Programmet Digsby, tilgjengelig både for Linux, Mac og Windows, reklamerer med at du kan holde styr på alle direktemeldingskontoene dine, e-postkontoer og sosiale nettverkstjenester i ett og samme program. Fungerer det?

Test av Digsby

Jeg har brukt Digsby på min Windows-maskin i noen dager nå og oppsummerer herved noen inntrykk basert på denne relativt uhøytidelige testingen. For å teste de viktigste funksjonene programmet tilbyr, har jeg lagt inn direktemeldingstjenestene jeg bruker (Google Talk og MSN), e-posttjenestene jeg benytter privat (Gmail og Yahoo! Mail) og sosiale nettverkstjenester jeg er aktivt til stede i (Facebook, LinkedIn og Twitter).

Nedlasting og installering

Nedlasting av programmet gjør du direkte fra hovedsiden, hvor du enkelt klikker på ikonet for ønsket operativsystem. Deretter gjelder det å holde tunga rett i munnen, for installeringa byr på en rekke «feller» hvor du i et ubevoktsomt øyeblikk risikerer å installere programmer du ikke vet hva er eller ønsker å ha på maskina – blant annet pc-vaskeprogram og lignende jeg i hvert fall aldri har hørt om før. The How-To Geek advarer også mot installeringas bakside, så pass på! Digsby opplyser for øvrig at dette er årsaken til at programmet er gratis. Uansett virker det som at ingen uønskede programmer har dukket opp som følge av installeringa.

I tillegg er det også greit å vite at programmet automatisk gjør «computational research» når du ikke bruker maskinen (status idle/borte), hva nå enn det betyr. Denne biten er godt gjemt, men du kan heldigvis deaktivere funksjonen ved å gå inn i menyen Help > Support Digsby > Help Digsby conduct research = Disable.

» Digsbys hjelpeside for installering og bruk

Første gang jeg logget inn ga alle valgmulighetene umiddelbart et noe kaotisk inntrykk, men oppsettet viser seg å være ryddig og greit tross alt. Jeg gikk gjennom «Preferences» steg for steg første gangen, og det er lett å se hvilke muligheter programmet gir. Det gikk smertefritt å legge inn de ulike kontoene for direktemeldinger, e-post og sosiale nettverkstjenester, og i løpet av sekunder koblet Digsby seg opp til disse.

Direktemeldinger

Skjermbilde fra Digsby

Nå som jeg har brukt Digsby noen dager, synes jeg det først og fremst er direktemeldingsbiten og e-postvarslingen som fungerer best. Direktemeldingstjenesten fungerer slik jeg forventer den skal gjøre, med de to tjenestene jeg bruker oppe samtidig, side ved side. Brukergrensesnittet er greit, og hvis du har mange kontakter er det for eksempel enkelt å organisere dem i grupper. Det ser også ut til at Digsby støtter videochat, men det har jeg ikke testet.

E-post

E-post og e-postvarsling fungerer også fint, hvor enkel funksjonalitet som innboks og oppretting av ny melding er lett tilgjengelig. Det er også kult at du kan legge inn POP- og IMAP-e-post, i tillegg til rent nettbaserte e-posttjenester som Gmail.

Sosiale medier

Brukeropplevelsen ved bruk av sosiale medier gjennom Digsby-programmet, er jeg dog ikke helt fornøyd med. Det er enkelt å legge inn tjenestene, og du bestemmer selv om det for eksempel skal komme fram et pop up-vindu når det er oppdateringer. Denne biten er altså veldig bra. Det jeg er mellomfornøyd med er selve bruken av de sosiale nettverkstjenestene gjennom programmet.

Hvis jeg holder musepekeren over for eksempel Twitter-ikonet, kommer de siste oppdateringene fra dem jeg følger fram ved siden av kontaktlisten (direktemeldingstjenestene), med min siste melding øverst. Listen er greit lesbar og ikoner for å svare, videretvitre osv. er ryddig plassert under hver melding.

I begynnelsen slet jeg med å finne ut hvordan jeg kunne gjøre noe så elementært som å skrive en melding, men i høyre hjørne under min siste melding ligger det altså en i overkant diskret update-lenke. Når jeg endelig har oppdaget og valgt lenken, åpner det seg et lite vindu for selve tvitringen. Vinduet mangler dessverre valg for å  svare, videretvitre eller sende direktemeldinger, så dermed må du huske hvordan du gjør dette manuelt eller gjøre det via en melding i listen. Tvitrevinduet har for øvrig en nettadresseforkorter integrert.

I og med at vinduet med den sosiale nettverkstjenesten blir synlig når du fører musepekeren over ikonet, er det dessverre også like lett å miste vinduet igjen hvis musebruken for eksempel er litt unøyaktig. Dette blir raskt et irritasjonsmoment.

Konklusjon og anbefalinger

Egentlig var jeg opprinnelig ute etter kun å teste Digsby som et direktemeldingsprogram, men ble nysgjerrig på hvordan integrering av sosiale nettverkstjenester og e-post fungerte.

Som en løsning for å samle flere direktemeldingskontoer i ett program, er Digsby et godt valg. Programmet støtter etter det jeg kan se de mest brukte tjenestene, samt videochat. Jeg anbefaler også Digsby til e-post, først og fremst fordi det er praktisk med et lite pop up-vindu som sier fra når jeg har fått ny e-post. I tillegg gir denne integrasjonen kjapp tilgang til de viktigste delene av e-posttjenestene.

Som du skjønner av gjennomgangen ovenfor, anbefaler jeg ikke Digsby uforbeholdent til sosiale nettverkstjenester. Brukeropplevelsen bør heves et par hakk før jeg eventuelt blir en aktiv bruker av denne delen av programmet, for det er for meg konkurrerende alternativer som fungerer bedre per i dag.

Til direktemeldinger har jeg for øvrig brukt Pidgin et års tid, og er du kun ute etter et enkelt og godt program til akkurat dette formålet, anbefaler jeg definitivt Pidgin foran Digsby. Adium er et tilsvarende godt alternativ til Mac. Et annet alternativ jeg kan anbefale, er nettbaserte Meebo.

Hvis du derimot vil ha mer enn for eksempel Pidgin kan tilby per i dag, anbefaler jeg deg å teste ut Digsby. Husk bare å takke nei til de andre programmene som følger med installeringen, samt deaktivere «computational research»-funksjonen. På tross av de gode erfaringene jeg har med Pidgin, er førsteinntrykket av Digsby altså såpass positivt at jeg gir programmet en sjanse en periode framover.

» Rettelse 13. august 2009:
Digsby er i skrivende stund kun tilgjengelig for Windows-maskiner, men ifølge Digsbys blogg kommer egne Linux- og Mac-versjoner snart.

©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

• Bekymringsbrukeren (Concerned)
• Dårlig tid-brukeren (Time Starved)
• Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
• Jobbrukeren (Business)
• Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
• Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
• Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Spørsmålet er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor, som har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som presenterte hvilke tanker de har om temaet. Departementets sosiale medier-gruppe har blant annet en blogg, der temaet sosiale medier i offentlig sektor diskuteres.

Sosiale medier er en holdning, ikke en teknologi.
Kjell Brataas, Nærings- og handelsdepartementet

Look to Britain

Brataas viet mest tid i sitt innlegg på gruppas inspirasjonskilder innen offentlig sektor internasjonalt. Han trakk spesielt fram den britiske regjeringens bruk av sosiale medier, som statsministerens tilstedeværelse på Twitter er et eksempel på. De som arbeider for regjeringen har frihet til å prøve og feile litt, og policyen de skal følge er enkel: tenk gjennom om det du gjør kan skade statsministeren. Hvis ikke, kan du gjerne prøve det ut og for eksempel lansere en betaversjon.

Andre interessante britiske eksempler er muligheten til å møte og stille videospørsmål til statsminister Gordon Brown på YouTube, og på nettstedet TweetMinister kan du følge britiske politikeres tvitring samlet på ett sted.

EU Tube og Obama-effekten

Gruppa har også vært på studietur til Brüssel for å se hva EU-systemet gjør innen sosiale medier, og har blant annet sett på den europeiske unionens YouTube-kanal EU Tube og bloggen til europakommisjonens Margot Wallström. Brataas og kompani har selvsagt også latt seg imponere av Barack Obamas bruk av sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Brataas kalte til og med Obama en drivkraft for utbredelsen av sosiale medier.

Hva bør offentlig sektor gjøre?

Dagens spørsmål er altså hvilke muligheter kommunikatører i offentlig sektor har. Ifølge Kjell Brataas vil sosiale medier uansett kun være et tillegg til eksisterende kanaler som Regjeringen.no.

Brataas anbefaler:

• Være til stede der folk er
• Bruke eksisterende løsninger, departementene skal ikke lage et eget Facebook
• Lytte til samtalen i sosiale medier er en god start

Gruppa har også diskutert spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal forholde seg til kravet om journalføring og innsynskrav. Skal for eksempel Twitter-meldinger journalføres på linje med annen offentlig korrespondanse? Det er definitivt et aktuelt og interessant spørsmål – som offentlige kommunikatører må finne ut av raskt.

Oppdatering 8. mai 2009
Brataas’ presentasjon tilgjengelig via SlideShare:

Etter dette lurer jeg likevel på hva departementene egentlig har gjort så langt? Jeg synes ikke det kom fram i særlig grad i Brataas’ innlegg i dag, men det kommer kanskje en rapport eller en konklusjon fra gruppa snart?

Kineser i twittersfæren

Etter Brataas’ innlegg kom Jan Omdahl, journalist i Dagbladet.no med nye medier som hovedfelt, med sine synspunkter på hvordan offentlig sektor kan forholde seg til sosiale medier. Han sjokkerte muligens de rundt 130 kommunikatørene i salen ved ikke å bruke en PowerPoint-presentasjon, men han greide nok fint å holde på oppmerksomheten vår likevel…

Omdahl snakket mest om Twitter, som flere og flere fatter interesse for. Han mener at profesjonelle virksomheter som oftest er veldig annerledes i formen enn vanlige folk på Twitter. Han beskrev virksomheters tilstedeværelse på Twitter med at «det av og til føles som at noen kommer inn i rommet vi er i og snakker kinesisk». Det er med andre ord vanskelig å treffe riktig, ha det sosiale mediets «musikalitet» under huden.

Omdahls råd til offentlige virksomheter i sosiale medier:

• Vær som de andre, snakk som de andre
• Gi av deg selv, vær personlig
• Still gode spørsmål
• Lenk til interessant stoff, ikke bare eget

Spørsmålet er ikke hva Twitter kan gjøre for deg. Spørsmålet er hva du kan gjøre for Twitter.
Jan Omdahl, Dagbladet.no

Les også: innlegg på Twitter om dagens medlemsmøte

Ma.gnolia oppsummerer selv hva de jobber med i forbindelse med nettstedskollapsen på eget nettsted, samt via deres Twitter-konto. De har blant annet fått på plass flere gjenopprettingsverktøy, som gjør at du kanskje kan redde en del av bokmerkene du hadde lagret i tjenesten. Det er også kommet en videopodcast med Ma.gnolias Larry Halff, hvor han åpent forteller hva som skjedde. Jeg må innrømme jeg kun har sett det første minuttet av videoen, for edb-interessen min stikker ikke så dypt at jeg setter meg ned og ser en 25-minutters video med detaljer om hva som har gått galt og hva vi kan lære av denne Ma.gnolia-kollapsen. Men for dem som er interessert, kan det virke som denne videopodcasten gir et interessant innblikk og nyttig lærdom. Uansett synes jeg det er positivt at de legger seg flat og deler av sine erfaringer på denne måten.

Ut fra de mange kommentarene jeg har skummet gjennom i ymse nettkanaler som blant annet twittersfæren, virker det som at brukerne er delt i to leire. Den ene gruppen gir Ma.gnolia skryt og støtte fordi de prøver å redde bokmerkene deres og fordi de er åpne om det de prøver å gjøre, den andre gruppen er sure fordi de mener Ma.gnolia har gjort en for dårlig jobb i forkant av kollapsen. Personlig er jeg mest misfornøyd med at det er lenge siden jeg har husket å sikkerhetskopiere bokmerkene mine fra Ma.gnolia-nettstedet. Det er tross alt snakk om en gratistjeneste og du må derfor alltid huske på å ta back up av innhold du vil beholde med jevne mellomrom. Det er en enkel tommelfingerregel (som tydeligvis er lett å glemme).

Gjennom gjenopprettingsverktøyene nevnt ovenfor har jeg heldigvis greid å redde en del av bokmerkene jeg hadde lagret hos Ma.gnolia. Dessverre har jeg ingen anelse om hvor mange jeg eventuelt har mistet, men er fornøyd med at jeg tross alt ikke har mistet rubbel og bit. Jeg har nå rømt tilbake til gode, gamle Delicious, hvor mine sosiale bokmerker for øvrig hadde sitt hjem før jeg oppdaget Ma.gnolia. Vi får se om jeg framover husker å laste ned en back up av Delicious-bokmerkene mine av og til. Note to self, et cetera.

Sosiale medier

Undersøkelsen er besvart av 863 norske kommunikatører og er et samarbeid mellom Sermo Consulting, Kommunikasjonsforeningen og Research International. Sermos Marius Eriksen og Thomas Tangen presenterte undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus 20. november, hvor undertegnede var til stede i den fullbookede salen.

Eget nettsted viktigst

Undersøkelsen viser at kommunikasjonskanalen som er suverent mest brukt av norske kommunikatører, er virksomhetens eget nettsted. Hele 91 prosent av respondentene har svart «eget nettsted» på spørsmålet om hvordan bedriften kommuniserer med de viktigste målgruppene i dag. Dette svaret er lett å si seg enig i, for nettstedet vil ofte være det første møtet du har med virksomheten og er derfor avgjørende for førsteinntrykket. Nettstedet er rett og slett virksomhetens ansikt utad.

Når det gjelder andre- og tredjeplassen blant kommunikasjonskanaler, er dette to kanaler jeg ikke hadde forventet skulle ligge såpass høyt på listen; (2) deltagelse på messer og (3) konferanser og annonser i avis. Avisannonser?! Hvorfor? Hvilken effekt mener norske kommunikatører de har av denne kanalen? Sosiale medier, derimot. er for eksempel per i dag bare den niende mest brukte kanalen. Jeg tror sosiale medier er kanaler flere vil tørre å teste ut framover, men tallene gir likevel et hint om at det kommer til å ta tid før sosiale medier og andre relevante nettkanaler (som ikke er ens eget nettsted) blir vurdert på lik linje med mer etablerte kommunikasjonskanaler.

Facebook brukes personlig

Som enkeltpersoner bruker norske kommunikatører derimot sosiale medier aktivt. For eksempel oppgir 31 prosent at de regelmessig benytter Facebook og selv bidrar med innhold på nettjenesten. Åtte prosent er aktive som brukere og bidragsytere i bloggsfæren, mens sju prosent bruker og bidrar på Wikipedia. Kommunikatørene ser først og fremst sosiale mediers potensiale på det private planet, for 57 prosent mener sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med venner og familie på. 47 prosent mener sosiale medier har et potensiale i markedsføring, mens bare 31 prosent ser for seg å bruke sosiale medier til å bli kjent med målgruppene, 18 prosent mener det er en fin måte å ha dialog med målgruppene på.

11 prosent av bedriftene bruker sosiale medier i stor eller ganske stor grad. Av disse er det under halvparten (46 prosent) som har innsikt i effekten bruk av sosiale medier har på produkter eller tjenester. Kun 18 prosent har en eller annen form for overvåkning av hva som skrives og menes om dem i sosiale medier. Norske kommunikatører kommer for øvrig ikke på noen virksomheter i Norge som har brukt sosiale medier som kommunikasjonskanal med hell. For eksempel er det bare to prosent som trekker fram Opera Software som en suksesshistorie om bruk av sosiale medier til markedsføring og dialog med de viktigste målgruppene.

Kom igang!

Med andre ord virker det som at tanken om sosiale medier som en seriøs kommunikasjonskanal trenger mer tid i den norske kommunikasjonsbransjen. Vi kan dermed ikke forvente å finne sosiale medier i kommunikatørens verktøykasse med det første, selv om for eksempel Barack Obamas bruk av internett og sosiale medier i presidentvalgkampen har fått mye oppmerksomhet og skryt i det siste.

Jeg prøver meg likevel på en liten oppfordring til slutt: Det er lov å prøve og feile! Hvis du vurderer om sosiale medier kan være nyttig for din kommunikasjonsvirksomhet, er det med andre ord bare å prøve seg fram. Hvis du ikke lykkes i én sosial nettjeneste, er det bare å vurdere om det kanskje er andre kanaler som heller er aktuelle for din virksomhet. I sosiale medier blir du nemlig kontinuerlig evaluert; opplever du for eksempel at det er ingen som bryr seg om deg, er det et klart tegn på at du er til stede i feil kanal eller gjør andre opplagte feil. Lykke til!

Lista er fritt oversatt av undertegnede.

1. Tilatelser
   Sosiale nettjenester gir deg muligheten til å kontrollere hvem du vil åpne opp tilgangen til og hvem som vil ha kontakt med deg. Derfor, ikke bløff nettverket ditt eller spam andre med voldsomme mengder oppdateringer – til slutt vil du kun oppnå å bli blokkert av andre brukere.
2. Relevans
   Ikke legg til hvem som helst som «venn» eller «kontakt». Begrens antallet til dem du for eksempel har felles interesser med, og send kun direktemeldinger og tilsvarende til de av kontaktene dine som kan ha interesse av det.
3. Relasjoner
   Det er en smule opplagt at sosiale medier handler om relasjoner og nettverksbygging. Relasjonsbygging begynner med en kontaktinvitasjon, det slutter ikke med det. Derfor, kommuniser med kontaktene dine.
4. Integritet
   Ikke utgi deg for å være noen annen enn den du er. Blir du avslørt som en annen enn den du er, forsvinner kontaktene dine før du vet ordet av det. Kontaktene dine har i utgangspunktet lagt deg til for å bli bedre kjent med deg.
5. Fokus
   Det er veldig lett å registrere seg og bli medlem av sosiale nettverkstjenester, men du får ikke mye ut av medlemskapet hvis du ikke legger en innsats i det. For eksempel bør du ha en oppdatert profil og kommunisere med andre brukere av tjenesten jevnlig. Har du for mange tjenester å holde styr på? Konsentrer deg om et lite antall tjenester som passer deg, fokuser innsatsen der og meld deg ut av de andre.
6. Skill mellom tjenestene
   Ulike tjenester har ulike fordeler og styrker. For eksempel passer LinkedIn best for karriererelatert nettverking, MySpace for å dele interessene dine, Digg for å dele (teknologi)nyheter.
7. Personlighet
   Sosiale nettverkstjenester handler om relasjoner mellom personer, ikke profiler. Ta i bruk mulighetene tjenesten har for at du skal kunne uttrykke deg. 
8. Gi av deg selv
   Du må gi for å få, er det noe som heter i den virkelige verden. Dette gjelder utrolig nok også sosiale medier. Hvis du for eksempel ønsker å bli anbefalt av andre på LinkedIn, skriv anbefalinger av andre. Vil du at andre skal følge Twitter-profilen din, følg andre.  
9. Gi noe av verdi
   For enhver sosial nettverkstjeneste er dette det viktigste punktet å huske. Gjør hva du kan for at for eksempel innleggene, oppdateringene, profilene og bokmerkene du deler er så verdifulle for andre som mulig. 

Det er mye fornuftig å lese ut av denne lista etter min mening. I jungelen av sosiale nettverkstjenester er det kanskje bare en liten håndfull du trenger å bry deg om, blant annet basert på interessene dine og hvor likesinnede befinner seg. Det gjelder med andre ord å finne ut hvilke som passer for deg og deretter legge inn tid og innsats i disse. Min erfaring er at du da vil få mye nytte og glede av de tjenestene du bestemmer deg for å konsentrere deg om.

Per i dag er jeg registrert i mange sosiale nettverkstjenester, men det er tross alt relativt få jeg har et aktivt forhold til. Hovedsakelig kan jeg oppsummere mitt sosiale nettverksliv ved at bloggen på sett og vis er «hjemstedet» mitt på nett. Ellers holder jeg blant annet litt liv i Facebook-profilen min, for her befinner fremdeles mange av mine venner og kjente seg fremdeles. Jeg bruker Ma.gnolia til sosial bokmerkedeling og cven er sånn passe oppdatert på LinkedIn. Jeg er også halvaktiv på Twitter, hvor jeg strengt tatt ikke helt har funnet formen ennå. Andre tjenester hvor jeg er registrert, har jeg enten bare vært innom for å forske litt eller har en passiv profil for tilgangens skyld. 

Hvilke sosiale nettverkstjenester konsentrerer du deg om? Har du en bevisst strategi for bruken av dem?

Forsker og foreleser Kaye D. Sweetser ved universitetet i Georgia presenterte for eksempel interessante opplegg beregnet på kommunikasjonsstudenter. Hun gikk gjennom flere forslag til undervisningsopplegg og workshops, blant annet bruk av del.icio.us, hvordan følge med på konversasjonen i sosiale medier og bruk av Twitter. Til daglig underviser Sweetser kommunikasjonsstudenter, og forsker hovedsakelig på hvordan kommunikasjonsfaget kan tilpasse seg sosiale medier.

Jeg vet ikke hvor stor vekt som blir lagt på sosiale medier i de norske kommunikasjonsstudiene på Rena, i Volda og på BI anno 2008, men i USA ser de kommunikasjonsfaglige miljøene i hvert fall ut til å ta nettfenomene på alvor. Ideene som Edelman-seminaret trekker fram, vil også være nyttig å se på ved de norske kommunikasjonsutdanningene. Den nye nettvirkeligheten vil være høyaktuell å ha kjennskap til og kunnskap om for kommunikatører framover, og det bør også de som allerede arbeider innen feltet se nærmere på.

Les også: Web 2.0 for kommunikatører (fosseng.info 30.11.2007)

Topp fem nett-trender 2007:

1. Politikere i sosiale nettverkstjenester (Politics Meets Social Media):
   Politikere som tar i bruk mulighetene sosiale medier tilbyr, er vel først og fremst et amerikansk fenomen – slik nominasjonsprosessen i den amerikanske presidentvalgkampen er et tydelig eksempel på. I Norge var det dog noen spede forsøk i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i høst.
2. Sosiale medier (Social Networks):
   Det går vel fremdeles ikke en dag uten at norske medier skriver om den sosiale nettverkstjenesten Facebook, men innen den store sekken «sosiale medier» er det også mye annet morsomt som foregår.
3. Nettbrukermakt (Citizen Movements):
   Igjen passer det godt med et eksempel relatert til Facebook, nemlig det store folkekravet om å bli kvitt «is» fra statusfeltet. Et viktigere eksempel på nettbrukenrmakt fra samme tjeneste er alt bråket rundt storebror ser deg-systemet Beacon, som du nå kan velge å deaktivere (og har du ikke gjort det, gjør det nå!).
4. E-handel (Ecommerce):
   Flere og flere greier nå faktisk å tjene penger på internettbaserte virksomheter.
5. Åpen kildekode (Open Source):
   Ifølge Mashable arbeider flere og flere utviklere og selskaper nå med åpen kildekode som grunnlag, noe som på sikt for eksempel kan få store aktører som Microsoft og Apple til å skjelve i buksene. For eksempel er det glimrende bloggverktøyet WordPress åpen kildekode-programvare.

Det er vanskelig å være veldig uenig i denne topp fem-oppsummeringen av internettåret 2007. For Norge peker den utrolige oppmerksomheten rundt Facebook seg spesielt ut som nett-trend nummer 1, noe som garantert ikke kommer til å fortsette neste år. I 2008 vil det nemlig være andre nettrelaterte tema enn fjesboka som opptar oss mest, men hva det vil bli er jaggu ikke lett å spå. Kanskje enkle, mobilvennlige tjenester som Twitter øker sin popularitet her på berget neste år? Og blir 2008 året da antallet RSS-brukere endelig øker? (kanskje til og med Tormod?)

Via PR 2.0