Kursopplegget er bygd opp med 23 leksjoner som er ment å gå over ni uker, hvor første leksjon begynner med det helt grunnleggende innen Web 2.0 – lese blogger. Utover i kurset skal du deretter blant annet sette opp en egen blogg, lære bruk av nyhetsstrømmer (RSS-feeder), utforske bildedelingstjenesten Flickr og lære om tagging og folksonomier gjennom bruk av den sosiale bokmerkingstjenesten del.icio.us. Du skal også bidra i en wiki, prøve ut podcaster og bruke videodelingstjenester som YouTube. Og i løpet av hele kurset skal du selvsagt skrive om det du gjør i bloggen du opprettet i en av kursets første leksjoner.

Opplegget ble som nevnt opprinnelig utviklet for biblioteket i Charlotte og Mecklenburg County, men flere og flere bibliotek har tatt i bruk kursopplegget selv eller har tilpasset det til egne behov. Fordi opplegget er lisensiert under en Creative Commons-lisens kan derfor norske bibliotek eller andre virksomheter fritt bruke eller tilpasse opplegget til eget, ikke-kommersielt bruk – eksempelvis til internopplæring.

«The last thing we want is for people to come into our libraries and ask about Flickr or Second Life and be met with a blank look.»
Christine MacKensie, regionsbiblioteket i Yarra Plenty, Melbourne, Australia (Wired.com 29.03.2007)

Paull Young intervjuer i denne episoden Andrea Weckerle, som forklarer hvordan hun bruker en rekke nettbaserte verktøy for å bygge opp og vedlikeholde relasjoner og (det profesjonelle) nettverket sitt. Hun forklarer enkelt hvordan du kan utnytte de positive mulighetene disse såkalte Web 2.0-verktøyene gir.

Weckerle gjennomgår følgende verktøy i denne podcastepisoden:

• PRblogs.org
• LinkedIn
• Flickr
• Meetup, confab, upcoming.org
• Second Life

Weckerle mener blogging er det viktigste, første steget for kommunikatører og andre som vil utnytte mulighetene nettbaserte nettverksverktøy gir, ofte kalt Web 2.0-verktøy. Før du setter i gang med blogging selv, er det en god idé å lese og studere andre blogger en stund for å se hvordan det hele foregår. Når du har en egen blogg viser du over tid hva du kan, hvilke emner du fokuserer på og er interessert i, og om du er god til å skrive og uttrykke deg selv. Gode skriveferdigheter er grunnleggende viktig for kommunikatører, og bloggingen gir god skrivetrening samtidig som du opparbeider kunnskap om hvordan det sosiale nettet fungerer.

En blogg vil være en sentral del av din nettidentitet, mye fordi du kan legge igjen bloggadressen når du kommenterer i andres blogger. Delta i samtalene og debatten i bloggenes kommentarfelter, men prøv å gi reelle bidrag i samtalene, ikke bare si «jeg liker bloggen din». Samtidig vil bloggen være nettidentiteten din i den forstand at den vil være godt synlig når noen googler navnet ditt, en effekt som ikke skal undervurderes.

LinkedIn blir også trukket fram som en viktig del av nettidentiteten til en internettbevisst kommunikatør. Enkelt forklart er LinkedIn ditt profesjonelle nettverk satt i system. Det er et sosialt nettverksverktøy som er en slags utvidet nett-CV, hvor du i tillegg til tradisjonelle CV-greier som utdanning og jobberfaring, har koblinger til for eksempel kolleger og andre bekjente. Disse koblingene er LinkedIns styrke, for du kan blant annet lett se om noen av dine kontakter har koblinger til kontakter du kjenner eller om de har andre kontakter du kan ha nytte av i en eller annen sammenheng. Hvis du vil utvide nettverket ditt, søker du lett etter for eksempel tidligere studiekamerater og kolleger.

I løpet av podcastepisoden går Weckerle og Young som nevnt ovenfor gjennom flere sosiale nettverksverktøy, men jeg har valgt å konsentrere meg om blogging og LinkedIn i denne bloggposten. Disse to – spesielt blogging – er slik jeg ser det de viktigste sosiale nettverksverktøyene relatert til nettverksbygging, karriere og jobb.

• Les også: Informasjonsstudenter bør blogge

Jeg har hørt på noen av disse podcastene, og kan i hvert fall anbefale Norges første lydbokopodcast, «De levende og de døde» av Ingvar Ambjørnsen. Her får du ett nytt kapittel hver uke, lest av Håvard «Pelle» Bakke. I tillegg er P3s «FK fotball» morsomt, og utenfor topp ti (i skrivende stund) finner du Kanal 24s «Kommisjonen» som også er fine saker – for øvrig tidligere omtalt her i huset.

Gilde lanserer nå en egen podcast i forbindelse med årets sommerkampanje, i tillegg til at de skal bruke tradisjonelle annonser, egne nettsider, sms og nyhetsbrev i kampanjen. Så vidt jeg har fått med meg, er Gilde den første (?) i Norge som bruker podcast som en aktiv markedsføringskanal på denne måten.

Om ikke annet er dette i hvert fall et interessant eksperiment. Podcasten skal være et matprogram som ukentlig skal presentere en sommermeny. Hvis Gilde greier å få noen til å abonnere og til og med lytte til podcasten mer enn én gang, tror jeg dette eksperimentet oppnår en ganske god markedsføringsverdi i løpet av sommeren. I første rekke gjelder dette de som frivillig måtte finne på å rusle rundt med mp3-spilleren sin og lytte til hva Gilde-kokken har å komme med. Deretter – hvis denne matinteresserte målgruppen liker det de hører – tror jeg podcasten blir en «snakkis» som lett kan spre seg. Dermed har podcast-delen av kampanjen en reell sjanse til å bli den mest effektive kanalen i årets sommerkampanje. Med tanke på omdømmeproblemene de sliter med for tida, kan dette også være med på å skape positiv blest rundt selskapet.

Internasjonalt er podcastmarkedsføring og bruk av podcast som en kanal innenfor informasjon & samfunnskontakt allerede aktivt tatt i bruk og er et fenomen i vekst. IBM er et eksempel på en stor virksomhet som bruker dette til både internkommunikasjon og overfor kunder, og de har til og med egne retningslinjer for bruk av podcast som kommunikasjonskanal. I Sverige har et annet matvareselskap, Arla, også nettopp tatt i bruk podcast som markedsføringskanal.

Det store spørsmålet er selvsagt om flere enn Gilde også bør vurdere podcast som en kanal for markedsføring og/eller informasjon & samfunnskontakt. Podcastmediet kjennetegnes ved at lytteren er «i farta» og ikke minst kontrollerer selv når hun eller han vil høre på. For enkelte virksomheter kan dette være en måte å nå nye målgrupper på, i tillegg til at det kan være en kanal for ytterligere å pleie spesielt interesserte målgrupper virksomheten allerede kommuniserer med – slik jeg vil si Gilde gjør denne sommeren.

Jeg har hørt en del på disse gratis-podcastene, og det har tidvis vært veldig morsomt. Det er derfor synd at jeg nå må betale for å høre Gervais og kompisene prate skit, selv om jeg ser et visst poeng i at det kanskje går an å betale for kvalitet i den stadige voksende podcast-jungelen. Sesong 2 av Ricky Gervais-podcasten blir tilgjengelig via www.rickygervais.com og iTunes.

Hvis du ikke ønsker å betale en neve dollar for å høre en bra podcast, finnes det sevsagt utrolig mange gratisalternativer. Det kan være litt problematisk å finne de som er verdt å høre på og som favner interessene dine, men det fungerer likevel brukbart å søke seg fram i f.eks. iTunes eller Yahoo!s podcast-oversikt. Et norsk alternativ i humorsjangeren som jeg kan anbefale, er Kommisjonen med Atle Antonsen og Johan Golden på Kanal 24. NRK har også en del podcaster å tilby, men når blir Hallo i uken gjort tilgjengelig? Et alternativ for dem som befinner seg ekstra dypt inne i den norske bloggsfæren, er Hjortens podshow, en podcast i en helt egen sjanger…

• Automatisk nyhetsstrøm (RSS-feed) for Kommisjonen-podcasten, legges f.eks. inn i iTunes

En vanlig forbruker er endret til et menneske som spiller en mer viktig rolle, noe som blant annet fører til at tradisjonelle medier mer og mer åpner opp for toveiskommunikasjon og inkluderer flere stemmer enn bare journalistenes. Et tydelig eksempel på vanlige mennesker som reportere er de mange bildene og filmsnuttene fra flodbølgekatastrofen i Asia 2. juledag 2004, som ble gjort tilgjengelige for publikum gjennom ulike medier. Det samme såg vi under orkanen Katrina i USA, hvor mange blant annet fortalte om opplevelsene sine gjennom blogger.

Dette er en spennende utvikling som vil sannsynligvis bare vil fortsette, og som mer og mer kommer til å utfordre tradisjonelle mediers posisjon blant folk flest. Forhåpentligvis vil utviklingen også være med på å sikre god bredde i nyhetsbildet og gjøre det vanskelig for sterke aktører eksempelvis å dysse ned «uheldige» historier.

• Første episode (mp3-format)
• RSS-feed for podcasten, legges f.eks. inn i iTunes

Tjenesten er foreløpig bare på betastadiet, men etter å ha gjort noen søk og tittet litt rundt ser det jo ut til å fungere ganske bra.