Nettstedet er virksomhetens ansikt utad

Bygg opp et amatøraktig nettsted til virksomheten din, fyll det med elendige tekster, og de potensielle kundene forsvinner eller vil aldri oppdage nettstedet. Bygg opp et nettsted med en pen og ryddig design, men med noen få grunnleggende designtabber, og de potensielle kundene vil heller ikke oppdage nettstedet ditt.

Avisa The New York Times beskriver en virksomhets nettsted som et digitalt visittkort. Nettstedet er virksomhetens ansikt utad og førsteinntrykket en potensiell kunde eller interessent får av nettstedet, er også førsteinntrykket han eller hun får av virksomheten din. Et gjennomtenkt nettsted er derfor alfa omega for å bygge relasjoner med nye kunder og interessenter, og er viktig for å få disse til å komme tilbake til både nettsidene og virksomheten som sådan.

En virksomhet som ønsker å bli synlig på internett og som ønsker at nettstedet skal være nyttig og tilfredsstillende for nettbrukerne, må alltid ha i bakholdet at nettbrukerne er rastløse skapninger som i løpet av få sekunder bestemmer seg for om det aktuelle nettstedet er relevant for dem. Vel å merke hvis brukerne i det hele tatt finner nettstedet ditt. Ifølge Jakob Nielsen er det for eksempel grunnleggende viktig at nettstedet får fram virksomhetens budskap raskt, for de fleste nettbrukerne går ikke lenger enn å skumlese det som får plass på skjermen uten scrolling. Nielsen nevner restaurantnettsteder som eksempel, hvor nettbrukernes førsteprioritet gjerne er å finne restaurantens åpningstider. Mange nettsteder bommer på denne typen kjerneinformasjon, og hvis nettbrukerne må grave og lete lenge for å finne opplysningene de er ute etter, snakker vi enkelt og greit om et mislykket nettsted.

Det var den årlige brukervennlighetsdagen i går, som blant annet setter søkelyset på tilgjengelighet og nettstandarder. Nettavisa IT-nytt har i denne anledning noen nyttige tips til deg som vil lese mer om nettopp brukervennlighet (Web Usability).

Bruk velkjente ord – bli funnet på nett

Velkjente ord og uttrykk er det nettbrukerne tenker på og benytter når de foretar søk på nett. Hvis du i stor grad bruker nye ord og uttrykk på nettsidene dine, og – enda verre – oppkonstruerte ord, vil brukerne ikke finne nettstedet ditt. Dette er velkjent kunnskap for dem som kjenner til begrepene «findability» og «søkemotoroptimalisering». Å ta søkemotoroptimalisering på alvor aktualiseres ved at nettbrukerne mer og mer baserer seg på søk, mener brukervennlighetsfyr Jakob Nielsen.

Første bud innen søkemotoroptimalisering er å snakke brukernes språk. Det betyr at du eksempelvis bruker triggerord som er basert på brukernes søkeord og -uttrykk, ikke nyord som du av en eller annen grunn har lyst til å innføre. I tillegg til at Nielsen i reneste gjest-hos-Skavlan-stil reklamerer for sin nye bok om temaet, lister han opp en grei oversikt over hvordan nyord ødelegger for søkestatistikken for nettstedet ditt.

Nina Furu har laget en ryddig oversikt over det du bør tenke på når du designer nettstedet ditt for søkemotorene – med andre ord for brukerne dine. Sjekk også ut nettstedet Søkemotoroptimalisering for flere tips om temaet.

Lesing på nett ikke annerledes

Brukervennlighetseksperter har lenge innprentet budskapet om at du leser annerledes (les: dårligere) på internett enn du gjør når du leser tekst på papir. Brukervennlighetskonsulent Caroline Jarret stiller nå spørsmål om lesing på internett virkelig er noe annet. Hun trekker fram Jakob Nielsen som alltid understreker at nettbrukere vanligvis skanner sidene i stedet for å lese hvert eneste ord, og spør om en slik leseoppførsel skiller seg fra hvordan nettbrukerne leser generelt. Hun siterer også en annen brukervennlighetsekspert, Gerry McGovern, som også hevder at mennesker oppfører seg annerledes når de er på nett. Jarrets svar til McGovern er «nei, det gjør de ikke». Hun mener det er flere likhetstrekk enn ulikheter mellom det å lese på papir og å lese på nett.

Poenget hennes er at du leser på ulik måte avhengig av hvilken type stoff det er snakk om eller hvilket medium det er. Du leser ikke et postkort på samme måte som en seriøs avis, og du leser ikke en side fra favorittromanen din på samme måte som en side i en brukermanual. Det samme gjelder lesing på internett. Sjanger er nøkkelen, slik Jarret ser det. Du leser ikke en blogg på samme måte som du leser ei nettavis, du leser trefflister fra søkemotorer annerledes enn tegneserier på nett, og du leser sportsresultater på en annen måte enn økonomisider.

Jarret har definitivt noen poenger. Det går ikke an å hevde at en nettbruker leser på én bestemt måte på nett, nettopp fordi det er veldig mange ulike sjangre involvert i nettopplevelsen, på lik linje med lesing generelt. Dette virker det ikke som Jakob Nielsen og hans meningsfeller helt har fanget opp, selv om de av og til har en del fornuftig å si – støttet opp av forskning og studier av nettbrukere. For nettkommunikatører er det fremdeles en del av Nielsens tips og råd det er nyttig å følge, f.eks. at vi definitivt leser dårligere på skjerm enn på papir pga. at skjermer fremdeles er dårligere egnet til lesing. Men disse såkalte «brukervennlighetsguruene» har ikke svaret på alle nettets mysterier…

Overraskende stor forskjell på trege og raske nettbrukere

Den tregeste fjerdedelen av nettbrukerne bruker 2,4 ganger lengre tid på å utføre oppgaver på internett enn den raskeste fjerdedelen av nettbrukerne. Funnene er basert på brukerundersøkelser gjort ved hjelp av måling av øyebevegelsene til nettbrukere (eyetracking).

Når det gjelder annen bruk av datamaskiner, viser undersøkelsene at tekstbehandling er det enkleste, dvs. at forskjellen mellom trege og raske brukere er minst. Grunnleggende bruk av datamaskiner har litt større forskjell mellom trege og raske brukere, mens det er enda større forskjell når det kommer til informasjonssøk (enkel bruk av søkemotorer). Uføring av oppgaver på nett kommer deretter på neste plass, til slutt etterfulgt av programmering hvor forskjellen mellom trege og raske brukere er størst.

Jakob Nielsen mener de store forskjellene mellom trege og raske nettbrukere er veldig uheldig, ganske enkelt fordi dette viser at mange brukere har mindre utbytte og en dårligere opplevelse av å bruke nettsider enn andre. Dette skaper dermed en kunnskapskløft mellom rutinerte, raske nettbrukere og de mange som henger etter. Nielsens kjepphest er som alltid brukervennlighet (usability). Han mener derfor årsaken til at mange har problemer med å utføre oppgaver på nett, er dårlig brukervennlighet. Det er vanskelig å si seg uenig med dette synet, for nettsider må selvsagt tilpasses de ulike målgruppene. Nettsider som brukes av nettvante målgrupper kan trygt ha en høyere brukerterskel enn f.eks. offentlige nettsider hvor «hele» befolkningen er målgruppa. Det er viktig å huske at også intranettløsninger må være så brukervennlig at alle de ulike yrkesgruppene i organisasjonen får fullt utbytte og nytte av verktøyet.

Nettvideo: snakkende hoder er kjedelig

Ikke bruk video på internett hvis innholdet ikke er basert på nettmediets dynamiske natur, mener brukervennlighetsmann Jakob Nielsen. Han sier at video med hell kan brukes for å vise noe som er i bevegelse eller på annet vis fungerer bedre som levende bilder enn hva tilfellet ville vært som en kombinasjon av tekst og stillbilder. Mange nettsteder driver med «gjenbruk» av videoklipp som opprinnelig er laget for tv, i den tro at det vil fungere bra på nett bare fordi det er publisert på nett. Det gjør det ikke nødvendigvis.

Den viktigste forskjellen når du ser videoklipp på tv og når du ser video på internett, er at tv er et medium for avslapping. Du ligger f.eks. henslengt i sofaen og følger med på hva enn det er tv-kanalen har valgt å vise. Det at du når du ser på tv kalles en «seer», antyder at du er passiv til en viss grad. Når du ser video på nett gjør du en aktiv handling, gjerne sittende oppreist ved en pult, og du driver dine egne opplevelser framover gjennom en rekke sammenhengende valg, museklikk osv. På grunn av disse grunnleggende forskjellene mellom vanlig tv og video på nett, føles videoklipp laget for tv kjedelig når du ser det på en nettside.

Det som først og fremst er interessant med dette er at Nielsen&co har studert nettbrukere når de ser video på nett ved å måle øyebevegelsene til nettbrukerne (eyetracking). De foreløpige funnene viser at brukerne lett blir distrahert av andre elementer på skjermen, spesielt hvis videoen kun er en person som snakker – «snakkende hoder», som Nielsen kaller det. I løpet av 2006 blir for øvrig studien fullført og de endelige resultatene og konklusjonene publisert.

Anbefalingene som Nielsen kommer med, kan denne gangen være verdt å ta med seg hvis du vurderer bruk av video på nett: Videoklipp på nett må være kort, det må være en grunn til å bruke video framfor andre alternativer, det bør være bevegelse i bildet og du bør unngå forstyrrende elementer i bildet. Og videoklippet må være laget for internett, ikke tv.

«The Web is its own medium. We seem doomed to learn this lesson again and again.»
Jakob Nielsen