Web Magasin – et førsteinntrykk

Forside «Web Magasin» 01/2007Sent, men godt (?) – nå har jeg endelig fått sett gjennom første utgave av den første norskspråklige papirpublikasjonen for nettkommunikatører, Web Magasin. Bladet ble lansert 14. september, men om ikke annet rakk jeg å blogge litt før andre utgave kommer ut 10. desember. Uansett er det jo litt i seneste laget med en anmeldelse av bladet, men pytt sann.

Generelt er det i bunn og grunn positivt at det kommer mer norskspråklig stoff innen nettkommunikasjon, uavhengig av om det er papirbasert som i dette tilfellet, på nett, på konferanser eller andre fora. Det finnes mye bra innen fagområdet på engelsk spesielt, men i og med at det ikke er alle som liker like godt å lese fagstoff på utenlandsk, er Web Magasin et positivt tiltak for å øke tilgangen på norskspråklig stoff om nettkommunikasjon. Dessuten kan et slikt blad bidra til å vise vei i informasjonsstrømmen, det vil si trekke fram emner som for eksempel er spesielt relevante for norske forhold akkurat nå.

Søkelyset i første utgave er satt på å gjøre nettkommunikatører mer bevisste ved innkjøp av tjenester og produkter som for eksempel publiseringsløsninger og søkemotoroptimalisering. Dette er et viktig tema, blant annet «godt» illustrert av den såkalte Prioritet-saken. Disse artiklene er skrevet med et enkelt språk og med nyttige sjekklister, som gjør det enkelt for eksempel å presentere og bruke kunnskapen på egen arbeidsplass. Ellers virker ekspertpanelet – hvor leserne kan sende inn ulike nettrelaterte spørsmål – som et bra tiltak. Det er også smart at bladet har en ordliste hvor en del ord og uttrykk blir forklart, og lista blir sikkert utvidet etter hvert som leserne sender inn tips. Det første som falt meg inn da jeg såg gjennom ordlista er i hvert fall at triggerord mangler. Dette er et uttrykk som blir brukt en del i bladet og i internettfaget for tida, men det er nok fremdeles en del lesere som aldri har hørt ordet før.

En del av stoffet i denne utgaven virker på meg dog delvis å bære preg av reproduksjon. Hvis du har vært på foredrag eller kurs i det siste, eller kanskje besøkt nettsteder som Nina Furus Nettredaktor.no, har du hørt og lest mye av stoffet før. Hvis bladet skal ha livets rett på sikt, bør de satse mer på mer eksklusivt stoff – artikler med et innhold som først er publisert i bladet, ikke presentert i andre fora tidligere.

For meg trekkes helheltsinntrykket av bladet også noe ned på grunn av noen trykkfeil her og der, for eksempel i annonsen for Nettredaktor.nos kurs der det mangler en del ø-er i teksten. Og «i følge» og «ifølge» har fremdeles to ulike betydninger. Slike problemer er heldigvis enkle å rette opp i framtidige utgaver, men det er kanskje bare å forvente litt språkproblemer når tittelen på bladet i seg selv er en skrivefeil..? Og når vi først snakker om tittelen, på nettsidene bruker de faktisk både «Web Magasin» og «WebMagasin» om hverandre.

Andre utgave av bladet, som altså kommer 10. desember, skal sette et spesielt søkelys på nettredaktørrollen. Det burde i hvert fall passe undertegnede godt. I denne utgaven skal blant annet Martin Bekkelund skrive om tilgjengelighet. Uansett, uavhengig av mitt inntrykk av første utgave, venter jeg spent på fortsettelsen og bladets utvikling videre.

Norsk magasin for nettkommunikasjon

(World) Wide Web - Illustrasjonsbilde ©josef.stuefer@FlickrI september kommer det første norskspråklige magasinet om internettkommunikasjon, WebMagasin. Ifølge reklamen skal dette bli «et norsk fagblad med faglig oppdatering, konkrete tips, praktisk nytte og inspirasjon for oss som jobber med kommunikasjon og/eller markedsføring på web».

Det første nummeret lover blant annet artikler om hvordan man unngår å bli lurt av kataloghaier, en test av norske nettbutikker og råd ved kjøp av ny publiseringsløsning. Nina Furu, som blant annet står bak Nettredaktørskolen og som har skrevet boka Webkommunikasjon, er oppført som utgiver, mens Lise Andresen er redaktør.

Overraskende nok blir bladet, som altså handler om internettkommunikasjon, kun tilgjengelig i papirversjon i abonnement. Årsaken til dette handler sikkert om at det fremdeles er enklere å tjene penger på papirbaserte magasiner, men det er vitterlig litt underlig at et magasin om nettkommunikasjon ikke blir tilgjengelig på nett – heller ikke i betalversjon. Uansett blir det spennende å se om det nye magasinet vil tilføre noe nytt for norskspråklige nettkommunikatører, blant annet fordi det finnes et utall gode ressurser fritt tilgjengelig på internett.

10 argument for mer nettsatsing

Om en organisasjon eller virksomhet ikke allerede har skjønt at en aktiv nettstrategi og tung satsing på internett er nødvendig, har Nina Furu utarbeidet en topp 10-liste med argumenter for å bli enda bedre på internett. Lista er ryddig satt opp med henvisning til kilder som bygger opp under argumentene.

  1. Svært mange nordmenn er nettbrukere
  2. Internett er blitt brukernes førstevalgsmedium
  3. Internett er verdens mest kosteffektive informasjonskanal
  4. Internett bidrar til bedriftens bunnlinje
  5. Internett er det tredje største mediet (og det raskest voksende)
  6. Internett gir deg muligheten til å nå nye markeder
  7. Internett lar deg nå ut til brukerne raskere enn noe annet medium
  8. Internett er tilgjengelig hele døgnet
  9. Internett gir muligheter som ikke finnes i andre kanaler
  10. Konkurrentene dine gjør det

Det er mye godt å si om denne lista, men slik jeg ser det er enkelte av argumentene viktigere enn andre. Punkt 1 og 2 er først og fremst viktig å ta innover seg. Internett er blitt «voksent» og flere og flere brukere har fått et naturlig forhold til mediet. Når slo du sist opp i papirtelefonkatalogen i stedet for en av de nettbaserte katalogene? Når betalte du sist en regning over skranken i banken i stedet for i nettbanken? Hvis du lurer på mer informasjon om et emne, slår du først opp i bøker eller foretar du søk på nett? Nettopp. Internett er blitt førstevalget for å bruke et bredt spekter av tjenester.

Med tanke på organisasjoner og virksomheter vil jeg også trekke fram punkt 6 som spesielt viktig. Nye markeder og målgrupper befinner seg på internett, og det er mulig å lykkes for relativt små aktører med gode ideer og smarte folk – uavhengig av tradisjonelle faktorer som geografisk beliggenhet.

Hele lista med forklaring og kilder er å finne på Furus nettsted Nettredaktor.no.

Hvem er den norske nettredaktøren?

Den norske nettredaktøren er 36 år gammel, tjener 377 000 i året, bestyrer mellom 100 og 500 sider med informasjon og administrerer et nettsted med ca. 10 000 unike brukere i måneden. Det viser resultatene fra Nettredaktørundersøkelsen 2006, gjennomført av internettrådgiver Nina Furu. Hun står bak nettstedet Nettredaktor.no og har bl.a. skrevet boka Webkommunikasjon som kom ut i fjor høst. 332 norske nettredaktører deltok i undersøkelsen, som ble utført som en spørreundersøkelse i perioden 5. – 15. juni i år. Respondentene svarte på spørsmål rundt bl.a. lønn, arbeidsoppgaver og ansvarsområder.

Resultatene fra undersøkelsen viser at kjønnsfordelingen for norske nettredaktører er 54 prosent kvinner og 46 prosent menn. Halvparten av redaktørene har ansvar for både eksterne nettsider og intranett. Flertallet er fornøyde med arbeidsoppgavene, men ikke med lønnsnivået. Basert på tallene for medianlønn i Kommunikasjonsforeningens medlemsundersøkelse for 2005, er det grunn til å anta at en gjennomsnittslønn på kr 377 000 er noe lavere enn blant norske informatører ellers.

Når det gjelder stillingstittel, viser Nettredaktørundersøkelsen at «nettredaktør» er mest utbredt. I overkant av 12 prosent innehar denne stillingstittelen, mens rundt 10 prosent kalles «webansvarlig». Mange har den noe unorske tittelen «webredaktør».

Én av tre har overordnet ansvar for innholdet på nettstedet, mens det kun er i overkant av 15 prosent som har lederansvar. Det er overraskende mange som er nettredaktør for relativt små nettsteder; hele 27 prosent av respondentene anslår at de administrerer nettsteder med kun 100-500 sider. Bare fire prosent sier nettstedet har mer enn 10 000 sider.

Nettredaktørundersøkelsen er også omtalt i bloggen Webkommunikasjon.

Triggerord og målgruppemarkører på nettstedet

La ord som målgruppen selv bruker gå igjen på nettsidene og vær bevisst på bruk av målgruppe- og visuelle markører. Det mener Nina Furu, som blant annet står bak nettstedet nettredaktor.no.

På torsdag var jeg på et Last Thursday-foredrag, hvor foredragsholder Nina Furu snakket om temaet «umiddelbar webkommunikasjon». Bakgrunnen for foredraget var selvsagt mer enn folkeopplysning, fordi Furu brukte anledningen til å reklamere for sin nye bok, Webkommunikasjon. I foredraget – og sikkert også i boka – trakk hun uansett fram gode poenger som nettredaktører og andre som arbeider helt eller delvis med Internett-kommunikasjon bør få med seg.

På grunn av måten nettbrukere leser (skanner) nettsider på og også måten søkemotorer fungerer på, er bruk av såkalte triggerord grunnleggende viktig. Dette er ord som bør gå igjen på nettsidene og er ord nettstedets målgrupper bruker om virksomheten og produktene – ikke ord og uttrykk som organisasjonen selv mener er «riktig». Når en bruker skanner over nettsidene, stopper blikket naturlig opp ved triggerordene, som f.eks. er uthevet eller er lenker til mer informasjon. Et godt eksempel er at en del flyselskap lenge har foretrukket uttrykket «low fares» om billige billetter, mens målgruppa søker etter «cheap flights». Denne ulike oppfatningen kan dermed føre til at nettbrukerne aldri finner flyselskapets nettsted og heller ikke oppdager at flyselskapet kanskje har billigere og bedre produkter enn konkurrenten som aktivt bruker triggerordet «cheap flights» på sitt nettsted.

For å finne ut mer om hvilke triggerord målgruppa di bruker, er nok det beste å igangsette brukertester og spørreundersøkelser. Men jeg mener du kommer et godt stykke på veien ved å studere hvilke søkeord som er brukt for å finne nettstedet ditt, f.eks. ved hjelp av et nettverktøy som Kvasirs Pop-o-meter, hvor du kan sammenligne ulike søkeord målgruppa di kanskje skriver inn når de leter etter informasjon som kan føre dem til nettstedet ditt.

Målgruppemarkører var ett annet hovedpunkt Furu snakket om i foredraget. Dette er f.eks. bevisst bruk av bilder av mennesker som ligner målgruppa på nettstedet, og bevisst bruk av design og oppbygging av nettsidene som gjenspeiler målgruppas forventinger til organisasjonen bak nettstedet. F.eks. er banker typiske eksempler på bevisst bruk av målgruppemarkører, ved at slike nettsteder ofte har et rent design med svake blå- og gråfarger som umiddelbart gir et seriøst inntrykk.

Og jo da, jeg lot meg overbevise til å kjøpe med meg boka…