Lobbyregister – virkemiddel for åpenhet

Forside Statens informasjonspolitikkPartiet Venstre foreslo i forrige uke at det bør opprettes et lobbyregister for regjeringen, altså en åpent tilgjengelig oversikt over hvem som prøver å påvirke regjeringens medlemmer. Dette betyr å registrere både enkeltpersoner, organisasjoner og andre profesjonelle lobbyister – vanligvis kommunikasjonsrådgivere – som opptrer på vegne av sine kunder.

Dette er utvilsomt et godt og viktig forslag, som er med på å understreke hvor viktig åpne, gjennomsiktige prosesser i det politiske Norge bør være. Den gjennomsnittlige nordmannen har sjelden mulighet til å påvirke regjeringens politikk, men det gjør det bare viktigere å bygge opp tillit til at det for eksempel ikke foregår forhandlinger mellom pengesterke aktører og våre politikere som offentligheten ikke får kjennskap til. Åpenhet og kommunikasjon rundt det regjeringen gjør passer også godt inn under prinsippet om meroffentlighet i forvaltningen, som blant annet er et sentralt element i den statlige informasjonspolitikken. Det er selvsagt naivt å tro at et lobbyregister vil være et godt nok virkemiddel for å sikre at norske borgere får full oversikt over hvem som snakker med Jens&co., men forslaget er uansett godt for i hvert fall å fremme et prinsipp om åpenhet og gjennomsiktighet.

Det holder for øvrig ikke bare med et lobbyregister for regjeringen. Det samme burde også gjelde for våre folkevalgte på Stortinget, noe Venstre faktisk fremmet forslag om i 2004. Dette fikk dessverre ikke flertall i Stortinget. Dermed blir det jo interessant å se om et regjeringslobbyregister får flertall nå som regjeringen for en gangs skyld har flertall bak seg i Stortinget.

I USA (hvor politikerne bare kan drømme om å ha i nærheten av like mye å si som pengemakta) har registrering av lobbyisters aktiviteter overfor politikerne allerede vært regulert siden 1995, selv om det skal sies at det er uenighet om registreringen virkelig har noe å si i det lange løp. I Storbritannia er det igangsatt en undersøkelse av lobbyindustrien for å se nærmere på forholdet mellom politikere og lobbyister der på berget, og denne komiteen skal blant annet også studere det amerikanske systemet for regulering av lobbying.

Disclaimer (hva heter egentlig det på norsk?): Undertegnede er ikke medlem av Venstre. Ingen andre partier heller, for den saks skyld.

35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester

Doktorgradsstipendiat Malene Charlotte Larsen ved Aalborg Universitet i Danmark har utarbeidet en liste med 35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Lista er god og morsom lesing for dem som er interessert i det som ligger bak fenomener som Blink, Facebook, Nettby, Twitter og de utrolig mange andre tjenestene som passer inn under betegnelsen sosiale nettverkstjenester, også kalt «nettsamfunn» på norsk.

Larsen fikk ideen til å lage en slik liste etter en forelesning hun holdt og skrev opprinnelig en bloggpost med 25 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Deretter kom hun fram med ti nye perspektiver i tillegg. Som en følge av disse to bloggpostene ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Social Computing Magazine, som du kan lese ved å følge lenken ovenfor.

I doktorgradsarbeidet sitt ser Malene Charlotte Larsen på ungdoms bruk av sosiale nettverkstjenester og hvordan ungdommen nå til dags bygger opp nettidentiteten sin. Hun studerer hovedsakelig de danske nettverkstjenestene Arto, LunarStorm, NationX, Habbo og Netstationen, men også for meg mer kjente MySpace. Jeg vil tro hun har en morsom jobb i disse Web 2.0-tider…

Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

Facebook-/MySpace-logoIfølge forsker Danah Boyd bruker ungdom hjemmehørende i middel- og overklassen Facebook, mens arbeiderklassen foretrekker MySpace. Boyd har det siste halve året studert klassestrukturen til amerikanske ungdommer som bruker disse to mest kjente sosiale nettverkstjenestene.

Basert på all omtalen Facebook har fått i det siste, både i USA og i Norge, virker det som det har vært en massiv flukt fra MySpace til Facebook. Dette stemmer ikke helt, ifølge Boyd. Hun mener det heller har skjedd en fragmentering, ikke en flytting fra MySpace til Facebook. De som foretrekker MySpace, blir værende. De som foretrekker Facebook, blir værende. Hvem som «bor» hvor, avhenger nemlig av vedkommedes sosio-økonomiske status – altså tilhørighet i klasse:

Hegemonic American teens (i.e. middle/upper class, college bound teens from upwards mobile or well off families) are all on or switching to Facebook. Marginalized teens, teens from poorer or less educated backgrounds, subculturally-identified teens, and other non-hegemonic teens continue to be drawn to MySpace. A class division has emerged and it is playing out in the aesthetics, the kinds of advertising, and the policy decisions being made.

Danah Boyd 24. juni 2007

For å få fram funnene og tendensene hun mener å se i forhold til hvem som foretrekker hva, har Boyd begynt å skrive på et bloggessay om emnet amerikanske klasseskiller sett gjennom Facebook og MySpace.

Jeg kan forsåvidt si meg enig i disse teoriene, for det er jo en gang slik at kaotiske MySpace passer for mer – eh – urolig ungdom, mens Facebook appellerer til dem som vil ha mer orden i sakene – en penere orden i sakene. En MySpace-side må jo være enhver webdesigners eller interaksjonsdesigners mareritt, mens Facebook er oversiktlig, edruelig og pent. Det er altså ikke rart jeg foretrekker Facebook og får angst hver gang jeg forviller meg inn på en MySpace-side, jeg har jo høyere utdanning;-)

Som et apropos, i skrivende stund er MySpace verdens sjette mest populære nettsted, mens Facebook er nummer 17.

Via Guardian Unlimited Technology Blog.

Nyttige nettverksverktøy

Forward Podcast-logoI 18. episode av Forward Podcast er det en fin oppsummering av nettverksverktøy – Web 2.0-verktøy – du kan ha nytte av. Podcasten og bloggen Forward PR generelt retter seg først og fremst mot nyutdannede og unge kommunikatører, men denne podcastepisoden er nyttig for andre med interesse for kommunikasjon og nettverksbygging også.

Paull Young intervjuer i denne episoden Andrea Weckerle, som forklarer hvordan hun bruker en rekke nettbaserte verktøy for å bygge opp og vedlikeholde relasjoner og (det profesjonelle) nettverket sitt. Hun forklarer enkelt hvordan du kan utnytte de positive mulighetene disse såkalte Web 2.0-verktøyene gir.

Weckerle gjennomgår følgende verktøy i denne podcastepisoden:

Weckerle mener blogging er det viktigste, første steget for kommunikatører og andre som vil utnytte mulighetene nettbaserte nettverksverktøy gir, ofte kalt Web 2.0-verktøy. Før du setter i gang med blogging selv, er det en god idé å lese og studere andre blogger en stund for å se hvordan det hele foregår. Når du har en egen blogg viser du over tid hva du kan, hvilke emner du fokuserer på og er interessert i, og om du er god til å skrive og uttrykke deg selv. Gode skriveferdigheter er grunnleggende viktig for kommunikatører, og bloggingen gir god skrivetrening samtidig som du opparbeider kunnskap om hvordan det sosiale nettet fungerer.

En blogg vil være en sentral del av din nettidentitet, mye fordi du kan legge igjen bloggadressen når du kommenterer i andres blogger. Delta i samtalene og debatten i bloggenes kommentarfelter, men prøv å gi reelle bidrag i samtalene, ikke bare si «jeg liker bloggen din». Samtidig vil bloggen være nettidentiteten din i den forstand at den vil være godt synlig når noen googler navnet ditt, en effekt som ikke skal undervurderes.

LinkedIn blir også trukket fram som en viktig del av nettidentiteten til en internettbevisst kommunikatør. Enkelt forklart er LinkedIn ditt profesjonelle nettverk satt i system. Det er et sosialt nettverksverktøy som er en slags utvidet nett-CV, hvor du i tillegg til tradisjonelle CV-greier som utdanning og jobberfaring, har koblinger til for eksempel kolleger og andre bekjente. Disse koblingene er LinkedIns styrke, for du kan blant annet lett se om noen av dine kontakter har koblinger til kontakter du kjenner eller om de har andre kontakter du kan ha nytte av i en eller annen sammenheng. Hvis du vil utvide nettverket ditt, søker du lett etter for eksempel tidligere studiekamerater og kolleger.

I løpet av podcastepisoden går Weckerle og Young som nevnt ovenfor gjennom flere sosiale nettverksverktøy, men jeg har valgt å konsentrere meg om blogging og LinkedIn i denne bloggposten. Disse to – spesielt blogging – er slik jeg ser det de viktigste sosiale nettverksverktøyene relatert til nettverksbygging, karriere og jobb.

Like mye tid til familien – på tross av internett

Har du dårlig samvittighet for at du tilbringer for mange av døgnets få timer på internett? Den økende bruken av internett til kommunikasjon med familie, venner og bekjente, har så å si ingen negativ innvirkning på hvor mye tid du bruker sammen med familien (ansikt til ansikt). Det viser resultatene av den sjette årlige studien av hvordan internett påvirker oss, utført av USC-Annenberg School Center for the Digital Future i USA.

Svarene fra 2 000 respondenter fra hele USA ligger til grunn for funnene i studien. De samme husstandene blir kontaktet hvert år for å se hvordan internettbasert teknologi virker inn i dagliglivet til nettbrukere og ikke-nettbrukere. Studien ser for eksempel også på hvordan teknologiutvikling som overgang fra oppringt internett (modem) til bredbånd virker inn.

Ikke uventet er det også en økning i antall nettbrukere som finner venner på nett, både venner de kun har møtt på nett og venner de først møter på nett, deretter ansikt til ansikt. Trenden med at nettbrukere mer og mer er innholdsleverandører i stedet for bare brukere av informasjon andre har publisert, viser seg også i denne studien. Eksempler på dette er eksplosjonen i antall blogger og bruk av andre sosiale verktøy som videodelingstjenesten YouTube og fotodelingstjenesten Flickr.

Internettbruk går med andre ord ikke ut over den gode samtalen eller andre aktiviteter du måtte bedrive sammen med familien… Det er et argument å ta med seg inn i helga;-)