Avisa The New York Times beskriver en virksomhets nettsted som et digitalt visittkort. Nettstedet er virksomhetens ansikt utad og førsteinntrykket en potensiell kunde eller interessent får av nettstedet, er også førsteinntrykket han eller hun får av virksomheten din. Et gjennomtenkt nettsted er derfor alfa omega for å bygge relasjoner med nye kunder og interessenter, og er viktig for å få disse til å komme tilbake til både nettsidene og virksomheten som sådan.

En virksomhet som ønsker å bli synlig på internett og som ønsker at nettstedet skal være nyttig og tilfredsstillende for nettbrukerne, må alltid ha i bakholdet at nettbrukerne er rastløse skapninger som i løpet av få sekunder bestemmer seg for om det aktuelle nettstedet er relevant for dem. Vel å merke hvis brukerne i det hele tatt finner nettstedet ditt. Ifølge Jakob Nielsen er det for eksempel grunnleggende viktig at nettstedet får fram virksomhetens budskap raskt, for de fleste nettbrukerne går ikke lenger enn å skumlese det som får plass på skjermen uten scrolling. Nielsen nevner restaurantnettsteder som eksempel, hvor nettbrukernes førsteprioritet gjerne er å finne restaurantens åpningstider. Mange nettsteder bommer på denne typen kjerneinformasjon, og hvis nettbrukerne må grave og lete lenge for å finne opplysningene de er ute etter, snakker vi enkelt og greit om et mislykket nettsted.

Det var den årlige brukervennlighetsdagen i går, som blant annet setter søkelyset på tilgjengelighet og nettstandarder. Nettavisa IT-nytt har i denne anledning noen nyttige tips til deg som vil lese mer om nettopp brukervennlighet (Web Usability).

Første bud innen søkemotoroptimalisering er å snakke brukernes språk. Det betyr at du eksempelvis bruker triggerord som er basert på brukernes søkeord og -uttrykk, ikke nyord som du av en eller annen grunn har lyst til å innføre. I tillegg til at Nielsen i reneste gjest-hos-Skavlan-stil reklamerer for sin nye bok om temaet, lister han opp en grei oversikt over hvordan nyord ødelegger for søkestatistikken for nettstedet ditt.

Nina Furu har laget en ryddig oversikt over det du bør tenke på når du designer nettstedet ditt for søkemotorene – med andre ord for brukerne dine. Sjekk også ut nettstedet Søkemotoroptimalisering for flere tips om temaet.

Poenget hennes er at du leser på ulik måte avhengig av hvilken type stoff det er snakk om eller hvilket medium det er. Du leser ikke et postkort på samme måte som en seriøs avis, og du leser ikke en side fra favorittromanen din på samme måte som en side i en brukermanual. Det samme gjelder lesing på internett. Sjanger er nøkkelen, slik Jarret ser det. Du leser ikke en blogg på samme måte som du leser ei nettavis, du leser trefflister fra søkemotorer annerledes enn tegneserier på nett, og du leser sportsresultater på en annen måte enn økonomisider.

Jarret har definitivt noen poenger. Det går ikke an å hevde at en nettbruker leser på én bestemt måte på nett, nettopp fordi det er veldig mange ulike sjangre involvert i nettopplevelsen, på lik linje med lesing generelt. Dette virker det ikke som Jakob Nielsen og hans meningsfeller helt har fanget opp, selv om de av og til har en del fornuftig å si – støttet opp av forskning og studier av nettbrukere. For nettkommunikatører er det fremdeles en del av Nielsens tips og råd det er nyttig å følge, f.eks. at vi definitivt leser dårligere på skjerm enn på papir pga. at skjermer fremdeles er dårligere egnet til lesing. Men disse såkalte «brukervennlighetsguruene» har ikke svaret på alle nettets mysterier…

Når det gjelder annen bruk av datamaskiner, viser undersøkelsene at tekstbehandling er det enkleste, dvs. at forskjellen mellom trege og raske brukere er minst. Grunnleggende bruk av datamaskiner har litt større forskjell mellom trege og raske brukere, mens det er enda større forskjell når det kommer til informasjonssøk (enkel bruk av søkemotorer). Uføring av oppgaver på nett kommer deretter på neste plass, til slutt etterfulgt av programmering hvor forskjellen mellom trege og raske brukere er størst.

Jakob Nielsen mener de store forskjellene mellom trege og raske nettbrukere er veldig uheldig, ganske enkelt fordi dette viser at mange brukere har mindre utbytte og en dårligere opplevelse av å bruke nettsider enn andre. Dette skaper dermed en kunnskapskløft mellom rutinerte, raske nettbrukere og de mange som henger etter. Nielsens kjepphest er som alltid brukervennlighet (usability). Han mener derfor årsaken til at mange har problemer med å utføre oppgaver på nett, er dårlig brukervennlighet. Det er vanskelig å si seg uenig med dette synet, for nettsider må selvsagt tilpasses de ulike målgruppene. Nettsider som brukes av nettvante målgrupper kan trygt ha en høyere brukerterskel enn f.eks. offentlige nettsider hvor «hele» befolkningen er målgruppa. Det er viktig å huske at også intranettløsninger må være så brukervennlig at alle de ulike yrkesgruppene i organisasjonen får fullt utbytte og nytte av verktøyet.

Den viktigste forskjellen når du ser videoklipp på tv og når du ser video på internett, er at tv er et medium for avslapping. Du ligger f.eks. henslengt i sofaen og følger med på hva enn det er tv-kanalen har valgt å vise. Det at du når du ser på tv kalles en «seer», antyder at du er passiv til en viss grad. Når du ser video på nett gjør du en aktiv handling, gjerne sittende oppreist ved en pult, og du driver dine egne opplevelser framover gjennom en rekke sammenhengende valg, museklikk osv. På grunn av disse grunnleggende forskjellene mellom vanlig tv og video på nett, føles videoklipp laget for tv kjedelig når du ser det på en nettside.

Det som først og fremst er interessant med dette er at Nielsen&co har studert nettbrukere når de ser video på nett ved å måle øyebevegelsene til nettbrukerne (eyetracking). De foreløpige funnene viser at brukerne lett blir distrahert av andre elementer på skjermen, spesielt hvis videoen kun er en person som snakker – «snakkende hoder», som Nielsen kaller det. I løpet av 2006 blir for øvrig studien fullført og de endelige resultatene og konklusjonene publisert.

Anbefalingene som Nielsen kommer med, kan denne gangen være verdt å ta med seg hvis du vurderer bruk av video på nett: Videoklipp på nett må være kort, det må være en grunn til å bruke video framfor andre alternativer, det bør være bevegelse i bildet og du bør unngå forstyrrende elementer i bildet. Og videoklippet må være laget for internett, ikke tv.

«The Web is its own medium. We seem doomed to learn this lesson again and again.»
Jakob Nielsen

Redaktør Avi Parush skriver i sin første leder at det ikke før nå har vært et forum hvor de som arbeider eller forsker innen brukervennlighetsfeltet kan dele og spre funn og erfaringer. Det nye tidsskriftet springer ut fra slike behov og skal tette igjen hullet mellom akademikere og praktikere, ifølge Parush.

Brukervennlighetsguru Jakob Nielsen åpner (selvsagt) ballet med et essay om hvilke utfordringer som praktikere og forskere møter. I tillegg inneholder første utgave fire referee-baserte artikler med ulike vinklinger, f.eks. brukervennlighetstesting av reisenettsteder.

Artiklene i tidsskriftet er tilgjengelig gratis, uten noen form for registrering. Det som er litt morsomt i og med at det er en brukervennlighetstidsskrift, er at artiklene kun er tilgjengelige i PDF-format, ikke som vanlige nettsider. Lederen og sammendragene er dog tilgjengelige som vanlige nettsider. Med andre ord burde det skje ett og annet med brukervennligheten på selve brukervennlighetstidsskriftet også…

Mange bloggere skriver kun for seg selv og en liten målgruppe som venner og familie, mens andre prøver å nå ut til et større publikum. Førstnevnte type bloggere kan gjerne fortsette å eksperimentere med bloggmediet som før, slik jeg ser det. Dette er på linje med de mange hjemmesidene som «alle» hadde for noen år siden, og har kun noe å si for bloggeren selv og en eventuell liten leserkrets.

Bloggere som ønsker å nå en større målgruppe enn sine nærmeste kjente, har på den annen side noe å lære av tips om brukervennlighet á la de Nielsen lister opp på sin n’te topp 10-liste. Først og fremst gjelder dette å synliggjøre tydelig hvem som skriver bloggen, i tillegg til at bloggen bør ha et noenlunde ryddig og lesbart design der brukerne også enkelt kan finne fram via logiske menyer, søk og relevante lenker.

Det er uansett en del gode poenger å ta med seg på en slik liste, om ikke annet som en påminnelse om hvor viktig det er å gjøre funksjonalitet, lesbarhet og informasjonsdesign på nettsteder enklest og tydeligst mulig.

Min topp 3 på dårlig webdesign-lista er: Dårlig søkemotor (nr 5. på Nielsens 2005-liste), vanskelig/umulig å finne kontaktinformasjon på et nettsted (nr. og manglende tilpasning til ulike nettlesere (nr. 6).

Dette tyder på at det er en vanesak for mange nettbrukere ubevisst å klikke på den første/øverste lenka i trefflista, mener brukervennlighetsfyr Jakob Nielsen. Det kan bety at nettbrukere har (for) stor tiltro til at søkemotoren er så god at den setter det mest relevante søketreffet først, men det illustrerer også at nettbrukere flest rett og slett er så late at de klikker på den første og beste lenken de ser. Med tanke på hvor ofte et søketreff egentlig ikke er presist eller relevant nok, velger nettbrukerne det første treffet alt for ofte. Forskningsresultatene som Nielsen viser til illustrerer for øvrig nok en gang viktigheten av søkemotoroptimalisering, da det helt tydlig er alfa omega å ligge som treff nr. 1 innenfor ditt område.