Dette er utvilsomt et godt og viktig forslag, som er med på å understreke hvor viktig åpne, gjennomsiktige prosesser i det politiske Norge bør være. Den gjennomsnittlige nordmannen har sjelden mulighet til å påvirke regjeringens politikk, men det gjør det bare viktigere å bygge opp tillit til at det for eksempel ikke foregår forhandlinger mellom pengesterke aktører og våre politikere som offentligheten ikke får kjennskap til. Åpenhet og kommunikasjon rundt det regjeringen gjør passer også godt inn under prinsippet om meroffentlighet i forvaltningen, som blant annet er et sentralt element i den statlige informasjonspolitikken. Det er selvsagt naivt å tro at et lobbyregister vil være et godt nok virkemiddel for å sikre at norske borgere får full oversikt over hvem som snakker med Jens&co., men forslaget er uansett godt for i hvert fall å fremme et prinsipp om åpenhet og gjennomsiktighet.

Det holder for øvrig ikke bare med et lobbyregister for regjeringen. Det samme burde også gjelde for våre folkevalgte på Stortinget, noe Venstre faktisk fremmet forslag om i 2004. Dette fikk dessverre ikke flertall i Stortinget. Dermed blir det jo interessant å se om et regjeringslobbyregister får flertall nå som regjeringen for en gangs skyld har flertall bak seg i Stortinget.

I USA (hvor politikerne bare kan drømme om å ha i nærheten av like mye å si som pengemakta) har registrering av lobbyisters aktiviteter overfor politikerne allerede vært regulert siden 1995, selv om det skal sies at det er uenighet om registreringen virkelig har noe å si i det lange løp. I Storbritannia er det igangsatt en undersøkelse av lobbyindustrien for å se nærmere på forholdet mellom politikere og lobbyister der på berget, og denne komiteen skal blant annet også studere det amerikanske systemet for regulering av lobbying.

Disclaimer (hva heter egentlig det på norsk?): Undertegnede er ikke medlem av Venstre. Ingen andre partier heller, for den saks skyld.

Kundene deres er foreløpig å finne i Googles trefflister, men det kan jo tenkes at jukset også vil gå ut over dem – selv om det er grunn til å tro at de har handlet i god tro (til høye priser). Firmaet har overraskende gode referanser som for eksempel Dagbladet, Prior og Røde kors, og på alle disse nettstedene er uetiske metoder for søkemotoroptimalisering benyttet.

Som ikke-programmerende nettredaktør vet jeg godt at det er vanskelig å ha full oversikt over og innsikt i absolutt alt som har med nettsidedriften å gjøre. Selv om du alltid bør sjekke flere kilder før du velger leverandør, er det en gang slik at du i utgangspunktet ønsker å stole på at leverandørene du er kunde hos kan det de driver med og at de arbeider på en seriøs måte.

Gunnar Bråthen, Roar Eriksen og Per-Erik Skramstad står bak avsløringene, så følg lenkene til bloggene deres for å lese mer om denne saken. I videoen nedenfor forklarer Per-Erik Skramstad hva noe av jukset går ut på:

Et utvalg relevante bloggposter:

• Anghus: Adjø Prioritet – en tragedie for SEObransjen i Norge
• Fru W: Å kjøpe bil uten hjul og ratt
• Jarle på norsk: Prioritet Norge kastet ut av Google
• Martin Bekkelund: Prioritet utestengt fra Google

Som nevnt er det mye mer lesestoff om saken i bloggene til Bråthen, Eriksen og Skramstad.

Ja vel, ja? De kaller dette en relansering, noe som altså må bety at de har hatt service som en del av virksomheten eller konseptet i gode, gamle dager. Hva som ligger i det nye konseptet, er i skrivende stund usikkert. Selv skriver de noe om kaffi og frokost, men flere hint om nyvinningen er foreløpig ukjent. Betyr det at vi som kunder kan forvente å møte hyggelige og hjelpsomme SAS-ansatte ved flyplassene, om bord på flyene, på telefonen og via flyselskapets elektroniske tjenester? Eller betyr det for eksempel at vi slipper å betale gebyr når vi selv gjør hele bestillingsjobben via nettsidene?

Vanskelig å si, men jeg kan tross alt finne ut av dette selv i og med at jeg skal på en SAS-flytur innenlands snart…

Avisa The New York Times beskriver en virksomhets nettsted som et digitalt visittkort. Nettstedet er virksomhetens ansikt utad og førsteinntrykket en potensiell kunde eller interessent får av nettstedet, er også førsteinntrykket han eller hun får av virksomheten din. Et gjennomtenkt nettsted er derfor alfa omega for å bygge relasjoner med nye kunder og interessenter, og er viktig for å få disse til å komme tilbake til både nettsidene og virksomheten som sådan.

En virksomhet som ønsker å bli synlig på internett og som ønsker at nettstedet skal være nyttig og tilfredsstillende for nettbrukerne, må alltid ha i bakholdet at nettbrukerne er rastløse skapninger som i løpet av få sekunder bestemmer seg for om det aktuelle nettstedet er relevant for dem. Vel å merke hvis brukerne i det hele tatt finner nettstedet ditt. Ifølge Jakob Nielsen er det for eksempel grunnleggende viktig at nettstedet får fram virksomhetens budskap raskt, for de fleste nettbrukerne går ikke lenger enn å skumlese det som får plass på skjermen uten scrolling. Nielsen nevner restaurantnettsteder som eksempel, hvor nettbrukernes førsteprioritet gjerne er å finne restaurantens åpningstider. Mange nettsteder bommer på denne typen kjerneinformasjon, og hvis nettbrukerne må grave og lete lenge for å finne opplysningene de er ute etter, snakker vi enkelt og greit om et mislykket nettsted.

Det var den årlige brukervennlighetsdagen i går, som blant annet setter søkelyset på tilgjengelighet og nettstandarder. Nettavisa IT-nytt har i denne anledning noen nyttige tips til deg som vil lese mer om nettopp brukervennlighet (Web Usability).

Gilde lanserer nå en egen podcast i forbindelse med årets sommerkampanje, i tillegg til at de skal bruke tradisjonelle annonser, egne nettsider, sms og nyhetsbrev i kampanjen. Så vidt jeg har fått med meg, er Gilde den første (?) i Norge som bruker podcast som en aktiv markedsføringskanal på denne måten.

Om ikke annet er dette i hvert fall et interessant eksperiment. Podcasten skal være et matprogram som ukentlig skal presentere en sommermeny. Hvis Gilde greier å få noen til å abonnere og til og med lytte til podcasten mer enn én gang, tror jeg dette eksperimentet oppnår en ganske god markedsføringsverdi i løpet av sommeren. I første rekke gjelder dette de som frivillig måtte finne på å rusle rundt med mp3-spilleren sin og lytte til hva Gilde-kokken har å komme med. Deretter – hvis denne matinteresserte målgruppen liker det de hører – tror jeg podcasten blir en «snakkis» som lett kan spre seg. Dermed har podcast-delen av kampanjen en reell sjanse til å bli den mest effektive kanalen i årets sommerkampanje. Med tanke på omdømmeproblemene de sliter med for tida, kan dette også være med på å skape positiv blest rundt selskapet.

Internasjonalt er podcastmarkedsføring og bruk av podcast som en kanal innenfor informasjon & samfunnskontakt allerede aktivt tatt i bruk og er et fenomen i vekst. IBM er et eksempel på en stor virksomhet som bruker dette til både internkommunikasjon og overfor kunder, og de har til og med egne retningslinjer for bruk av podcast som kommunikasjonskanal. I Sverige har et annet matvareselskap, Arla, også nettopp tatt i bruk podcast som markedsføringskanal.

Det store spørsmålet er selvsagt om flere enn Gilde også bør vurdere podcast som en kanal for markedsføring og/eller informasjon & samfunnskontakt. Podcastmediet kjennetegnes ved at lytteren er «i farta» og ikke minst kontrollerer selv når hun eller han vil høre på. For enkelte virksomheter kan dette være en måte å nå nye målgrupper på, i tillegg til at det kan være en kanal for ytterligere å pleie spesielt interesserte målgrupper virksomheten allerede kommuniserer med – slik jeg vil si Gilde gjør denne sommeren.