Vet du hva de sier om deg?

Samtalen i sosiale medier går døgnet rundt og sannsynligheten er stor for at noen snakker om deg, det være seg virksomheten du jobber for, merkevaren, eller andre tema som er relevant.

Jeg og flere og flere med meg forventer dessuten at du er til stede på nett, svarer og følger opp henvendelser på linje med andre kommunikasjonskanaler. Jeg tar det (nesten) for gitt.

Start i dag

Hvis du ikke systematisk følger med på nettsamtalen i dag, er det ikke et sekund for tidlig å begynne nå.

I løpet av få minutters innsats kan du få en oversikt over hva folk sier om deg. Er nettbrukerne opptatt av det samme som ledelsen mener er viktig? Er folk positive, negative eller – muligens enda verre – likegyldige?

Du kan til og med oppdage at det ikke er noen, eller svært få der ute som snakker om deg. I så tilfelle er det sannsynligvis andre tiltak enn sosiale medier-overvåking du må prioritere først.

Hva vil du vite?

Hvordan kommer du i gang med å lytte til samtalen på nett? Og hva gjør du hvis du har lite – eller null – budsjett, eller er alene om kommunikasjonsansvaret?

Vet du hva du vil vite mer om, det vil si hvilke søkeord og begreper du vil følge med på, er det et godt sted å starte. Er noe av dette definert i den overordnede strategien, kommunikasjonsstrategien eller i forbindelse med tradisjonell medieovervåkning allerede? Det er også viktig å identifisere mer digitale søkeord som profilnavn i sosiale medier og relevante nettadresser.

Mangler du dette utgangspunktet, kan en intern idédugnad være nyttig.

Slik kommer du i gang

Har du ikke fulgt med på nettsamtalen i særlig grad før, er Twitter en god start. Årsaken er først og fremst at twitterbrukerne stort sett holder samtalen gående i all offentlighet. Du kan dermed sette i gang med overvåkningen her og nå, du trenger ikke en gang å være registrert som bruker.

Bruk Twitters søkefelt eller gå inn på søkesiden, skriv inn søkeordet/-ene og utfør søket. Er du registrert bruker kan du umiddelbart lagre søket i din profil eller abonnere på dette søket som en RSS-strøm. Søkene oppdateres automatisk i det øyeblikket noen nevner et av søkeordene dine.

Legg merke til at Twitters søk støtter bruk av søkeoperatorer som OR og AND. Et tenkt eksempel av relevans for Kommunikasjonsforeningen kan være dette: kommunikasjonsforeningen OR prprat OR komforeningen

Selv om du får oversikt over det som foregår uten å logge inn, vil jeg anbefale å være registrert bruker. En annen fordel med innlogging er listefunksjonen, hvor du kan bygge egne lister der du kan følge ekstra med på tvitrere du er spesielt interessert i.

Er Twitter spesielt viktig for deg, finnes det for øvrig et stort utvalg tjenester som lar deg følge med og analysere det meste relatert til twittersfæren.

Aktivitet på Facebook-sider

På Facebook er tilnærmingen en annen, blant annet fordi søkefunksjonen per i dag ikke er særlig god. Dette vil sannsynligvis bedre seg merkbart når Social Graph-søk rulles ut snart.

Administrerer du en Facebook-side, kan du bli varslet på e-post eller via RSS om aktiviteter på selve siden – slik som innlegg på veggen og kommentarer. Et eksempel på en tjeneste som gir deg noe av det samme er HyperAlerts. Denne norskutviklede tjenesten tilbyr e-postvarsling om aktivitet på Facebook-sider, men fordelen er at du også kan følge med på sider du ikke administrerer selv.

Systematisk tilnærming

For å komme et steg videre, lønner det seg å systematisere nettovervåkningen. Det finnes en rekke skreddersydde tjenester som lar deg følge med på nettsamtalen på Facebook, Twitter og andre tjenester. HootSuite har for eksempel nyttig grunnfunksjonalitet i gratisversjonen. Her følger du enkelt med på samtalen i flere sosiale medietjenester samtidig. I tillegg kan du publisere innhold til de samme nettjenestene – her og nå, eller tidspunkt fram i tid. HootSuite er dessuten tilrettelagt for deling med kolleger.

Sosiale medier-skrivebord

En annen måte å bygge opp et system for overvåking, er å opprette en egen arbeidsflate for sosiale medier – et «sosiale medier-skrivebord». Det kan du gjøre i nettbaserte gratistjenester som Google Reader eller Netvibes. Fordelen med dette er at du har mer kontroll over hva du vil vektlegge og hvordan du vil bygge det opp.

I Netvibes, som jeg bruker, legger du inn RSS- eller nettadresser til for eksempel Twitter-søk og Google Alerts manuelt, eller bruker et av de mange småprogrammene (widgets) som er innebygget i tjenesten. Mitt sosiale medier-skrivebord i Netvibes er hovedsakelig en miks av søk i relevante nettjenester og småprogrammer som overvåker aktuelle nettprofiler. Du kan også her dele innholdet med andre.

Jeg foretrekker et mer manuelt oppsett à la det Netvibes representerer framfor skreddersydde gratistjenester, men det kan muligens skyldes at jeg begynte å eksperimentere med dette før jeg oppdaget verktøy som HootSuite. Ulempen med en slik «hjemmesnekret» løsning er at virksomheten gjør seg mer avhengig av ildsjeler med spesiell interesse for web og sosiale medier enn ved bruk av verktøy som HootSuite.

Hvilke (gratis)tjenester bruker du til å lytte og delta i nettsamtalen?

Blogginnlegget er først publisert på PRprat.no 29. januar 2013

Wikipedia – viktigere enn du tror

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Sjekker du Google og andre søkemotorer jevnlig for å se hva du finner om virksomheten, bransjen, fagfeltet og andre relevante søkeord?

Jeg håper virksomhetens nettsted er første treff når du søker spesifikt på virksomhetens navn eller nettadresse, men hvordan ser det ut når du gjør andre relevante søk? Sannsynlighen er stor for at treff fra nettleksikonet Wikipedia innehar en av de tre første plassene.

Topp tre regjerer i søk

Analyser av Google-søk viser at 30 til 40 prosent av brukerne velger det første ikke-betalte søketreffet. Tallene faller betraktelig for plassene bak, med rundt 13 prosent av brukerne som velger andre søketreff og 10 prosent tredje. Plassene deretter blir mer eller mindre oversett av brukerne, og nesten ingen velger å bla videre til neste side i søketreffet.

Vend blikket mot Wikipedia

Kommunikatører generelt og kanskje konsulenter spesielt er opptatt av sosiale mediers betydning for markedsføring og dialog. Facebook og Twitter er blant nettjenestene som får suverent mest oppmerksomhet for tiden, selv om disse ikke nødvendigvis er de viktigste arenaene for akkurat din virksomhet. For eksempel antyder en studie av ettordssøk på 1 000 tilfeldige substantiv i den britiske versjonen av Google, at Wikipedia-innhold er på første treffside i opp mot 99 prosent av søkene.

Som tallene ovenfor antyder, bør du ikke glemme eller undervurdere Wikipedias betydning i weblandskapet.

Med andre ord, Wikipedia er en viktig arena for din virksomhet og bransjen eller fagfeltet du opererer i. Det er dessuten bare å innse at brukerne kanskje heller ikke velger nettstedet ditt i det hele tatt når de er på jakt etter informasjon om det du driver med. Og det på tross av at du så inderlig vet at virksomheten din er ledende på området i Norge.

– Organisasjonen din er ikke universets midtpunkt! Brukeren er universets midtpunkt.
Gerry McGovern (2006)

Når det gjelder nettleksikon i norsk kontekst, bør du følge med på relevante oppslag i Store norske leksikon også. Det er muligens ikke like kjent at Store norske leksikon inviterer til brukermedvirkning og tilbakemelding, men du bør definitivt undersøke om virksomheten din har noe å bidra med her også.

Slik går du fram

Så hva gjør du hvis du til nå ikke i stor nok grad har behandlet Wikipedia som en viktig kommunikasjonskanal? Arranger en intern dugnad!

For å lykkes gjelder det å gjøre tiltaket så enkelt som mulig. Lag en oversikt over innholdet du i første omgang anser som mest viktig for målgruppen og virksomheten. Artikler som du mener inneholder feilopplysninger som er potensielt skadelig for omdømmet, bør du sette øverst på prioriteringslista.

Beskriv i korte trekk hvordan du redigerer og oppretter nytt innhold, og legg ved informasjon om anbefalt praksis og Wikipedias retningslinjer. Tips om nyttige verktøy som Google Translator Toolkit, som vil være til god hjelp når du oversetter Wikipedia-artikler til norsk. Framhev gjerne noen enkle «Do’s» og «Don’ts», og kanskje lager du en enkel videosnutt som viser hvordan?

Bruk intranett og andre egnede kanaler for å markedsføre dugnaden internt, og kontakt utvalgte fagpersoner du vet innehar viktig kunnskap. Kanskje du kan lokke med heder og ære på neste julebord til den mest aktive interne bidragsyteren?

Selv om det er fullt mulig å redigere anonymt, anbefaler jeg at du registrerer et brukernavn og skriver under fullt navn, spesielt hvis du skriver på vegne av en arbeidsgiver. En slik policy sikrer åpenhet og etterprøvbarhet, spesielt med tanke på artikler med en aktiv diskusjon rundt innholdet.

Leksikondugnad nytter

Et eksempel på en slik Wikipedia-dugnad ble startet i regi av mitt arbeidssted Helsebiblioteket.no i 2008. Emnebibliotek psykisk helse rekrutterte fagfolk til å forbedre et utvalg artikler om psykisk helse og rus.

Effekten lot ikke vente på seg. Bruken av artiklene ble nær doblet fra august 2008 til januar 2009.

I 2009 fikk en gruppe stipendiater ved Universitetet i Bergen formidlingspoeng for å skrive i Wikipedia.

I skrivende stund er det mer enn 325 000 artikler i bokmålsutgaven av Wikipedia, 77 000 i nynorskversjonen og litt over 4 000 i den samiske. I motsetning til de pent brukte leksikonene du hadde i bokhylla da Wikipedia så dagens lys for 11 år siden, er det plass til «ubegrenset» med innhold i nettleksikonene.

Hva med deg?

Skjermbilde fra oppslaget om informasjon og samfunnskontakt i bokmålsversjonen av Wikipedia 9.3.2012.

I tillegg til artikler som er interessante for arbeidsgiveren din, inneholder nettleksikonet sannsynligvis mye du har personlig innsikt i. Et Wikipedia-søk relatert til for eksempel kommunikasjonsfaget og -bransjen gir treff av heller ymse kvalitet.

Kanskje det er akkurat deg (og deg) som sitter inne med kunnskap som raskt kan heve kvaliteten på oppslaget om informasjon og samfunnskontakt? Eller har du særlig innsikt i krisekommunikasjon eller samfunnsansvar?

Hvem vet, med gode oppslag relatert til kommunikasjon og PR i Wikipedia, kan vi kanskje forvente mer kunnskap om faget og bransjen blant norske journalister også?

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Digsby: Direktemeldinger, e-post og sosiale medier samtidig

Som mange andre aktive nettbrukere benytter jeg flere direktemeldingstjenester, har ulike e-postadresser til ulike formål og er til stede i sosiale medier. I utgangspunktet krever dette at du installerer ett program per direktemeldingstjeneste og avlegger hver enkelt e-posttjeneste og sosiale mediers nettsted en visitt med jevne mellomrom. Muligheten til å samle alle disse aktivitetene i ett og samme program, er derfor en fristende tanke.

Programmet Digsby, tilgjengelig både for Linux, Mac og Windows, reklamerer med at du kan holde styr på alle direktemeldingskontoene dine, e-postkontoer og sosiale nettverkstjenester i ett og samme program. Fungerer det?

Test av Digsby

digsby-logoJeg har brukt Digsby på min Windows-maskin i noen dager nå og oppsummerer herved noen inntrykk basert på denne relativt uhøytidelige testingen. For å teste de viktigste funksjonene programmet tilbyr, har jeg lagt inn direktemeldingstjenestene jeg bruker (Google Talk og MSN), e-posttjenestene jeg benytter privat (Gmail og Yahoo! Mail) og sosiale nettverkstjenester jeg er aktivt til stede i (Facebook, LinkedIn og Twitter).

Nedlasting og installering

Nedlasting av programmet gjør du direkte fra hovedsiden, hvor du enkelt klikker på ikonet for ønsket operativsystem. Deretter gjelder det å holde tunga rett i munnen, for installeringa byr på en rekke «feller» hvor du i et ubevoktsomt øyeblikk risikerer å installere programmer du ikke vet hva er eller ønsker å ha på maskina – blant annet pc-vaskeprogram og lignende jeg i hvert fall aldri har hørt om før. The How-To Geek advarer også mot installeringas bakside, så pass på! Digsby opplyser for øvrig at dette er årsaken til at programmet er gratis. Uansett virker det som at ingen uønskede programmer har dukket opp som følge av installeringa.

I tillegg er det også greit å vite at programmet automatisk gjør «computational research» når du ikke bruker maskinen (status idle/borte), hva nå enn det betyr. Denne biten er godt gjemt, men du kan heldigvis deaktivere funksjonen ved å gå inn i menyen Help > Support Digsby > Help Digsby conduct research = Disable.

» Digsbys hjelpeside for installering og bruk

Første gang jeg logget inn ga alle valgmulighetene umiddelbart et noe kaotisk inntrykk, men oppsettet viser seg å være ryddig og greit tross alt. Jeg gikk gjennom «Preferences» steg for steg første gangen, og det er lett å se hvilke muligheter programmet gir. Det gikk smertefritt å legge inn de ulike kontoene for direktemeldinger, e-post og sosiale nettverkstjenester, og i løpet av sekunder koblet Digsby seg opp til disse.

Direktemeldinger

Skjermbilde fra Digsby
Skjermbilde fra Digsby

Nå som jeg har brukt Digsby noen dager, synes jeg det først og fremst er direktemeldingsbiten og e-postvarslingen som fungerer best. Direktemeldingstjenesten fungerer slik jeg forventer den skal gjøre, med de to tjenestene jeg bruker oppe samtidig, side ved side. Brukergrensesnittet er greit, og hvis du har mange kontakter er det for eksempel enkelt å organisere dem i grupper. Det ser også ut til at Digsby støtter videochat, men det har jeg ikke testet.

E-post

E-post og e-postvarsling fungerer også fint, hvor enkel funksjonalitet som innboks og oppretting av ny melding er lett tilgjengelig. Det er også kult at du kan legge inn POP- og IMAP-e-post, i tillegg til rent nettbaserte e-posttjenester som Gmail.

Sosiale medier

Brukeropplevelsen ved bruk av sosiale medier gjennom Digsby-programmet, er jeg dog ikke helt fornøyd med. Det er enkelt å legge inn tjenestene, og du bestemmer selv om det for eksempel skal komme fram et pop up-vindu når det er oppdateringer. Denne biten er altså veldig bra. Det jeg er mellomfornøyd med er selve bruken av de sosiale nettverkstjenestene gjennom programmet.

Hvis jeg holder musepekeren over for eksempel Twitter-ikonet, kommer de siste oppdateringene fra dem jeg følger fram ved siden av kontaktlisten (direktemeldingstjenestene), med min siste melding øverst. Listen er greit lesbar og ikoner for å svare, videretvitre osv. er ryddig plassert under hver melding.

I begynnelsen slet jeg med å finne ut hvordan jeg kunne gjøre noe så elementært som å skrive en melding, men i høyre hjørne under min siste melding ligger det altså en i overkant diskret update-lenke. Når jeg endelig har oppdaget og valgt lenken, åpner det seg et lite vindu for selve tvitringen. Vinduet mangler dessverre valg for å  svare, videretvitre eller sende direktemeldinger, så dermed må du huske hvordan du gjør dette manuelt eller gjøre det via en melding i listen. Tvitrevinduet har for øvrig en nettadresseforkorter integrert.

I og med at vinduet med den sosiale nettverkstjenesten blir synlig når du fører musepekeren over ikonet, er det dessverre også like lett å miste vinduet igjen hvis musebruken for eksempel er litt unøyaktig. Dette blir raskt et irritasjonsmoment.

Konklusjon og anbefalinger

Egentlig var jeg opprinnelig ute etter kun å teste Digsby som et direktemeldingsprogram, men ble nysgjerrig på hvordan integrering av sosiale nettverkstjenester og e-post fungerte.

Som en løsning for å samle flere direktemeldingskontoer i ett program, er Digsby et godt valg. Programmet støtter etter det jeg kan se de mest brukte tjenestene, samt videochat. Jeg anbefaler også Digsby til e-post, først og fremst fordi det er praktisk med et lite pop up-vindu som sier fra når jeg har fått ny e-post. I tillegg gir denne integrasjonen kjapp tilgang til de viktigste delene av e-posttjenestene.

Som du skjønner av gjennomgangen ovenfor, anbefaler jeg ikke Digsby uforbeholdent til sosiale nettverkstjenester. Brukeropplevelsen bør heves et par hakk før jeg eventuelt blir en aktiv bruker av denne delen av programmet, for det er for meg konkurrerende alternativer som fungerer bedre per i dag.

Til direktemeldinger har jeg for øvrig brukt Pidgin et års tid, og er du kun ute etter et enkelt og godt program til akkurat dette formålet, anbefaler jeg definitivt Pidgin foran Digsby. Adium er et tilsvarende godt alternativ til Mac. Et annet alternativ jeg kan anbefale, er nettbaserte Meebo.

Hvis du derimot vil ha mer enn for eksempel Pidgin kan tilby per i dag, anbefaler jeg deg å teste ut Digsby. Husk bare å takke nei til de andre programmene som følger med installeringen, samt deaktivere «computational research»-funksjonen. På tross av de gode erfaringene jeg har med Pidgin, er førsteinntrykket av Digsby altså såpass positivt at jeg gir programmet en sjanse en periode framover.

» Rettelse 13. august 2009:
Digsby er i skrivende stund kun tilgjengelig for Windows-maskiner, men ifølge Digsbys blogg kommer egne Linux- og Mac-versjoner snart.

Sosiale medier: hvilken type bruker er du?

©Anderson Analytics, LLC (2009)
©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

  • Bekymringsbrukeren (Concerned)
  • DÃ¥rlig tid-brukeren (Time Starved)
  • Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
  • Jobbrukeren (Business)
  • Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
  • Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
  • Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.
SNS-type meg

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Bør offentlig sektor bruke sosiale medier?

Er offentlig sektor klar for sosiale medier? I dag arrangerte Kommunikasjonsforeningen i Oslo og Akershus medlemsmøte på Månefisken ved Akerselva i Oslo for å finne svaret.

Spørsmålet er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor, som har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som presenterte hvilke tanker de har om temaet. Departementets sosiale medier-gruppe har blant annet en blogg, der temaet sosiale medier i offentlig sektor diskuteres.

Sosiale medier er en holdning, ikke en teknologi.
Kjell Brataas, Nærings- og handelsdepartementet

Look to Britain

Brataas viet mest tid i sitt innlegg på gruppas inspirasjonskilder innen offentlig sektor internasjonalt. Han trakk spesielt fram den britiske regjeringens bruk av sosiale medier, som statsministerens tilstedeværelse på Twitter er et eksempel på. De som arbeider for regjeringen har frihet til å prøve og feile litt, og policyen de skal følge er enkel: tenk gjennom om det du gjør kan skade statsministeren. Hvis ikke, kan du gjerne prøve det ut og for eksempel lansere en betaversjon.

Andre interessante britiske eksempler er muligheten til å møte og stille videospørsmål til statsminister Gordon Brown på YouTube, og på nettstedet TweetMinister kan du følge britiske politikeres tvitring samlet på ett sted.

EU Tube og Obama-effekten

Gruppa har også vært på studietur til Brüssel for å se hva EU-systemet gjør innen sosiale medier, og har blant annet sett på den europeiske unionens YouTube-kanal EU Tube og bloggen til europakommisjonens Margot Wallström. Brataas og kompani har selvsagt også latt seg imponere av Barack Obamas bruk av sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Brataas kalte til og med Obama en drivkraft for utbredelsen av sosiale medier.

Hva bør offentlig sektor gjøre?

Dagens spørsmål er altså hvilke muligheter kommunikatører i offentlig sektor har. Ifølge Kjell Brataas vil sosiale medier uansett kun være et tillegg til eksisterende kanaler som Regjeringen.no.

Brataas anbefaler:

  • Være til stede der folk er
  • Bruke eksisterende løsninger, departementene skal ikke lage et eget Facebook
  • Lytte til samtalen i sosiale medier er en god start

Gruppa har også diskutert spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal forholde seg til kravet om journalføring og innsynskrav. Skal for eksempel Twitter-meldinger journalføres på linje med annen offentlig korrespondanse? Det er definitivt et aktuelt og interessant spørsmål – som offentlige kommunikatører må finne ut av raskt.

Oppdatering 8. mai 2009
Brataas’ presentasjon tilgjengelig via SlideShare:

Etter dette lurer jeg likevel pÃ¥ hva departementene egentlig har gjort sÃ¥ langt? Jeg synes ikke det kom fram i særlig grad i Brataas’ innlegg i dag, men det kommer kanskje en rapport eller en konklusjon fra gruppa snart?

Kineser i twittersfæren

Etter Brataas’ innlegg kom Jan Omdahl, journalist i Dagbladet.no med nye medier som hovedfelt, med sine synspunkter pÃ¥ hvordan offentlig sektor kan forholde seg til sosiale medier. Han sjokkerte muligens de rundt 130 kommunikatørene i salen ved ikke Ã¥ bruke en PowerPoint-presentasjon, men han greide nok fint Ã¥ holde pÃ¥ oppmerksomheten vÃ¥r likevel…

Omdahl snakket mest om Twitter, som flere og flere fatter interesse for. Han mener at profesjonelle virksomheter som oftest er veldig annerledes i formen enn vanlige folk på Twitter. Han beskrev virksomheters tilstedeværelse på Twitter med at «det av og til føles som at noen kommer inn i rommet vi er i og snakker kinesisk». Det er med andre ord vanskelig å treffe riktig, ha det sosiale mediets «musikalitet» under huden.

Omdahls råd til offentlige virksomheter i sosiale medier:

  • Vær som de andre, snakk som de andre
  • Gi av deg selv, vær personlig
  • Still gode spørsmÃ¥l
  • Lenk til interessant stoff, ikke bare eget

Spørsmålet er ikke hva Twitter kan gjøre for deg. Spørsmålet er hva du kan gjøre for Twitter.
Jan Omdahl, Dagbladet.no

Les også: innlegg på Twitter om dagens medlemsmøte