Når jeg selv har vært ute på tur, har Lonely Planet vært en naturlig inspirasjonskilde og oppslagsverk å ha i sekken. Enkelte ganger har jeg lurt litt på hvorfor et hotell eller en restaurant har fått god kritikk når det viser seg å være alt annet enn bra, men stort sett har omtalene jeg har fått sjekket ut med egne øyne stemt bra. For eksempel hadde fruen og jeg aldri kommet over Argentinas kanskje beste biff (og det sier en del) i Mendoza hvis det ikke hadde vært for Lonely Planets sterke anbefaling av den noe bortgjemte restauranten. Mine erfaringer med guidebøkene er med andre ord ganske gode, men Kohnstamms historier gjør jo at jeg kommer til å være noe skeptisk neste gang.

For å relatere dette blogginnlegget (litt) til kommunikasjonsfag, kan du ta en titt på bloggen The Public Outrages enkle anbefalinger til hvordan Lonely Planet bør gå fram for å redde merkevaren.