Sosiale medier: hvilken type bruker er du?

©Anderson Analytics, LLC (2009)
©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

  • Bekymringsbrukeren (Concerned)
  • DÃ¥rlig tid-brukeren (Time Starved)
  • Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
  • Jobbrukeren (Business)
  • Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
  • Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
  • Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.
SNS-type meg

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Cuil er ikke så veldig kul

Konkurransen blant søkemotorene på internett er så å si fraværende på grunn av Googles suverene posisjon i markedet. Likevel dukker det fra tid til annen opp nye aktører på banen som er så frekke at de tør utfordre søkekeiser Google. Denne gangen heter utfordreren Cuil, som har vært ukens snakkis i ymse nettmedier, bloggsfæren og andre kanaler som for eksempel Twitter.

Søkemotoren Cuil er utarbeidet av blant andre Anna Patterson, Russell Power og Louis Monier, som tidligere arbeidet for – ja, nettopp – Google. Cuilerne hevder de indekserer svimlende 120 milliarder nettsider, noe som ifølge dem selv skal være tre ganger mer enn Google og ti ganger mer enn Microsoft. De organiserer søketreffene ved hjelp av kategorier og trefflista er utformet med et slags nettavisutseende med to eller tre kolonner, der treffene har en relativt lang tekstbeskrivelse med et lite bilde ved siden av. De gjør også et poeng ut av at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne.

Navnet Cuil uttales omtrent som «cool», men er den egentlig det? For å finne ut om Cuil er en søketjeneste jeg vil bruke framover, igangsatte jeg derfor en uhøytidelig, liten test der jeg tar med Google (.no) og Yahoo! for å ha noe å sammenligne med. Søkene (og tilhørende skjermbilder) er gjort i går kveld, 30. juli 2008.

Søkeord: Cuil

Den store testen for Cuil er å sjekke om den finner seg selv i søket.

  • Cuil: Søkemotoren Cuil er (til manges store overraskelse) ikke med pÃ¥ første side av trefflista. Førsteplassen her er «Properties for sale in Cuil Mhuine, Ireland – Properazzi». Ingen ytterligere kommentar nødvendig. [skjermbilde]
  • Google: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen pÃ¥ trefflista. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen pÃ¥ trefflista. [skjermbilde]

Søkeord: Google

Men hva med finnbarheten til den store konkurrenten Google?

  • Cuil: Førsteplassen i trefflista er Google-søk og hele førstesida er en pen og ryddig side som gir oversikt over flere Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Google: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]

Søkeord: Jens Stoltenberg

For å se på et norsk eksempel som også kan være relevant for internasjonale nettbrukere, søkte jeg på statsministerens navn.

  • Cuil: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia, med tekstsammendrag og et lite bilde. Treffet er relevant og oppleves som nyttig. Cuil presenterer ogsÃ¥ et par relevante kategorier som kan hjelpe deg videre i søket, «Norwegian Politicians» og «Current National Leaders». Hva kategoriene for presidenter i Østerrike og norske malere har med Stoltenberg Ã¥ gjøre, er dog mer usikkert. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i norske Wikipedia (men det skyldes nok at jeg bruker Googles norske variant). Trefflista ellers ser relevant ut, med treff fra blant annet regjeringens og Det norske arbeiderpartis nettsider. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia. Treffene ellers er noenlunde relevante som regjeringens nettsider, Internet Movie Database (!) og Wikimedia Commons. [skjermbilde]

Søkeord: Oslo vær

Vi nordmenn er veldig opptatt av været og en søkemotor må derfor gi gode treff på værrelaterte søk for å bli brukt her på berget.

  • Cuil: Første treff er Visit Oslos nettsider, hvor du blant annet kan finne værmelding for Oslo. Andre treff er Aftenpostens værsider, noe som ogsÃ¥ er et relevant treff. Trefflista inneholder ellers noen flere Oslo-relaterte treff, men ogsÃ¥ irrelevante treff som to om Finnmark. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er en Oslo-værmelding som presenteres direkte i trefflista. Resten av treffene pÃ¥ førstesida er relatert til været i Oslo eller norsk værmelding generelt. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er en engelsksprÃ¥klig værmelding for Oslo fra noe som heter Intellicast. Resten av treffene pÃ¥ førstesida er brukbart relatert til vær og klima for Oslo, med unntak av sistetreffet som er «Oslo Domkor on Yahoo! Music». [skjermbilde]

Oppsummering

En liten oppsummering etter denne noe uakademiske testen er at Cuil foreløpig ikke tilbyr noe nytt, nyttig eller annerledes som gjør at jeg vil fortsette å bruke søkemotoren framover. Nå skal jeg ikke kategorisk dømme en søkemotor som bare er et par døgn gammel nord og ned, men når cuilerne går høyt ut og hevder å være verdens største søkemotor, skrus også forventningene i været fra dag én.

Måten den viser treff på er forsåvidt lovende; nettavisutseendet med spalter, bruk av små bilder og kategorier er pent og ryddig i utgangspunktet. Det er også positivt for brukeropplevelsen at den foreslår søkeord mens du skriver i søkefeltet. Jeg liker også tanken på at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne – hvis det stemmer, da.

Da jeg testet Cuil for første gang, la jeg med en gang merke til at det til dels er mange totalt irrelevante bilder sammen med teksten i trefflista. Det bygger ikke akkurat tillit hos meg som nettbruker. Noe annet jeg la merke til, er et og annet treff som faktisk er utdaterte eller døde lenker. Tekstoppsummeringene er også av noe varierende kvalitet og nytte. I tillegg finner den faktisk ikke en del kjente og mye brukte søkeord, for eksempel søk etter Norges største nettsted VG (skjermbilde).

Feil og mangler som jeg og mange andre nettbrukere påpeker, vil helt sikkert bli rettet og forbedret framover. Cuils problem er bare at nettbrukere ikke er spesielt tålmodige med tjenester de ikke er fornøyde med, og derfor kan en dårlig start gjøre at det faktisk allerede er for sent å oppnå en stor nok brukermasse til virkelig å kunne ta opp konkurransen med andre søkemotorer. Et annet relevant spørsmål er jo hvordan Cuil skal tjene penger nok til å drive og videreutvikle tjenesten.

Det er alltids lov å håpe at det en vakker dag kommer en reell utfordrer til Google, men det ser ikke ut til å være Cuil – som i en betydning av ordet visstnok betyr flue. Hørte jeg noen si døgnflue?

De fem viktigste nett-trendene i 2007

Politikere i sosiale nettverkstjenester, sosiale medier, nettbrukermakt, e-handel og åpen kildekode er de fem viktigste internett-trendene i 2007, ifølge Mashable – en blogg om sosiale medier.

Topp fem nett-trender 2007:

  1. Politikere i sosiale nettverkstjenester (Politics Meets Social Media):
    Politikere som tar i bruk mulighetene sosiale medier tilbyr, er vel først og fremst et amerikansk fenomen – slik nominasjonsprosessen i den amerikanske presidentvalgkampen er et tydelig eksempel på. I Norge var det dog noen spede forsøk i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i høst.
  2. Sosiale medier (Social Networks):
    Det går vel fremdeles ikke en dag uten at norske medier skriver om den sosiale nettverkstjenesten Facebook, men innen den store sekken «sosiale medier» er det også mye annet morsomt som foregår.
  3. Nettbrukermakt (Citizen Movements):
    Igjen passer det godt med et eksempel relatert til Facebook, nemlig det store folkekravet om å bli kvitt «is» fra statusfeltet. Et viktigere eksempel på nettbrukenrmakt fra samme tjeneste er alt bråket rundt storebror ser deg-systemet Beacon, som du nå kan velge å deaktivere (og har du ikke gjort det, gjør det nå!).
  4. E-handel (Ecommerce):
    Flere og flere greier nå faktisk å tjene penger på internettbaserte virksomheter.
  5. Ã…pen kildekode (Open Source):
    Ifølge Mashable arbeider flere og flere utviklere og selskaper nå med åpen kildekode som grunnlag, noe som på sikt for eksempel kan få store aktører som Microsoft og Apple til å skjelve i buksene. For eksempel er det glimrende bloggverktøyet WordPress åpen kildekode-programvare.

Det er vanskelig å være veldig uenig i denne topp fem-oppsummeringen av internettåret 2007. For Norge peker den utrolige oppmerksomheten rundt Facebook seg spesielt ut som nett-trend nummer 1, noe som garantert ikke kommer til å fortsette neste år. I 2008 vil det nemlig være andre nettrelaterte tema enn fjesboka som opptar oss mest, men hva det vil bli er jaggu ikke lett å spå. Kanskje enkle, mobilvennlige tjenester som Twitter øker sin popularitet her på berget neste år? Og blir 2008 året da antallet RSS-brukere endelig øker? (kanskje til og med Tormod?)

Via PR 2.0

35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester

Doktorgradsstipendiat Malene Charlotte Larsen ved Aalborg Universitet i Danmark har utarbeidet en liste med 35 perspektiver pÃ¥ sosiale nettverkstjenester. Lista er god og morsom lesing for dem som er interessert i det som ligger bak fenomener som Blink, Facebook, Nettby, Twitter og de utrolig mange andre tjenestene som passer inn under betegnelsen sosiale nettverkstjenester, ogsÃ¥ kalt «nettsamfunn» pÃ¥ norsk.

Larsen fikk ideen til å lage en slik liste etter en forelesning hun holdt og skrev opprinnelig en bloggpost med 25 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Deretter kom hun fram med ti nye perspektiver i tillegg. Som en følge av disse to bloggpostene ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Social Computing Magazine, som du kan lese ved å følge lenken ovenfor.

I doktorgradsarbeidet sitt ser Malene Charlotte Larsen pÃ¥ ungdoms bruk av sosiale nettverkstjenester og hvordan ungdommen nÃ¥ til dags bygger opp nettidentiteten sin. Hun studerer hovedsakelig de danske nettverkstjenestene Arto, LunarStorm, NationX, Habbo og Netstationen, men ogsÃ¥ for meg mer kjente MySpace. Jeg vil tro hun har en morsom jobb i disse Web 2.0-tider…

Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

Facebook-/MySpace-logoIfølge forsker Danah Boyd bruker ungdom hjemmehørende i middel- og overklassen Facebook, mens arbeiderklassen foretrekker MySpace. Boyd har det siste halve året studert klassestrukturen til amerikanske ungdommer som bruker disse to mest kjente sosiale nettverkstjenestene.

Basert på all omtalen Facebook har fått i det siste, både i USA og i Norge, virker det som det har vært en massiv flukt fra MySpace til Facebook. Dette stemmer ikke helt, ifølge Boyd. Hun mener det heller har skjedd en fragmentering, ikke en flytting fra MySpace til Facebook. De som foretrekker MySpace, blir værende. De som foretrekker Facebook, blir værende. Hvem som «bor» hvor, avhenger nemlig av vedkommedes sosio-økonomiske status – altså tilhørighet i klasse:

Hegemonic American teens (i.e. middle/upper class, college bound teens from upwards mobile or well off families) are all on or switching to Facebook. Marginalized teens, teens from poorer or less educated backgrounds, subculturally-identified teens, and other non-hegemonic teens continue to be drawn to MySpace. A class division has emerged and it is playing out in the aesthetics, the kinds of advertising, and the policy decisions being made.

Danah Boyd 24. juni 2007

For å få fram funnene og tendensene hun mener å se i forhold til hvem som foretrekker hva, har Boyd begynt å skrive på et bloggessay om emnet amerikanske klasseskiller sett gjennom Facebook og MySpace.

Jeg kan forsåvidt si meg enig i disse teoriene, for det er jo en gang slik at kaotiske MySpace passer for mer – eh – urolig ungdom, mens Facebook appellerer til dem som vil ha mer orden i sakene – en penere orden i sakene. En MySpace-side må jo være enhver webdesigners eller interaksjonsdesigners mareritt, mens Facebook er oversiktlig, edruelig og pent. Det er altså ikke rart jeg foretrekker Facebook og får angst hver gang jeg forviller meg inn på en MySpace-side, jeg har jo høyere utdanning;-)

Som et apropos, i skrivende stund er MySpace verdens sjette mest populære nettsted, mens Facebook er nummer 17.

Via Guardian Unlimited Technology Blog.