak. Det lover ikke godt for konsernets videre liv.

Usage: «Google» as noun referring to, well, us.
Example: I just love Google, they’re soooo cute and cuddly and adorable and awesome!
Our lawyers say: Good. Very, very good. There’s no question here that you’re referring to Google Inc. as a company. Use it widely, and hey, tell a friend.
Google Blog 25.10.2006

Selv om bloggposten er datert i går, begynte Googles jurister å murre om merkevareproblematikken allerede i sommer. Men hva med å ta utbredelsen av ordet som et kompliment? Millioner av mennesker er avhengige av sin favorittsøkemotor og bruker derfor ordet «å google» helt naturlig, i betydningen «å søke etter informasjon på internett».

For øvrig stresser Apple med samme problemstilling for tida. De kjemper nå for at merkevaren iPod ikke skal bli til et ord i ordlista ensbetydende med «mp3-spiller». Denne utviklingen er heller ikke overraskende, for iPod er definitivt den mest kjente – og stiligste – mp3-spilleren (les: jeg har en).

Norsk eller engelsk?

Nå har jeg jobba litt videre med den nye hjemmesida mi. Har prøvd å bygge opp en enkel struktur, så da gjenstår det “bare” å fylle sidene med innhold. Når det gjelder denne webloggen, skal jeg skrive på norsk eller engelsk..? Nu vel, nå skal jeg i hvert fall snart på kino og se Bowling for Columbine; har tenkt å se den lenge, men vært litt treig i avtrekkeren.