1. mai: Bli kjent med RSS i dag!

RSS Awareness Day-logo
Mange tror at 1. mai handler om å gå i tog, synge «Internasjonalen» og høre på taler med politikere som later som de egentlig vet hvordan det er å ha vanlige jobber. Dette er feil, for 1. mai er nemlig RSS Awareness Day – altså en dag dedikert for å spre det glade budskap om RSS. Denne RSS-bevisstgjøringsdagen er et initiativ fra Daily Blog Tips, mens jeg ble oppmerksom på merkedagen via bza.no.

Enkelt sagt gjør RSS – som på norske nettsteder omtales under flere navn som RSS-feeder, RSS-strømmer og nyhetsstrømmer – at du kan abonnere på oppdateringer fra dine favorittnettsider. Med bakgrunn i at jeg selv har vært en ivrig RSS-bruker i flere år, er jeg overbevist om at mange flere nettbrukere vil ha glede av å benytte seg av RSS’ mange nyttige og morsomme muligheter. Utfordringen er å kommunisere hva, hvorfor og hvordan, blant annet fordi navnet «RSS» i seg selv ikke akkurat er noe du blir fristet til å ta en nærmere titt på.

Jeg har skrevet en del om RSS-strømmer tidligere, så derfor ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis finner du som eventuelt ikke har testet ut RSS ennå noen gode tips her på fosseng.info, og i tillegg har blant andre bza.no en enkel innføring i hvordan du kan ta dine første RSS-steg. Daily Blog Tips har i anledning dagen lansert nettstedet RSSday.org, som også er verdt en titt.

Ifølge statuttene for dagen skal jeg (1) blogge om RSS generelt og bevisstgjøringsdagen spesielt, (2) publisere et offisielt RSS Awareness Day-banner og (3) spre det glade budskap om RSS. Oppdrag utført!

RSS-nyhetsstrømmer forklart på godt norsk

RSS-ikonHvorfor flere nettbrukere bør oppdage og ta i bruk RSS, er opplagt for meg som har vært en ivrig RSS-bruker en god stund. Det er likevel en utfordring å selge budskapet om at RSS vil forbedre nettopplevelsen din betraktelig, når det fremdeles er et lite mindretall av nettbrukerne som har tatt i bruk mulighetene og de fleste ikke-brukere er tilfredse med måten de bruker internett på per i dag.

Under arbeidet med en artikkel jeg skrev på jobb om hvordan du bruker RSS-nyhetsstrømmer for litt siden, kom jeg tilfeldigvis over høgskolelektor Svend Andreas Horgens RSS-veileder. Dette er en god og pedagogisk forklaring på hvordan du bruker RSS, og er muligens den beste norskspråklige forklaringen jeg har sett til nå. Den beste engelskspråklige finner du for øvrig etter min mening i BBCs forbilledlige Feed Factory.

Spørsmålet er altså hvordan du kan få ikke-brukere til å ta i bruk RSS’ mange muligheter. Jeg tror faktisk det første tiltaket kan være å fjerne ordet «RSS» totalt, eller i hvert fall tone ned bruken av begrepet kraftig. Ved å sette søkelyset på hva du faktisk kan bruke RSS til, men uten å nevne den for mange kryptiske forkortelsen, kan kanskje flere la seg friste til å prøve. På mange nettsteder i dag står det gjerne «abonner på vår RSS feed» eller lignende, noe som er helt greit for det mindretallet av brukere som vet hva det er snakk om. Med tanke på ikke-brukerne, hva med å skrive kun «abonner på oppdateringer» eller «få beskjed når nettstedet er oppdatert» – med lenke til en pedagogisk steg-for-steg-forklaring på hvordan du abonnerer? Det vil være vanskelig å unngå ordet RSS i en slik forklaring, men hvis brukerne er såpass interessert at de allerede har kommet forbi den første barrieren (klikket på en lenke som lover at du kan abonnere på oppdateringer), er vi tross alt kommet et skritt lenger for å øke bruken. Og hvis du lurte, mulighetene er mange og stadig økende.

Diskusjonen om at RSS-begrepet i seg selv hindrer økt bruk og forståelse, er egentlig gammelt nytt. Likevel er diskusjonen og problemstillingen fremdeles aktuell, uten at jeg kan se at vi egentlig er kommet nærmere et mål om økt RSS-bruk.

Hvorfor RSS gir deg en bedre nettopplevelse

RSS-ikonRSS – ofte oversatt til nyhetsstrøm på norsk – har revolusjonert måten jeg bruker internett på. Før jeg for et par år siden ble klar over hvilke muligheter bruk av RSS gir meg, brukte jeg for eksempel mye tid på selv å oppsøke nettsteder for å se etter oppdateringer. RSS har snudd dette bildet helt rundt: Oppdateringene kommer direkte til meg, i stedet for at jeg bruker tid på for eksempel å lete rundt på favorittnettstedene mine, gjøre faste søk om og om igjen eller finne ut om en ny episode av en podcast er publisert. Og jeg oppdager stadig vekk nye måter å bruke RSS på.

På tross av at dette har revolusjonert internettbruken for mange, er RSS’ mange gode sider fremdeles ukjent for flertallet av nettbrukerne. Hvis du ikke helt vet hva RSS er, men er nysgjerrig på om du bør ta det i bruk, kan videoen nedenfor være en grei introduksjon:

Videoen ovenfor krever at du har flash installert på maskinen, men den er tilgjengelig i en rekke andre videoformater via nettstedet Blip.tv. Videoen finnes faktisk også med norsk teksting.

Det amerikanske konsulentfirmaet CommonCraft står for øvrig bak denne videoen.

Oppdatering 12. juli kl 1135:

Versjonen med norsk teksting nevnt ovenfor, er oversatt av NetLife Researchs Are Halland. Videoen er dermed gammelt nytt i den norske bloggsfæren… (men se den gjerne i dag likevel!)

Nyhetsstrømmer (RSS) skaper ny informasjonskløft

Utbredelsen og bruken av nyhetsstrømmer (RSS) har skapt en ny digital informasjonskløft. Det er fremdeles relativt få som har tatt i bruk nyhetsstrømmer i søk etter informasjon, nyheter og oppdateringer, og til kommunikasjon på internett. Det er derfor oppstått en kløft mellom de som skjønner hva nyhetsstrømmer er og som bruker det aktivt, og de mange som ikke gjør det. Dette mener Fons Tunistra, som blogger for Poynter Onlines E-Media Tidbits.

Grunnlaget for påstanden om at nyhetsstrømmer har skapt en ny informasjonskløft, er basert på kurs og forelesninger Tunistra selv har holdt ulike steder i verden. Basert på egne erfaringer mener han blant annet at vi europeere er dårligst til å bruke nyhetsstrømmer, mens det står bedre til i USA og Asia.

Jeg er enig med ham i at det sannsynligvis finnes en informasjonskløft når det gjelder bruk og forståelse av nyhetsstrømmer, selv om mange nettbrukere helt sikkert sover godt om natta uten å vite noe om det. Påstanden hans om at Europa henger etter på bruk av nyhetsstrømmer, holder dog ikke mål. Datamaterialet han støtter seg til er hvor mange som abonnerer på hans nyhetsstrømmer via nyhetsstrømtjenesten Bloglines, som riktignok i 2005 hadde ca. 10 prosent av nyhetsstrømmarkedet. Som bevis trekker han blant annet fram at det kun er tre abonnenter på en nederlandskspråklig nyhetsstrøm han står bak. Dette er et tynt grunnlag det ikke går an å trekke slike konklusjoner fra.

Hvis du er nysgjerrig på hva nyhetsstrømmer (RSS) er, har f.eks. BBC skrevet en god og lettfattelig forklaring, som du finner lenke til i min bloggpost RSS for folk flest fra januar i år.

Via Mandag morgen etterretninger.

RSS for folk flest

BBC prøver å gjøre en innsats for å få flere til å bli kjent med hva RSS er og hvorfor de kan ha glede av å bruke det. I BBCs Feed Factory forklarer de RSS på en grundig måte, men med enkelt språk og med steg for steg-forklaringer. BBC gjør med dette igjen et forbilledlig arbeid på hvordan nettmediet kan utnyttes positivt og være inkluderende for et bredt spekter av brukere. Det finnes selvsagt mange nettsider med brukbare RSS-forklaringer, men når en stor aktør som BBC igangsetter dette, vil det raskt kunne føre til at flere brukere åpner øynene for fordelene med å ta i bruk RSS.

Eksempelet fra BBC er vel og bra for engelskspråklige nettbrukere, men her hjemme har blant andre blogger i1277 tatt opp diskusjonen om hva RSS bør hete og hvordan det enkelt kan forklares på norsk. Svenskene kaller RSS-feeder for flöder, og det er om ikke annet et tappert forsøk på å skape et brukelig begrep. Eksempler på norske RSS-forklaringer finner du blant annet hos Dagbladet, NRK og VG. Ingen av disse forklaringene egner seg til å rekruttere spesielt mange nye brukere, så her er det flere som kan lære av BBC og gjøre et nytt forsøk på å forklare fordelene med RSS for de mange som ennå ikke har tatt det i bruk. For ikke å kaste alt for mange stein i dette glasshuset, tar jeg med en forklaring om RSS jeg selv har skrevet. Sett i lys av BBCs forklaring, må nok også jeg vurdere å foreta en ny runde med dette snart…