©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

• Bekymringsbrukeren (Concerned)
• Dårlig tid-brukeren (Time Starved)
• Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
• Jobbrukeren (Business)
• Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
• Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
• Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Søkemotoren Cuil er utarbeidet av blant andre Anna Patterson, Russell Power og Louis Monier, som tidligere arbeidet for – ja, nettopp – Google. Cuilerne hevder de indekserer svimlende 120 milliarder nettsider, noe som ifølge dem selv skal være tre ganger mer enn Google og ti ganger mer enn Microsoft. De organiserer søketreffene ved hjelp av kategorier og trefflista er utformet med et slags nettavisutseende med to eller tre kolonner, der treffene har en relativt lang tekstbeskrivelse med et lite bilde ved siden av. De gjør også et poeng ut av at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne.

Navnet Cuil uttales omtrent som «cool», men er den egentlig det? For å finne ut om Cuil er en søketjeneste jeg vil bruke framover, igangsatte jeg derfor en uhøytidelig, liten test der jeg tar med Google (.no) og Yahoo! for å ha noe å sammenligne med. Søkene (og tilhørende skjermbilder) er gjort i går kveld, 30. juli 2008.

Søkeord: Cuil

Den store testen for Cuil er å sjekke om den finner seg selv i søket.

• Cuil: Søkemotoren Cuil er (til manges store overraskelse) ikke med på første side av trefflista. Førsteplassen her er «Properties for sale in Cuil Mhuine, Ireland – Properazzi». Ingen ytterligere kommentar nødvendig. [skjermbilde]
• Google: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]
• Yahoo!: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]

Søkeord: Google

Men hva med finnbarheten til den store konkurrenten Google?

• Cuil: Førsteplassen i trefflista er Google-søk og hele førstesida er en pen og ryddig side som gir oversikt over flere Google-tjenester. [skjermbilde]
• Google: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]
• Yahoo!: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]

Søkeord: Jens Stoltenberg

For å se på et norsk eksempel som også kan være relevant for internasjonale nettbrukere, søkte jeg på statsministerens navn.

• Cuil: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia, med tekstsammendrag og et lite bilde. Treffet er relevant og oppleves som nyttig. Cuil presenterer også et par relevante kategorier som kan hjelpe deg videre i søket, «Norwegian Politicians» og «Current National Leaders». Hva kategoriene for presidenter i Østerrike og norske malere har med Stoltenberg å gjøre, er dog mer usikkert. [skjermbilde]
• Google: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i norske Wikipedia (men det skyldes nok at jeg bruker Googles norske variant). Trefflista ellers ser relevant ut, med treff fra blant annet regjeringens og Det norske arbeiderpartis nettsider. [skjermbilde]
• Yahoo!: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia. Treffene ellers er noenlunde relevante som regjeringens nettsider, Internet Movie Database (!) og Wikimedia Commons. [skjermbilde]

Søkeord: Oslo vær

Vi nordmenn er veldig opptatt av været og en søkemotor må derfor gi gode treff på værrelaterte søk for å bli brukt her på berget.

• Cuil: Første treff er Visit Oslos nettsider, hvor du blant annet kan finne værmelding for Oslo. Andre treff er Aftenpostens værsider, noe som også er et relevant treff. Trefflista inneholder ellers noen flere Oslo-relaterte treff, men også irrelevante treff som to om Finnmark. [skjermbilde]
• Google: Første treff er en Oslo-værmelding som presenteres direkte i trefflista. Resten av treffene på førstesida er relatert til været i Oslo eller norsk værmelding generelt. [skjermbilde]
• Yahoo!: Første treff er en engelskspråklig værmelding for Oslo fra noe som heter Intellicast. Resten av treffene på førstesida er brukbart relatert til vær og klima for Oslo, med unntak av sistetreffet som er «Oslo Domkor on Yahoo! Music». [skjermbilde]

Oppsummering

En liten oppsummering etter denne noe uakademiske testen er at Cuil foreløpig ikke tilbyr noe nytt, nyttig eller annerledes som gjør at jeg vil fortsette å bruke søkemotoren framover. Nå skal jeg ikke kategorisk dømme en søkemotor som bare er et par døgn gammel nord og ned, men når cuilerne går høyt ut og hevder å være verdens største søkemotor, skrus også forventningene i været fra dag én.

Måten den viser treff på er forsåvidt lovende; nettavisutseendet med spalter, bruk av små bilder og kategorier er pent og ryddig i utgangspunktet. Det er også positivt for brukeropplevelsen at den foreslår søkeord mens du skriver i søkefeltet. Jeg liker også tanken på at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne – hvis det stemmer, da.

Da jeg testet Cuil for første gang, la jeg med en gang merke til at det til dels er mange totalt irrelevante bilder sammen med teksten i trefflista. Det bygger ikke akkurat tillit hos meg som nettbruker. Noe annet jeg la merke til, er et og annet treff som faktisk er utdaterte eller døde lenker. Tekstoppsummeringene er også av noe varierende kvalitet og nytte. I tillegg finner den faktisk ikke en del kjente og mye brukte søkeord, for eksempel søk etter Norges største nettsted VG (skjermbilde).

Feil og mangler som jeg og mange andre nettbrukere påpeker, vil helt sikkert bli rettet og forbedret framover. Cuils problem er bare at nettbrukere ikke er spesielt tålmodige med tjenester de ikke er fornøyde med, og derfor kan en dårlig start gjøre at det faktisk allerede er for sent å oppnå en stor nok brukermasse til virkelig å kunne ta opp konkurransen med andre søkemotorer. Et annet relevant spørsmål er jo hvordan Cuil skal tjene penger nok til å drive og videreutvikle tjenesten.

Det er alltids lov å håpe at det en vakker dag kommer en reell utfordrer til Google, men det ser ikke ut til å være Cuil – som i en betydning av ordet visstnok betyr flue. Hørte jeg noen si døgnflue?

Topp fem nett-trender 2007:

1. Politikere i sosiale nettverkstjenester (Politics Meets Social Media):
   Politikere som tar i bruk mulighetene sosiale medier tilbyr, er vel først og fremst et amerikansk fenomen – slik nominasjonsprosessen i den amerikanske presidentvalgkampen er et tydelig eksempel på. I Norge var det dog noen spede forsøk i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i høst.
2. Sosiale medier (Social Networks):
   Det går vel fremdeles ikke en dag uten at norske medier skriver om den sosiale nettverkstjenesten Facebook, men innen den store sekken «sosiale medier» er det også mye annet morsomt som foregår.
3. Nettbrukermakt (Citizen Movements):
   Igjen passer det godt med et eksempel relatert til Facebook, nemlig det store folkekravet om å bli kvitt «is» fra statusfeltet. Et viktigere eksempel på nettbrukenrmakt fra samme tjeneste er alt bråket rundt storebror ser deg-systemet Beacon, som du nå kan velge å deaktivere (og har du ikke gjort det, gjør det nå!).
4. E-handel (Ecommerce):
   Flere og flere greier nå faktisk å tjene penger på internettbaserte virksomheter.
5. Åpen kildekode (Open Source):
   Ifølge Mashable arbeider flere og flere utviklere og selskaper nå med åpen kildekode som grunnlag, noe som på sikt for eksempel kan få store aktører som Microsoft og Apple til å skjelve i buksene. For eksempel er det glimrende bloggverktøyet WordPress åpen kildekode-programvare.

Det er vanskelig å være veldig uenig i denne topp fem-oppsummeringen av internettåret 2007. For Norge peker den utrolige oppmerksomheten rundt Facebook seg spesielt ut som nett-trend nummer 1, noe som garantert ikke kommer til å fortsette neste år. I 2008 vil det nemlig være andre nettrelaterte tema enn fjesboka som opptar oss mest, men hva det vil bli er jaggu ikke lett å spå. Kanskje enkle, mobilvennlige tjenester som Twitter øker sin popularitet her på berget neste år? Og blir 2008 året da antallet RSS-brukere endelig øker? (kanskje til og med Tormod?)

Via PR 2.0

Larsen fikk ideen til å lage en slik liste etter en forelesning hun holdt og skrev opprinnelig en bloggpost med 25 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Deretter kom hun fram med ti nye perspektiver i tillegg. Som en følge av disse to bloggpostene ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Social Computing Magazine, som du kan lese ved å følge lenken ovenfor.

I doktorgradsarbeidet sitt ser Malene Charlotte Larsen på ungdoms bruk av sosiale nettverkstjenester og hvordan ungdommen nå til dags bygger opp nettidentiteten sin. Hun studerer hovedsakelig de danske nettverkstjenestene Arto, LunarStorm, NationX, Habbo og Netstationen, men også for meg mer kjente MySpace. Jeg vil tro hun har en morsom jobb i disse Web 2.0-tider…

Basert på all omtalen Facebook har fått i det siste, både i USA og i Norge, virker det som det har vært en massiv flukt fra MySpace til Facebook. Dette stemmer ikke helt, ifølge Boyd. Hun mener det heller har skjedd en fragmentering, ikke en flytting fra MySpace til Facebook. De som foretrekker MySpace, blir værende. De som foretrekker Facebook, blir værende. Hvem som «bor» hvor, avhenger nemlig av vedkommedes sosio-økonomiske status – altså tilhørighet i klasse:

Hegemonic American teens (i.e. middle/upper class, college bound teens from upwards mobile or well off families) are all on or switching to Facebook. Marginalized teens, teens from poorer or less educated backgrounds, subculturally-identified teens, and other non-hegemonic teens continue to be drawn to MySpace. A class division has emerged and it is playing out in the aesthetics, the kinds of advertising, and the policy decisions being made.

Danah Boyd 24. juni 2007

For å få fram funnene og tendensene hun mener å se i forhold til hvem som foretrekker hva, har Boyd begynt å skrive på et bloggessay om emnet amerikanske klasseskiller sett gjennom Facebook og MySpace.

Jeg kan forsåvidt si meg enig i disse teoriene, for det er jo en gang slik at kaotiske MySpace passer for mer – eh – urolig ungdom, mens Facebook appellerer til dem som vil ha mer orden i sakene – en penere orden i sakene. En MySpace-side må jo være enhver webdesigners eller interaksjonsdesigners mareritt, mens Facebook er oversiktlig, edruelig og pent. Det er altså ikke rart jeg foretrekker Facebook og får angst hver gang jeg forviller meg inn på en MySpace-side, jeg har jo høyere utdanning;-)

Som et apropos, i skrivende stund er MySpace verdens sjette mest populære nettsted, mens Facebook er nummer 17.

Via Guardian Unlimited Technology Blog.

1. Svært mange nordmenn er nettbrukere
2. Internett er blitt brukernes førstevalgsmedium
3. Internett er verdens mest kosteffektive informasjonskanal
4. Internett bidrar til bedriftens bunnlinje
5. Internett er det tredje største mediet (og det raskest voksende)
6. Internett gir deg muligheten til å nå nye markeder
7. Internett lar deg nå ut til brukerne raskere enn noe annet medium
8. Internett er tilgjengelig hele døgnet
9. Internett gir muligheter som ikke finnes i andre kanaler
10. Konkurrentene dine gjør det

Det er mye godt å si om denne lista, men slik jeg ser det er enkelte av argumentene viktigere enn andre. Punkt 1 og 2 er først og fremst viktig å ta innover seg. Internett er blitt «voksent» og flere og flere brukere har fått et naturlig forhold til mediet. Når slo du sist opp i papirtelefonkatalogen i stedet for en av de nettbaserte katalogene? Når betalte du sist en regning over skranken i banken i stedet for i nettbanken? Hvis du lurer på mer informasjon om et emne, slår du først opp i bøker eller foretar du søk på nett? Nettopp. Internett er blitt førstevalget for å bruke et bredt spekter av tjenester.

Med tanke på organisasjoner og virksomheter vil jeg også trekke fram punkt 6 som spesielt viktig. Nye markeder og målgrupper befinner seg på internett, og det er mulig å lykkes for relativt små aktører med gode ideer og smarte folk – uavhengig av tradisjonelle faktorer som geografisk beliggenhet.

Hele lista med forklaring og kilder er å finne på Furus nettsted Nettredaktor.no.

Richard Bailey, som er foreleser i kommunikasjonsfag (PR Studies) ved Leeds Metropolitan University i Storbritannia, har utført et enkelt eksperiment med studentene sine. For Google-avhengige, er resultatet av eksperimentet sjokkerende lesning.

Bailey ba en gruppe studenter om å finne ut en spesifisert personlig informasjon om ham selv. Ingen av studentene fant svaret. Når Bailey spurte studentene hvorfor de ikke fant svaret, svarte de blant anna «vi prøvde å finne svaret på bloggen din, men fant det ikke og gav opp». Når Bailey så spurte hvorfor ingen av dem hadde spurt ham direkte, ble de stille. Veldig stille.

Not everything that can be known is known. I’m a huge fan of Google, but remember this: it’s the start point for an enquiry, not its end. And personal relationships still have a place in public relations.
Richard Bailey 14.02.2007

En aldri så liten påminnelse der, altså…

Svarene fra 2 000 respondenter fra hele USA ligger til grunn for funnene i studien. De samme husstandene blir kontaktet hvert år for å se hvordan internettbasert teknologi virker inn i dagliglivet til nettbrukere og ikke-nettbrukere. Studien ser for eksempel også på hvordan teknologiutvikling som overgang fra oppringt internett (modem) til bredbånd virker inn.

Ikke uventet er det også en økning i antall nettbrukere som finner venner på nett, både venner de kun har møtt på nett og venner de først møter på nett, deretter ansikt til ansikt. Trenden med at nettbrukere mer og mer er innholdsleverandører i stedet for bare brukere av informasjon andre har publisert, viser seg også i denne studien. Eksempler på dette er eksplosjonen i antall blogger og bruk av andre sosiale verktøy som videodelingstjenesten YouTube og fotodelingstjenesten Flickr.

Internettbruk går med andre ord ikke ut over den gode samtalen eller andre aktiviteter du måtte bedrive sammen med familien… Det er et argument å ta med seg inn i helga;-)

Utviklingen av offentlige internettjenester og -tilbud i Norge har mye av de samme trekkene som i Storbritannia. Norge.no, den norske inngangsportalen til offentlige tjenester, ble lansert 24. januar 2000. Nettjenesten har kontinuerlig blitt forbedret og videreutviklet siden oppstarten og kan i grove trekk sies å være bygd etter samme supernettstedsideal som britiske Directgov. På Norge.no skal du finne alt du trenger av offentlig informasjon, men finner du ikke svar på det du lurer på er det bare å spørre på direkten via direktemeldinger (instant messaging), ringe, sende sms eller e-post. Under Norge.no er i tillegg endelig Min side-satsingen kommet ordentlig igang.

Trenden med én eller et fåtall innganger til offentlig informasjon og tjenester er både fornuftig og nødvendig. Hvis jeg kan stole på at jeg via én inngang som Norge.no finner all informasjon som er relevant for meg og enkelt kan kommunisere med de jeg trenger kontakt med i forskjellige sammenhenger, er dette et definitivt framskritt. Et utall nettsteder er like forvirrende som det i enkelte tilfeller kan være å finne fram til riktig etat.

75 prosent av de som svarte på en spørreundersøkelse i forbindelse med studien, sier de ikke går tilbake til et nettsted eller en nettbutikk som tok mer enn fire sekunder å få fram. Firesekundersgrensen er en halvering i forhold til tida nettbrukerne var villig til å vente for å få fram nettbutikken på skjermen i netthandelens tidlige dager. Undersøkelsen viser at en tredel forkaster nettbutikker som er trege, er vanskelige å navigere i eller hvor fullføring av handelen er tungvint eller går tregt.

Undersøkelsen ble foretatt første halvår 2006 med et utvalg på 1.058 brukere som handler regelmessig på internett.

About Web Design/HTML er et eksempel på et nettsted der du kan finne nyttige tips om hvordan du kan gjøre nettstedet ditt raskere. Som undersøkelsen ovenfor understreker, kan rask sidehastighet være det som gjør at nettbrukerne foretrekker akkurat din nettbutikk framfor konkurrentene.