Sosiale medier til glede og nytte

Sliter du med å holde oversikt over de (alt for) mange nettjenestene du etter hvert er blitt medlem av? Er det vanskelig å vite hvilken strategi du skal legge opp til for å ha glede og nytte av tjenestene? Bloggen Stepcase Lifehack lister opp ni råd som kan hjelpe deg til å finne veien ut av kaoset i den sosiale nettverdenen.

Lista er fritt oversatt av undertegnede.

  1. Tilatelser
    Sosiale nettjenester gir deg muligheten til å kontrollere hvem du vil åpne opp tilgangen til og hvem som vil ha kontakt med deg. Derfor, ikke bløff nettverket ditt eller spam andre med voldsomme mengder oppdateringer – til slutt vil du kun oppnå å bli blokkert av andre brukere.
  2. Relevans
    Ikke legg til hvem som helst som «venn» eller «kontakt». Begrens antallet til dem du for eksempel har felles interesser med, og send kun direktemeldinger og tilsvarende til de av kontaktene dine som kan ha interesse av det.
  3. Relasjoner
    Det er en smule opplagt at sosiale medier handler om relasjoner og nettverksbygging. Relasjonsbygging begynner med en kontaktinvitasjon, det slutter ikke med det. Derfor, kommuniser med kontaktene dine.
  4. Integritet
    Ikke utgi deg for å være noen annen enn den du er. Blir du avslørt som en annen enn den du er, forsvinner kontaktene dine før du vet ordet av det. Kontaktene dine har i utgangspunktet lagt deg til for å bli bedre kjent med deg.
  5. Fokus
    Det er veldig lett å registrere seg og bli medlem av sosiale nettverkstjenester, men du får ikke mye ut av medlemskapet hvis du ikke legger en innsats i det. For eksempel bør du ha en oppdatert profil og kommunisere med andre brukere av tjenesten jevnlig. Har du for mange tjenester å holde styr på? Konsentrer deg om et lite antall tjenester som passer deg, fokuser innsatsen der og meld deg ut av de andre.
  6. Skill mellom tjenestene
    Ulike tjenester har ulike fordeler og styrker. For eksempel passer LinkedIn best for karriererelatert nettverking, MySpace for å dele interessene dine, Digg for å dele (teknologi)nyheter.
  7. Personlighet
    Sosiale nettverkstjenester handler om relasjoner mellom personer, ikke profiler. Ta i bruk mulighetene tjenesten har for at du skal kunne uttrykke deg. 
  8. Gi av deg selv
    Du må gi for å få, er det noe som heter i den virkelige verden. Dette gjelder utrolig nok også sosiale medier. Hvis du for eksempel ønsker å bli anbefalt av andre på LinkedIn, skriv anbefalinger av andre. Vil du at andre skal følge Twitter-profilen din, følg andre.  
  9. Gi noe av verdi
    For enhver sosial nettverkstjeneste er dette det viktigste punktet å huske. Gjør hva du kan for at for eksempel innleggene, oppdateringene, profilene og bokmerkene du deler er så verdifulle for andre som mulig. 

Det er mye fornuftig å lese ut av denne lista etter min mening. I jungelen av sosiale nettverkstjenester er det kanskje bare en liten håndfull du trenger å bry deg om, blant annet basert på interessene dine og hvor likesinnede befinner seg. Det gjelder med andre ord å finne ut hvilke som passer for deg og deretter legge inn tid og innsats i disse. Min erfaring er at du da vil få mye nytte og glede av de tjenestene du bestemmer deg for å konsentrere deg om.

Per i dag er jeg registrert i mange sosiale nettverkstjenester, men det er tross alt relativt få jeg har et aktivt forhold til. Hovedsakelig kan jeg oppsummere mitt sosiale nettverksliv ved at bloggen på sett og vis er «hjemstedet» mitt på nett. Ellers holder jeg blant annet litt liv i Facebook-profilen min, for her befinner fremdeles mange av mine venner og kjente seg fremdeles. Jeg bruker Ma.gnolia til sosial bokmerkedeling og cven er sånn passe oppdatert på LinkedIn. Jeg er også halvaktiv på Twitter, hvor jeg strengt tatt ikke helt har funnet formen ennå. Andre tjenester hvor jeg er registrert, har jeg enten bare vært innom for å forske litt eller har en passiv profil for tilgangens skyld. 

Hvilke sosiale nettverkstjenester konsentrerer du deg om? Har du en bevisst strategi for bruken av dem?

De fem viktigste nett-trendene i 2007

Politikere i sosiale nettverkstjenester, sosiale medier, nettbrukermakt, e-handel og åpen kildekode er de fem viktigste internett-trendene i 2007, ifølge Mashable – en blogg om sosiale medier.

Topp fem nett-trender 2007:

  1. Politikere i sosiale nettverkstjenester (Politics Meets Social Media):
    Politikere som tar i bruk mulighetene sosiale medier tilbyr, er vel først og fremst et amerikansk fenomen – slik nominasjonsprosessen i den amerikanske presidentvalgkampen er et tydelig eksempel på. I Norge var det dog noen spede forsøk i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i høst.
  2. Sosiale medier (Social Networks):
    Det går vel fremdeles ikke en dag uten at norske medier skriver om den sosiale nettverkstjenesten Facebook, men innen den store sekken «sosiale medier» er det også mye annet morsomt som foregår.
  3. Nettbrukermakt (Citizen Movements):
    Igjen passer det godt med et eksempel relatert til Facebook, nemlig det store folkekravet om å bli kvitt «is» fra statusfeltet. Et viktigere eksempel på nettbrukenrmakt fra samme tjeneste er alt bråket rundt storebror ser deg-systemet Beacon, som du nå kan velge å deaktivere (og har du ikke gjort det, gjør det nå!).
  4. E-handel (Ecommerce):
    Flere og flere greier nå faktisk å tjene penger på internettbaserte virksomheter.
  5. Åpen kildekode (Open Source):
    Ifølge Mashable arbeider flere og flere utviklere og selskaper nå med åpen kildekode som grunnlag, noe som på sikt for eksempel kan få store aktører som Microsoft og Apple til å skjelve i buksene. For eksempel er det glimrende bloggverktøyet WordPress åpen kildekode-programvare.

Det er vanskelig å være veldig uenig i denne topp fem-oppsummeringen av internettåret 2007. For Norge peker den utrolige oppmerksomheten rundt Facebook seg spesielt ut som nett-trend nummer 1, noe som garantert ikke kommer til å fortsette neste år. I 2008 vil det nemlig være andre nettrelaterte tema enn fjesboka som opptar oss mest, men hva det vil bli er jaggu ikke lett å spå. Kanskje enkle, mobilvennlige tjenester som Twitter øker sin popularitet her på berget neste år? Og blir 2008 året da antallet RSS-brukere endelig øker? (kanskje til og med Tormod?)

Via PR 2.0

RSS-nyhetsstrømmer forklart på godt norsk

RSS-ikonHvorfor flere nettbrukere bør oppdage og ta i bruk RSS, er opplagt for meg som har vært en ivrig RSS-bruker en god stund. Det er likevel en utfordring å selge budskapet om at RSS vil forbedre nettopplevelsen din betraktelig, når det fremdeles er et lite mindretall av nettbrukerne som har tatt i bruk mulighetene og de fleste ikke-brukere er tilfredse med måten de bruker internett på per i dag.

Under arbeidet med en artikkel jeg skrev på jobb om hvordan du bruker RSS-nyhetsstrømmer for litt siden, kom jeg tilfeldigvis over høgskolelektor Svend Andreas Horgens RSS-veileder. Dette er en god og pedagogisk forklaring på hvordan du bruker RSS, og er muligens den beste norskspråklige forklaringen jeg har sett til nå. Den beste engelskspråklige finner du for øvrig etter min mening i BBCs forbilledlige Feed Factory.

Spørsmålet er altså hvordan du kan få ikke-brukere til å ta i bruk RSS’ mange muligheter. Jeg tror faktisk det første tiltaket kan være å fjerne ordet «RSS» totalt, eller i hvert fall tone ned bruken av begrepet kraftig. Ved å sette søkelyset på hva du faktisk kan bruke RSS til, men uten å nevne den for mange kryptiske forkortelsen, kan kanskje flere la seg friste til å prøve. På mange nettsteder i dag står det gjerne «abonner på vår RSS feed» eller lignende, noe som er helt greit for det mindretallet av brukere som vet hva det er snakk om. Med tanke på ikke-brukerne, hva med å skrive kun «abonner på oppdateringer» eller «få beskjed når nettstedet er oppdatert» – med lenke til en pedagogisk steg-for-steg-forklaring på hvordan du abonnerer? Det vil være vanskelig å unngå ordet RSS i en slik forklaring, men hvis brukerne er såpass interessert at de allerede har kommet forbi den første barrieren (klikket på en lenke som lover at du kan abonnere på oppdateringer), er vi tross alt kommet et skritt lenger for å øke bruken. Og hvis du lurte, mulighetene er mange og stadig økende.

Diskusjonen om at RSS-begrepet i seg selv hindrer økt bruk og forståelse, er egentlig gammelt nytt. Likevel er diskusjonen og problemstillingen fremdeles aktuell, uten at jeg kan se at vi egentlig er kommet nærmere et mål om økt RSS-bruk.

Bloglines gjør en Netvibes

Bloglines-skjermbildeGode, gamle Bloglines fungerer som ei kule til å holde styr på de mange RSS-nyhetsstrømmene jeg abonnerer på. For et par år siden (eller er det lengre siden?) forkastet jeg RSS-programmer installert på datamaskina og eventuelle andre alternativer, og brukte Bloglines.com til å bygge en velfungerende startside i nettleseren min – fullt og helt basert på egne interesser, hvilke faste nettsteder jeg besøker og kilder som er nyttig i jobbsammenheng. For at mengden nyhetsstømmer ikke skal ta helt overhånd, har jeg organisert Bloglines-kontoen min med temabaserte mapper som for eksempel «Kommunikasjon og PR», «Jobb» og «Nyheter innenriks».

Bloglines beta-skjermbildeBloglines har vært så å si uforandret så lenge jeg har brukt tjenesten, men nå er Bloglines-gjengen tydeligvis godt igang med en ny versjon. Den nye, uferdige versjonen – Bloglines beta – har vært tilgjengelig for nysgjerrige brukere en måneds tid, uten å være i veien for den eksisterende versjonen mange fremdeles sverger til.

Netvibes-skjermbildeDet første som slo meg da jeg testet Bloglines beta for første gang er at den er blitt veldig lik Netvibes, en «penere» konkurrent innen RSS-leser-segmentet. Netvibes tilbyr etter min mening enda enklere muligheter til personlig tilpasning enn i Bloglines – eller for eksempel andre alternativer som My Yahoo! og Googles personlige hjemmeside, som jeg også har forsket litt på.

Morsom bruk av såkalt Ajax-teknologi er grunnmuren i Netvibes, som blant annet betyr at du lett kan flytte rundt på elementene (RSS-nyhetsstrømmene du abonnerer på) og organisere dem akkurat slik du vil. Denne typen «drag and drop»-funksjonalitet er nå også å se i Bloglines beta. På samme måte som i Netvibes kan du i Bloglines beta lett lage en startside med for eksempel de nyhetsstrømmene du er mest interessert i, og ellers organisere nyhetsstrømmene i undersider (mapper) hvis du ønsker det. I Netvibes er det også slik, bortsett fra at du oppretter undersider i form av faner. Av nyutvikling ellers ser det ut til at du nå kan velge å lese hele artikler i selve Bloglines, i stedet for kun å lese det nyhetsstrømmen tilbyr (vanligvis tittel og ingress) og dermed måtte gå til originalnettstedet for å lese hele saken. Netvibes har også dette allerede.

Dermed er spørsmålet om denne videreutviklingen vil forbedre Bloglines ytterligere og føre til at brukermassen øker. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker utviklingen, for jeg har testet Netvibes mye i det siste uten at jeg egentlig er fristet til å droppe Bloglines. Hvis da Bloglines ender opp med å bli akkurat det samme som Netvibes, kan det nok hende at jeg liksågodt hopper over til Netvibes likevel – eller et annet grønnere gress på den andre siden. Netvibes er tross alt en bra, brukervennlig og stilig tjeneste, men den store fordelen Bloglines har sammenlignet med Netvibes er at det er lett å dele dine nyhetsstrømmer med andre brukere og for eksempel via bloggen din. Det er en positiv funksjonalitet som jeg tillegger en del vekt i disse sosiale web-tider.

Netvibes er for øvrig selvsagt i betaversjon fremdeles, slik som det meste annet innen såkalt Web 2.0 (du blir sikkert mobbet og frosset ut av klassen på Web 2.0-skolen hvis du ikke til enhver tid er i beta).

35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester

Doktorgradsstipendiat Malene Charlotte Larsen ved Aalborg Universitet i Danmark har utarbeidet en liste med 35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Lista er god og morsom lesing for dem som er interessert i det som ligger bak fenomener som Blink, Facebook, Nettby, Twitter og de utrolig mange andre tjenestene som passer inn under betegnelsen sosiale nettverkstjenester, også kalt «nettsamfunn» på norsk.

Larsen fikk ideen til å lage en slik liste etter en forelesning hun holdt og skrev opprinnelig en bloggpost med 25 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Deretter kom hun fram med ti nye perspektiver i tillegg. Som en følge av disse to bloggpostene ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Social Computing Magazine, som du kan lese ved å følge lenken ovenfor.

I doktorgradsarbeidet sitt ser Malene Charlotte Larsen på ungdoms bruk av sosiale nettverkstjenester og hvordan ungdommen nå til dags bygger opp nettidentiteten sin. Hun studerer hovedsakelig de danske nettverkstjenestene Arto, LunarStorm, NationX, Habbo og Netstationen, men også for meg mer kjente MySpace. Jeg vil tro hun har en morsom jobb i disse Web 2.0-tider…