Atlanterhavsveien, Møre og Romsdal. Foto: Visitnorway.com

Vinneren av Kommunikasjonsforeningen og Dataforeningens pris for årets nettsted 2008 er Visitnorway.com, det offentlige Norges nettsted for turister. I sin grunngiving skriver juryen at Visitnorway.com gjennom luftige og innbydende sider, brukertilpasset navigasjon og god søkefunksjonalitet gir utenlandske turister en entydig og attraktiv inngang til opplevelser Norge har å by på.

Juryen skriver videre blant annet at nettstedet er godt søkemotoroptimalisert, noe de anser som spesielt viktig for et nettsted av denne typen. Nettstedet har fått minus i kategoriene «Tilgjengelighet» og «Tekst og kommunikasjon», men i artikkelen som i skrivende stund (19. mars 2009) står på Kommunikasjonsforeningens nettsider, mangler det utfyllende informasjon om hva juryen konkret har gitt nettstedet trekk for.

Det er for øvrig også nevnt at nettstedet Visitnorway.com fremdeles er under utvikling. Det er litt merkelig at juryen faktisk påpeker dette punktet spesielt, for slik jeg ser det er et nettsted aldri ferdig, det er alltid under utvikling! Endring ligger i nettets natur og folka som arbeider med Visitnorway.com kan derfor ikke sette punktum, si seg fornøyd med nettstedet og la det surre og gå uten kontinuerlig å arbeide med forbedringer og videreutvikling.

Uansett, i tillegg til at juryen kåret en vinner, har de også kåret andre- til femteplass:
2. Vinmonopolet
3. Skanska
4. Vegvesen.no
5. Statens pensjonskasse

Kommunikasjonsforeningens kåring av årets nettsted gir selvsagt ikke en fasit på hva som objektivt sett var det beste kommunikasjonsbransjerelaterte nettstedet det foregående året. Blant annet er det kun nettsteder som selv melder seg på og betaler en avgift som er med i vurderingen. Etter min mening gir kåringen likevel en viss mening og inspirasjon for nettkommunikatører, fordi det alltid er noe å lære av hva andre nettsteder gjør og – ikke minst – har lykkes med.

Kåringen ble offentliggjort under Kommunikasjonsdagen 18. mars 2009, men jeg var ikke selv til stede denne gangen. Det er åttende gangen prisen for årets nettsted deles ut.

Sosiale medier

Undersøkelsen er besvart av 863 norske kommunikatører og er et samarbeid mellom Sermo Consulting, Kommunikasjonsforeningen og Research International. Sermos Marius Eriksen og Thomas Tangen presenterte undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus 20. november, hvor undertegnede var til stede i den fullbookede salen.

Eget nettsted viktigst

Undersøkelsen viser at kommunikasjonskanalen som er suverent mest brukt av norske kommunikatører, er virksomhetens eget nettsted. Hele 91 prosent av respondentene har svart «eget nettsted» på spørsmålet om hvordan bedriften kommuniserer med de viktigste målgruppene i dag. Dette svaret er lett å si seg enig i, for nettstedet vil ofte være det første møtet du har med virksomheten og er derfor avgjørende for førsteinntrykket. Nettstedet er rett og slett virksomhetens ansikt utad.

Når det gjelder andre- og tredjeplassen blant kommunikasjonskanaler, er dette to kanaler jeg ikke hadde forventet skulle ligge såpass høyt på listen; (2) deltagelse på messer og (3) konferanser og annonser i avis. Avisannonser?! Hvorfor? Hvilken effekt mener norske kommunikatører de har av denne kanalen? Sosiale medier, derimot. er for eksempel per i dag bare den niende mest brukte kanalen. Jeg tror sosiale medier er kanaler flere vil tørre å teste ut framover, men tallene gir likevel et hint om at det kommer til å ta tid før sosiale medier og andre relevante nettkanaler (som ikke er ens eget nettsted) blir vurdert på lik linje med mer etablerte kommunikasjonskanaler.

Facebook brukes personlig

Som enkeltpersoner bruker norske kommunikatører derimot sosiale medier aktivt. For eksempel oppgir 31 prosent at de regelmessig benytter Facebook og selv bidrar med innhold på nettjenesten. Åtte prosent er aktive som brukere og bidragsytere i bloggsfæren, mens sju prosent bruker og bidrar på Wikipedia. Kommunikatørene ser først og fremst sosiale mediers potensiale på det private planet, for 57 prosent mener sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med venner og familie på. 47 prosent mener sosiale medier har et potensiale i markedsføring, mens bare 31 prosent ser for seg å bruke sosiale medier til å bli kjent med målgruppene, 18 prosent mener det er en fin måte å ha dialog med målgruppene på.

11 prosent av bedriftene bruker sosiale medier i stor eller ganske stor grad. Av disse er det under halvparten (46 prosent) som har innsikt i effekten bruk av sosiale medier har på produkter eller tjenester. Kun 18 prosent har en eller annen form for overvåkning av hva som skrives og menes om dem i sosiale medier. Norske kommunikatører kommer for øvrig ikke på noen virksomheter i Norge som har brukt sosiale medier som kommunikasjonskanal med hell. For eksempel er det bare to prosent som trekker fram Opera Software som en suksesshistorie om bruk av sosiale medier til markedsføring og dialog med de viktigste målgruppene.

Kom igang!

Med andre ord virker det som at tanken om sosiale medier som en seriøs kommunikasjonskanal trenger mer tid i den norske kommunikasjonsbransjen. Vi kan dermed ikke forvente å finne sosiale medier i kommunikatørens verktøykasse med det første, selv om for eksempel Barack Obamas bruk av internett og sosiale medier i presidentvalgkampen har fått mye oppmerksomhet og skryt i det siste.

Jeg prøver meg likevel på en liten oppfordring til slutt: Det er lov å prøve og feile! Hvis du vurderer om sosiale medier kan være nyttig for din kommunikasjonsvirksomhet, er det med andre ord bare å prøve seg fram. Hvis du ikke lykkes i én sosial nettjeneste, er det bare å vurdere om det kanskje er andre kanaler som heller er aktuelle for din virksomhet. I sosiale medier blir du nemlig kontinuerlig evaluert; opplever du for eksempel at det er ingen som bryr seg om deg, er det et klart tegn på at du er til stede i feil kanal eller gjør andre opplagte feil. Lykke til!

Som den såkalte Prioritet-saken er et tydelig eksempel på her i Norge, er det mange utfordringer knyttet til synlighet på nett hvor det kan være vanskelig for dem som ikke har dyptgående kunnskap om søkemotoroptimalisering å gjøre gode, kvalifiserte valg. For en grundig innføring i selve Prioritet-saken og om juks rundt digital synlighet og hva du kan lære av dette, se Webkommunikasjon.no’s sider om saken.

Heldigvis trenger du sannsynligvis ikke å kjøpe inn spesifikke tjenester med mål om å bedre virksomhetens digitale synlighet, altså bruke penger på firmaer som tilbyr søkemotoroptimaliseringstjenester. Så lenge virksomheten du arbeider for har en god publiseringsløsning (CMS) for nettsidene, er du allerede et godt stykke på vei mot målet om økt digital synlighet. I tillegg er det mye du kan gjøre selv eller be om hjelp til av teknikere. Husk dog at det ikke er noen snarveier til økt digital synlighet, det er noe du faktisk må gjøre deg fortjent til over tid.

Forsker og foreleser Kaye D. Sweetser ved universitetet i Georgia presenterte for eksempel interessante opplegg beregnet på kommunikasjonsstudenter. Hun gikk gjennom flere forslag til undervisningsopplegg og workshops, blant annet bruk av del.icio.us, hvordan følge med på konversasjonen i sosiale medier og bruk av Twitter. Til daglig underviser Sweetser kommunikasjonsstudenter, og forsker hovedsakelig på hvordan kommunikasjonsfaget kan tilpasse seg sosiale medier.

Jeg vet ikke hvor stor vekt som blir lagt på sosiale medier i de norske kommunikasjonsstudiene på Rena, i Volda og på BI anno 2008, men i USA ser de kommunikasjonsfaglige miljøene i hvert fall ut til å ta nettfenomene på alvor. Ideene som Edelman-seminaret trekker fram, vil også være nyttig å se på ved de norske kommunikasjonsutdanningene. Den nye nettvirkeligheten vil være høyaktuell å ha kjennskap til og kunnskap om for kommunikatører framover, og det bør også de som allerede arbeider innen feltet se nærmere på.

Les også: Web 2.0 for kommunikatører (fosseng.info 30.11.2007)

Mens kommunikatørene ønsker at journalistene skal finne presseinformasjonen via Google-søk, er flertallet i undersøkelsen skeptiske til å være synlige via betalt annonseplass. Skepsisen er enda større til å prøve å nå brukere av sosiale medier, blant annet mener bare 40 prosent at bloggsøk er en relevant kanal for å nå ut med virksomhetsinformasjon, mot 83 prosent for nyhetssøk.

Som blant annet denne undersøkelsen antyder, er søkemotorsynlighet et opplagt satsingsområde for kommunikatører. For det første må journalister og andre målgrupper lett kunne finne etterrettelig og oppdatert informasjon om virksomheten, og for det andre bør det være lett å finne aktuelle saker som kommunikatørene ønsker å nå ut med. For å nå et slikt mål, er det kun langsiktig og ryddig nettstrategi som hjelper. Søkemotoroptimalisering er som kjent ikke gjort over natta, men må være en høyt prioritert oppgave for kommunikatører anno 2008.

I artikkelen prøver jeg å sette søkelyset på hvilke muligheter de nye nettjenestene gir for norske kommunikatører, altså for dem som arbeider innen informasjon og samfunnskontakt – eller «public relations» som fagområdet heter på utenlandsk. Artikkelen går gjennom eksempler på såkalte Web 2.0-tjenester du som kommunikatør bør kjenne til, blant annet fordi du må vurdere om slike nettjenester faktisk er noe virksomheten du arbeider for bør være til stede i. Uansett er det viktig å følge med og være oppdatert på trender på internett og andre kommunikasjonskanaler, selv om det ikke nødvendigvis alltid er direkte relevant for virksomheten din.

Takk til Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen og Torill Mortensen ved Høgskulen i Volda, som jeg intervjuet i anledning artikkelen.

I de fleste virksomheter hvor det arbeider både kommunikatører og markedsførere, er det ofte en smule uenighet mellom de to yrkesgruppene om hvilke virkemidler du bør bruke for å nå virksomhetens mål. Dagens Dilbert-stripe tar dette på kornet – som vanlig.

Mesta fikk fagprisen for rekrutteringskampanjen sin, mens Vinmonopolet fikk prisen for beste nettsted 2006. De øvrige prisene gikk til «Norsk politi» for beste interne bedriftsblad, «Oss mennesker imellom» for beste eksterne bedriftsblad, beste design og beste forside, «Magasinguiden» for beste oppslag, «SAS Braathens magasinet» for beste foto og «Gemini» for beste journalistikk.

Det er morsomt at Kommunikasjonsforeningen benytter sjansen til å hedre en kommuniserende ikke-kommunikatør på denne måten, og Abrahamsen er en verdig vinner av årets hovedpris. Tidligere vinnere har vært Jonas Gahr Støre, Knut Jørgen Røed Ødegaard, Frelsesarmeen, Kristin Halvorsen og Kadra.

Frode Vik Jensen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen, har delvis gått ut mot Mejlænder påstander i en kronikk publisert på foreningens nettsider og en kortere versjon i Dagbladet. Kommunikasjonsforeningen er en organisasjon for norske kommunikatører som først og fremst arbeider for fagutvikling (undertegnede er medlem, så det er nevnt). Vik Jensen, for øvrig selv en erfaren byråmann i Burson-Marsteller, er enig med Mejlænder i at det også i kommunikasjonsbransjen finnes dårlige utøvere av faget, men at det kontinuerlig pågår en sunn utvikling i bransjen. Ifølge Vik Jensen finnes det nyere undersøkelser enn de Mejlænder bygger kritikken på som viser at utviklingen går i retning av mer åpen kommunikasjon og faglig etterrettelighet.

Norske informasjonsrådgivere (NIR) er bransjeorganisasjonen for kommunikasjonsbyråene, hvor de fleste byråene er medlemmer. Styreleder Hauk Lund i NIR svarer på kritikken ved å peke på at veksten i kommunikasjonsrådgiverbransjen reflekterer tiltro til bransjen – ikke motsatt. Antall kunder øker, både i privat og offentlig sektor. Når det gjelder beskyldningene om hemmelighold, svarer Lund at konfidensialitet rett og slett av og til er nødvendig og riktig av hensyn til kundens sak.

Mejlænder trekker uansett fram noen viktige poeng i kronikken, blant annet at en del rådgivere har en tendens til å overdrive verdien av medieoppslag sammenlignet med andre kommunikasjonstiltak. Det er sannsynligvis også noen som opererer på et tynt faglig grunnlag og som likevel tar seg godt betalt for tjenestene sine, noe som går ut over tilliten til bransjen generelt. En åpen debatt om forholdene i bransjen og faget og fagutvikling, er uansett positivt og vil drive faget og yrkesetikken framover. Det foregår for øvrig også et interessant arbeid med et system for kvalitetssikring av byråene som kanskje kan rydde opp i forhold til de mer useriøse rådgiverne.

Oppdatert 22. og 26. februar.

19. februar:

20. februar:

21. februar:

22. februar:

23. februar: