Wikipedia – viktigere enn du tror

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Sjekker du Google og andre søkemotorer jevnlig for å se hva du finner om virksomheten, bransjen, fagfeltet og andre relevante søkeord?

Jeg håper virksomhetens nettsted er første treff når du søker spesifikt på virksomhetens navn eller nettadresse, men hvordan ser det ut når du gjør andre relevante søk? Sannsynlighen er stor for at treff fra nettleksikonet Wikipedia innehar en av de tre første plassene.

Topp tre regjerer i søk

Analyser av Google-søk viser at 30 til 40 prosent av brukerne velger det første ikke-betalte søketreffet. Tallene faller betraktelig for plassene bak, med rundt 13 prosent av brukerne som velger andre søketreff og 10 prosent tredje. Plassene deretter blir mer eller mindre oversett av brukerne, og nesten ingen velger å bla videre til neste side i søketreffet.

Vend blikket mot Wikipedia

Kommunikatører generelt og kanskje konsulenter spesielt er opptatt av sosiale mediers betydning for markedsføring og dialog. Facebook og Twitter er blant nettjenestene som får suverent mest oppmerksomhet for tiden, selv om disse ikke nødvendigvis er de viktigste arenaene for akkurat din virksomhet. For eksempel antyder en studie av ettordssøk på 1 000 tilfeldige substantiv i den britiske versjonen av Google, at Wikipedia-innhold er på første treffside i opp mot 99 prosent av søkene.

Som tallene ovenfor antyder, bør du ikke glemme eller undervurdere Wikipedias betydning i weblandskapet.

Med andre ord, Wikipedia er en viktig arena for din virksomhet og bransjen eller fagfeltet du opererer i. Det er dessuten bare å innse at brukerne kanskje heller ikke velger nettstedet ditt i det hele tatt når de er på jakt etter informasjon om det du driver med. Og det på tross av at du så inderlig vet at virksomheten din er ledende på området i Norge.

– Organisasjonen din er ikke universets midtpunkt! Brukeren er universets midtpunkt.
Gerry McGovern (2006)

Når det gjelder nettleksikon i norsk kontekst, bør du følge med på relevante oppslag i Store norske leksikon også. Det er muligens ikke like kjent at Store norske leksikon inviterer til brukermedvirkning og tilbakemelding, men du bør definitivt undersøke om virksomheten din har noe å bidra med her også.

Slik går du fram

Så hva gjør du hvis du til nå ikke i stor nok grad har behandlet Wikipedia som en viktig kommunikasjonskanal? Arranger en intern dugnad!

For å lykkes gjelder det å gjøre tiltaket så enkelt som mulig. Lag en oversikt over innholdet du i første omgang anser som mest viktig for målgruppen og virksomheten. Artikler som du mener inneholder feilopplysninger som er potensielt skadelig for omdømmet, bør du sette øverst på prioriteringslista.

Beskriv i korte trekk hvordan du redigerer og oppretter nytt innhold, og legg ved informasjon om anbefalt praksis og Wikipedias retningslinjer. Tips om nyttige verktøy som Google Translator Toolkit, som vil være til god hjelp når du oversetter Wikipedia-artikler til norsk. Framhev gjerne noen enkle «Do’s» og «Don’ts», og kanskje lager du en enkel videosnutt som viser hvordan?

Bruk intranett og andre egnede kanaler for å markedsføre dugnaden internt, og kontakt utvalgte fagpersoner du vet innehar viktig kunnskap. Kanskje du kan lokke med heder og ære på neste julebord til den mest aktive interne bidragsyteren?

Selv om det er fullt mulig å redigere anonymt, anbefaler jeg at du registrerer et brukernavn og skriver under fullt navn, spesielt hvis du skriver på vegne av en arbeidsgiver. En slik policy sikrer åpenhet og etterprøvbarhet, spesielt med tanke på artikler med en aktiv diskusjon rundt innholdet.

Leksikondugnad nytter

Et eksempel på en slik Wikipedia-dugnad ble startet i regi av mitt arbeidssted Helsebiblioteket.no i 2008. Emnebibliotek psykisk helse rekrutterte fagfolk til å forbedre et utvalg artikler om psykisk helse og rus.

Effekten lot ikke vente på seg. Bruken av artiklene ble nær doblet fra august 2008 til januar 2009.

I 2009 fikk en gruppe stipendiater ved Universitetet i Bergen formidlingspoeng for å skrive i Wikipedia.

I skrivende stund er det mer enn 325 000 artikler i bokmålsutgaven av Wikipedia, 77 000 i nynorskversjonen og litt over 4 000 i den samiske. I motsetning til de pent brukte leksikonene du hadde i bokhylla da Wikipedia så dagens lys for 11 år siden, er det plass til «ubegrenset» med innhold i nettleksikonene.

Hva med deg?

Skjermbilde fra oppslaget om informasjon og samfunnskontakt i bokmålsversjonen av Wikipedia 9.3.2012.

I tillegg til artikler som er interessante for arbeidsgiveren din, inneholder nettleksikonet sannsynligvis mye du har personlig innsikt i. Et Wikipedia-søk relatert til for eksempel kommunikasjonsfaget og -bransjen gir treff av heller ymse kvalitet.

Kanskje det er akkurat deg (og deg) som sitter inne med kunnskap som raskt kan heve kvaliteten på oppslaget om informasjon og samfunnskontakt? Eller har du særlig innsikt i krisekommunikasjon eller samfunnsansvar?

Hvem vet, med gode oppslag relatert til kommunikasjon og PR i Wikipedia, kan vi kanskje forvente mer kunnskap om faget og bransjen blant norske journalister også?

Bloggposten er først publisert på PRprat.no 7. februar 2012.

Topp 10 norske kommunikasjonsblogger

Det britiske mediebyrået Cision har utarbeidet en oversikt over det de mener er Norges topp 10 for blogger innen kommunikasjon og PR.

Åttende «best»?

Ifølge denne lista, som er oppdatert 26. november 2010, er det BIs Cecilie Staude som innehar førsteplassen blant norske kommunikasjonsblogger. Undertegnedes blogg fosseng.info ligger av en eller annen grunn på 8.plass, selv om jeg ikke akkurat har oppdatert den plagsomt ofte i det siste. Forrige oppdatering var 24. oktober 2009, så hele 2010 ble faktisk et 100 prosent bloggfritt år for min del. Ikke bra.

Kriterier

Uansett ble jeg naturlig nok nysgjerrig pÃ¥ hvilke kriterier som ligger bak kÃ¥ringen. Handler det rett og slett om at det kun er 10 kommunikasjonsblogger i Norge? Det hadde i sÃ¥ fall forklart hvordan min ringe blogg kunne havnet pÃ¥ lista…

Alexander Mason i Cision fanget opp en liten debatt i den norske twittersfæren om topp 10-lista, og han gjorde meg oppmerksom på hvilke kriterier de legger til grunn for kåringen.

Det grunnleggende kriteriet for å havne på lista er at det må være en blogg, det vil si at innholdet skal være publisert i omvendt kronologisk rekkefølge, det skal være skrevet av en eller flere identifiserbare personer og leserne skal kunne kommentere. Det er på ingen måte et krav at bloggen er under et .no-domene, men bloggen må ha sitt tydelige utspring i Norge. For å få et inntrykk av bloggens popularitet, bruker Cision en algoritme som blant annet baserer seg på innkommende lenker og antall besøkende.

Jeg vil for øvrig anta at bloggene tydelig må omhandle PR- og kommunikasjonsfag, selv om det ikke er nevnt eksplisitt i kriteriene.

Topp 10-lista

Uansett, her er lista «Topp 10 norske kommunikasjonsblogger», slik Cision ser det:

  1. Cecilie Staudes blogg
  2. FjoseBerg
  3. Sermo Consulting
  4. Komma
  5. BM-bloggen
  6. PRprat.no
  7. Webvindu
  8. fosseng.info
  9. Stigovevoll.no
  10. Suongirs blogg

Lista er altså per 26. november 2010.

Nummer 2 på lista, Johannes Fjose Berg, har også skrevet om kåringen.

Norske kommunikasjonsblogger

Da jeg begynte å jobbe med denne bloggposten, prøvde jeg først å skaffe meg en oversikt over norske PR- og kommunikasjonsfaglige blogger. Det viste seg ikke å være alt for enkelt. Etter det jeg har greid å finne ut, finnes det per i dag ingen slik oversikt, heller ikke via eksempelvis Kommunikasjonsforeningens blogg PRprat.no.

Jeg har derfor tatt i bruk Netvibes for å fikse en dynamisk oversikt over de kommunikasjonsbloggene jeg tilfeldigvis kjenner til, både firmablogger og personlige blogger: Norske kommunikasjonsblogger

Lista er på ingen måte fullstendig ennå, så her håper jeg på tips til flere norske PR- og kommunikasjonsfaglige blogger som hører hjemme i en slik oversikt. Vurderer også å dele opp lista i firmablogger og personlige blogger, hvis det kan bidra til en bedre oversikt over kommunikasjonsbloggsfæren i Norge.

Evaluerer kvaliteten på offentlige nettsteder

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er godt i gang med årets kvalitetsvurdering av 700 kommunale og statlige nettsteder. Evalueringen er en viktig del av direktoratets arbeid for å få offentlige aktører til å oppfylle krav om godt innhold, universell tilgjengelighet og brukskvalitet. De viktigste sidene ved offentlig nettkommunikasjon innen kategoriene tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold blir evaluert.

I en artikkel skrevet av undertegnede i fagbladet Kommunikasjon nr. 5/2009, kan du lese mer om Difis kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder.

Resultatene fra årets kvalitetsvurdering blir offentliggjort på konferansen «Kvalitet på nett» 3. desember.

Mer informasjon om årets kåring, kriteriesettene og verktøyene Difi bruker, finner du på Difis nettsider. Resultater fra tidligere års kåringer er å finne på Norge.no.

Se også Kommunikasjon nr. 5/2009.