1. mai: Bli kjent med RSS i dag!

RSS Awareness Day-logo
Mange tror at 1. mai handler om Ã¥ gÃ¥ i tog, synge «Internasjonalen» og høre pÃ¥ taler med politikere som later som de egentlig vet hvordan det er Ã¥ ha vanlige jobber. Dette er feil, for 1. mai er nemlig RSS Awareness Day – altsÃ¥ en dag dedikert for Ã¥ spre det glade budskap om RSS. Denne RSS-bevisstgjøringsdagen er et initiativ fra Daily Blog Tips, mens jeg ble oppmerksom pÃ¥ merkedagen via bza.no.

Enkelt sagt gjør RSS – som pÃ¥ norske nettsteder omtales under flere navn som RSS-feeder, RSS-strømmer og nyhetsstrømmer – at du kan abonnere pÃ¥ oppdateringer fra dine favorittnettsider. Med bakgrunn i at jeg selv har vært en ivrig RSS-bruker i flere Ã¥r, er jeg overbevist om at mange flere nettbrukere vil ha glede av Ã¥ benytte seg av RSS’ mange nyttige og morsomme muligheter. Utfordringen er Ã¥ kommunisere hva, hvorfor og hvordan, blant annet fordi navnet «RSS» i seg selv ikke akkurat er noe du blir fristet til Ã¥ ta en nærmere titt pÃ¥.

Jeg har skrevet en del om RSS-strømmer tidligere, så derfor ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis finner du som eventuelt ikke har testet ut RSS ennå noen gode tips her på fosseng.info, og i tillegg har blant andre bza.no en enkel innføring i hvordan du kan ta dine første RSS-steg. Daily Blog Tips har i anledning dagen lansert nettstedet RSSday.org, som også er verdt en titt.

Ifølge statuttene for dagen skal jeg (1) blogge om RSS generelt og bevisstgjøringsdagen spesielt, (2) publisere et offisielt RSS Awareness Day-banner og (3) spre det glade budskap om RSS. Oppdrag utført!

RSS-nyhetsstrømmer forklart på godt norsk

RSS-ikonHvorfor flere nettbrukere bør oppdage og ta i bruk RSS, er opplagt for meg som har vært en ivrig RSS-bruker en god stund. Det er likevel en utfordring å selge budskapet om at RSS vil forbedre nettopplevelsen din betraktelig, når det fremdeles er et lite mindretall av nettbrukerne som har tatt i bruk mulighetene og de fleste ikke-brukere er tilfredse med måten de bruker internett på per i dag.

Under arbeidet med en artikkel jeg skrev på jobb om hvordan du bruker RSS-nyhetsstrømmer for litt siden, kom jeg tilfeldigvis over høgskolelektor Svend Andreas Horgens RSS-veileder. Dette er en god og pedagogisk forklaring på hvordan du bruker RSS, og er muligens den beste norskspråklige forklaringen jeg har sett til nå. Den beste engelskspråklige finner du for øvrig etter min mening i BBCs forbilledlige Feed Factory.

SpørsmÃ¥let er altsÃ¥ hvordan du kan fÃ¥ ikke-brukere til Ã¥ ta i bruk RSS’ mange muligheter. Jeg tror faktisk det første tiltaket kan være Ã¥ fjerne ordet «RSS» totalt, eller i hvert fall tone ned bruken av begrepet kraftig. Ved Ã¥ sette søkelyset pÃ¥ hva du faktisk kan bruke RSS til, men uten Ã¥ nevne den for mange kryptiske forkortelsen, kan kanskje flere la seg friste til Ã¥ prøve. PÃ¥ mange nettsteder i dag stÃ¥r det gjerne «abonner pÃ¥ vÃ¥r RSS feed» eller lignende, noe som er helt greit for det mindretallet av brukere som vet hva det er snakk om. Med tanke pÃ¥ ikke-brukerne, hva med Ã¥ skrive kun «abonner pÃ¥ oppdateringer» eller «fÃ¥ beskjed nÃ¥r nettstedet er oppdatert» – med lenke til en pedagogisk steg-for-steg-forklaring pÃ¥ hvordan du abonnerer? Det vil være vanskelig Ã¥ unngÃ¥ ordet RSS i en slik forklaring, men hvis brukerne er sÃ¥pass interessert at de allerede har kommet forbi den første barrieren (klikket pÃ¥ en lenke som lover at du kan abonnere pÃ¥ oppdateringer), er vi tross alt kommet et skritt lenger for Ã¥ øke bruken. Og hvis du lurte, mulighetene er mange og stadig økende.

Diskusjonen om at RSS-begrepet i seg selv hindrer økt bruk og forståelse, er egentlig gammelt nytt. Likevel er diskusjonen og problemstillingen fremdeles aktuell, uten at jeg kan se at vi egentlig er kommet nærmere et mål om økt RSS-bruk.

Bloglines gjør en Netvibes

Bloglines-skjermbildeGode, gamle Bloglines fungerer som ei kule til Ã¥ holde styr pÃ¥ de mange RSS-nyhetsstrømmene jeg abonnerer pÃ¥. For et par Ã¥r siden (eller er det lengre siden?) forkastet jeg RSS-programmer installert pÃ¥ datamaskina og eventuelle andre alternativer, og brukte Bloglines.com til Ã¥ bygge en velfungerende startside i nettleseren min – fullt og helt basert pÃ¥ egne interesser, hvilke faste nettsteder jeg besøker og kilder som er nyttig i jobbsammenheng. For at mengden nyhetsstømmer ikke skal ta helt overhÃ¥nd, har jeg organisert Bloglines-kontoen min med temabaserte mapper som for eksempel «Kommunikasjon og PR», «Jobb» og «Nyheter innenriks».

Bloglines beta-skjermbildeBloglines har vært sÃ¥ Ã¥ si uforandret sÃ¥ lenge jeg har brukt tjenesten, men nÃ¥ er Bloglines-gjengen tydeligvis godt igang med en ny versjon. Den nye, uferdige versjonen – Bloglines beta – har vært tilgjengelig for nysgjerrige brukere en mÃ¥neds tid, uten Ã¥ være i veien for den eksisterende versjonen mange fremdeles sverger til.

Netvibes-skjermbildeDet første som slo meg da jeg testet Bloglines beta for første gang er at den er blitt veldig lik Netvibes, en «penere» konkurrent innen RSS-leser-segmentet. Netvibes tilbyr etter min mening enda enklere muligheter til personlig tilpasning enn i Bloglines – eller for eksempel andre alternativer som My Yahoo! og Googles personlige hjemmeside, som jeg ogsÃ¥ har forsket litt pÃ¥.

Morsom bruk av sÃ¥kalt Ajax-teknologi er grunnmuren i Netvibes, som blant annet betyr at du lett kan flytte rundt pÃ¥ elementene (RSS-nyhetsstrømmene du abonnerer pÃ¥) og organisere dem akkurat slik du vil. Denne typen «drag and drop»-funksjonalitet er nÃ¥ ogsÃ¥ Ã¥ se i Bloglines beta. PÃ¥ samme mÃ¥te som i Netvibes kan du i Bloglines beta lett lage en startside med for eksempel de nyhetsstrømmene du er mest interessert i, og ellers organisere nyhetsstrømmene i undersider (mapper) hvis du ønsker det. I Netvibes er det ogsÃ¥ slik, bortsett fra at du oppretter undersider i form av faner. Av nyutvikling ellers ser det ut til at du nÃ¥ kan velge Ã¥ lese hele artikler i selve Bloglines, i stedet for kun Ã¥ lese det nyhetsstrømmen tilbyr (vanligvis tittel og ingress) og dermed mÃ¥tte gÃ¥ til originalnettstedet for Ã¥ lese hele saken. Netvibes har ogsÃ¥ dette allerede.

Dermed er spørsmÃ¥let om denne videreutviklingen vil forbedre Bloglines ytterligere og føre til at brukermassen øker. Jeg er ikke helt sikker pÃ¥ om jeg liker utviklingen, for jeg har testet Netvibes mye i det siste uten at jeg egentlig er fristet til Ã¥ droppe Bloglines. Hvis da Bloglines ender opp med Ã¥ bli akkurat det samme som Netvibes, kan det nok hende at jeg liksÃ¥godt hopper over til Netvibes likevel – eller et annet grønnere gress pÃ¥ den andre siden. Netvibes er tross alt en bra, brukervennlig og stilig tjeneste, men den store fordelen Bloglines har sammenlignet med Netvibes er at det er lett Ã¥ dele dine nyhetsstrømmer med andre brukere og for eksempel via bloggen din. Det er en positiv funksjonalitet som jeg tillegger en del vekt i disse sosiale web-tider.

Netvibes er for øvrig selvsagt i betaversjon fremdeles, slik som det meste annet innen såkalt Web 2.0 (du blir sikkert mobbet og frosset ut av klassen på Web 2.0-skolen hvis du ikke til enhver tid er i beta).

Hvorfor RSS gir deg en bedre nettopplevelse

RSS-ikonRSS – ofte oversatt til nyhetsstrøm pÃ¥ norsk – har revolusjonert mÃ¥ten jeg bruker internett pÃ¥. Før jeg for et par Ã¥r siden ble klar over hvilke muligheter bruk av RSS gir meg, brukte jeg for eksempel mye tid pÃ¥ selv Ã¥ oppsøke nettsteder for Ã¥ se etter oppdateringer. RSS har snudd dette bildet helt rundt: Oppdateringene kommer direkte til meg, i stedet for at jeg bruker tid pÃ¥ for eksempel Ã¥ lete rundt pÃ¥ favorittnettstedene mine, gjøre faste søk om og om igjen eller finne ut om en ny episode av en podcast er publisert. Og jeg oppdager stadig vekk nye mÃ¥ter Ã¥ bruke RSS pÃ¥.

PÃ¥ tross av at dette har revolusjonert internettbruken for mange, er RSS’ mange gode sider fremdeles ukjent for flertallet av nettbrukerne. Hvis du ikke helt vet hva RSS er, men er nysgjerrig pÃ¥ om du bør ta det i bruk, kan videoen nedenfor være en grei introduksjon:

Videoen ovenfor krever at du har flash installert på maskinen, men den er tilgjengelig i en rekke andre videoformater via nettstedet Blip.tv. Videoen finnes faktisk også med norsk teksting.

Det amerikanske konsulentfirmaet CommonCraft står for øvrig bak denne videoen.

Oppdatering 12. juli kl 1135:

Versjonen med norsk teksting nevnt ovenfor, er oversatt av NetLife Researchs Are Halland. Videoen er dermed gammelt nytt i den norske bloggsfæren… (men se den gjerne i dag likevel!)

Lær Web 2.0 på egenhånd

Web 2.0-kartHelene Blowers ved det offentlige biblioteket i Charlotte og Mecklenburg County i USA har utviklet det nettbaserte opplegget Learning 2.0 for å lære opp bibliotekarer i ny teknologi generelt og Web 2.0 spesielt. Opplegget er lagt opp med sterk vekt på egenaktivitet og at deltakerne i løpet av kurset gjennom egne aktiviteter selv skal oppdage hva Web 2.0 er. Det er for øvrig ingen grunn til at du skal føle deg ekskludert selv om du ikke er bibliotekar, for opplegget passer for alle som er interessert i å finne ut hva som ligger bak Web 2.0-hypen.

Kursopplegget er bygd opp med 23 leksjoner som er ment Ã¥ gÃ¥ over ni uker, hvor første leksjon begynner med det helt grunnleggende innen Web 2.0 – lese blogger. Utover i kurset skal du deretter blant annet sette opp en egen blogg, lære bruk av nyhetsstrømmer (RSS-feeder), utforske bildedelingstjenesten Flickr og lære om tagging og folksonomier gjennom bruk av den sosiale bokmerkingstjenesten del.icio.us. Du skal ogsÃ¥ bidra i en wiki, prøve ut podcaster og bruke videodelingstjenester som YouTube. Og i løpet av hele kurset skal du selvsagt skrive om det du gjør i bloggen du opprettet i en av kursets første leksjoner.

Opplegget ble som nevnt opprinnelig utviklet for biblioteket i Charlotte og Mecklenburg County, men flere og flere bibliotek har tatt i bruk kursopplegget selv eller har tilpasset det til egne behov. Fordi opplegget er lisensiert under en Creative Commons-lisens kan derfor norske bibliotek eller andre virksomheter fritt bruke eller tilpasse opplegget til eget, ikke-kommersielt bruk – eksempelvis til internopplæring.

«The last thing we want is for people to come into our libraries and ask about Flickr or Second Life and be met with a blank look.»
Christine MacKensie, regionsbiblioteket i Yarra Plenty, Melbourne, Australia (Wired.com 29.03.2007)