I de fleste virksomheter hvor det arbeider både kommunikatører og markedsførere, er det ofte en smule uenighet mellom de to yrkesgruppene om hvilke virkemidler du bør bruke for å nå virksomhetens mål. Dagens Dilbert-stripe tar dette på kornet – som vanlig.

Richard Bailey ved Leeds Metropolitan University i Storbritannia anbefaler egne studenter spesielt og informasjonsstudenter generelt å blogge. Han trekker fram eksempler på informasjonsstudenter som har fått jobb etter endte studier, helt eller delvis på grunn av at de over tid har skrevet gode blogger relatert til faget. Erin Caldwell i USA ble ansatt i PR-byrået Edelman fordi firmaet kjente til henne på bakgrunn av hennes internettaktiviteter, som først og fremst er at hun er grunnleggeren av Forward PR – et nyttig og aktivt nettsted beregnet på ferske informatører. I sin egen blogg oppsummerer hun sin første måned som yrkesaktiv informatør. Australske Paull Young er et annet eksempel, som blogger godt om problemstillinger som er aktuelle for unge informatører. Han er også aktiv i nevnte Forward PR, hvor han står bak en del informasjonsrelaterte podcaster. Young ble ansatt i byrået BAM Media etter bachelorstudier i informasjon & samfunnskontakt.

Caldwell og Young er skoleeksempler (!) på hvor positivt fagrelaterte bloggeaktiviteter kan være og de ser virkelig ut til å være de flinkeste i klassen. De aller flinkeste faktisk. Young er for eksempel bare 22 år og skriver med en innsikt i faget det er sjeldent å se uansett alder. Bloggeaktivitetene til begge to er i hvert fall verdt å følge med på, spesielt Forward PR-prosjektet. Som informasjonsstudent er det uansett ingen grunn til å la seg skremme av «flinkiser» som disse to, de gjør heller god nytte som inspirasjon og eksempler på hvordan det kan gjøres.

Som Richard Bailey er inne på i sin bloggpost er det veldig lett å starte en blogg, men det er ikke lett å holde den levende over tid eller å utvikle den til å bli blant de beste innen sin kategori eller sitt fagområde. Det gjelder spesielt hvis du skriver på engelsk, for det er selvsagt stor konkurranse blant engelskspråklige informasjonsblogger. I Norge derimot, er det få informasjonsrelaterte blogger å se (det er faktisk mulig det kun er én aktiv norskspråklig blogg innen informasjon & samfunnskontakt, men gi meg gjerne et hint dersom det finnes flere?). Det betyr at det er fullt mulig å skape seg et navn og et lite, men interessert publikum hvis du blir en (god) informasjonsblogger. Selv om jeg anbefaler alle informasjonsstudenter å blogge, er det likevel verdt å tenke seg om to ganger før du setter i gang. I Baileys bloggpost lister han opp hva som gjør en blogg god, men nesten like viktig lister han også opp noen grunner til ikke å blogge. Det er for eksempel ikke sikkert framtidige arbeidsgivere ser positivt på en blogg der du skriver om studentlivet ditt bestående kun av piker, vin og sang.

Det viktigste slik jeg ser det er at du prøver å holde deg noenlunde til et bestemt tema eller fagfelt i bloggen, men innen informasjon & samfunnskontakt-faget er det heldigvis uendelig mye du kan skrive om. Det du skriver om må være gjennomtenkt og gjennomlest før du publiserer, og det er veldig viktig at språket og presentasjonen er godt. Tydelige og relevante kildehenvisninger med lenker øker troverdigheten og nytteverdien, og jeg mener at kvalitet bør gå foran kvantitet når det gjelder oppdateringsfrekvens. Skriv heller gode, gjennomarbeidede poster sjeldnere enn å publisere unyttigheter ofte for å opprettholde en jevn oppdateringsfrekvens.

Hvis du tar disse rådene til følge, vil bloggen med tid utvikle seg til å bli et bedre og bedre «vedlegg» til den vanlige cven din. Blogging kan være med på å bygge opp merkevaren deg selv, som potensielle arbeidsgivere og kolleger på sikt vil komme til å legge merke til.

På lik linje med originalen Digg (som inneholder teknologirelatert stoff) er New PR et sosialt nettverktøy som gjør at det mest nyttige eller interessante innholdet framheves og blir lett å finne, mens du må grave godt for å finne innhold som fellesskapet ikke bryr seg med. Fordelen er at andre nettbrukere med interesse for informasjon & samfunnskontakt sannsynligvis i sum trekker fram godt skrevet stoff med nytteverdi for flertallet av informatører. Ulempen er at de smalere sidene av faget ikke kommer fram, fordi det ikke får så mange stemmer som stoff av mer generell interesse. Sistnevnte problemstilling lar seg likevel fint løse ved å velge ønsket kategori/nøkkelord fra menyen, for eksempel bloggerrelasjoner, etikk eller podcaster. Det er også en søkefunksjon på nettstedet, i tillegg til at du kan finne de nyeste bloggpostene til enhver tid.

Constantin Basturea står bak New PR, hvis mål er å markedsføre de mest interessante internettartiklene innen informasjon & samfunnskontakt. Dette er definitivt et positiv initiativ, for det finnes en relativt stor og uoversiktlig jungel av engelskspråklige blogger relatert til faget. En del av bloggene er bra, mens det er et solid flertall jeg ikke trenger bruke tid på å følge med på. Jeg kommer med andre ord til å følge med på New PR framover, for jeg har allerede funnet godt fagstoff jeg sannsynligvis ellers ikke ville funnet uten hjelp av «stemmende kolleger».

Bloggen skrives av en eller flere anonyme informatører og ser ut til å være basert i Storbritannia. De lover ikke å navngi journalistene som trekkes fram, og bloggen blir sannsynligvis mest underholdende for dem som har en viss kjennskap til bransjen og som kanskje kan bedrive kvalifisert gjetning om hvem det snakkes om.

Uttrykket «hack and flak» er et uformelt uttrykk som beskriver forholdet mellom journalister (hack) og informatører (flak eller flack). «Hacks» er i hovedsak journalister innen IT- og teknologimedier, ikke nødvendigvis journalister generelt. «Flaks» er informatører som jobber med medierelasjoner, f.eks. i kommunikasjonsbyrå hvor flak’en arbeider hardt for å gi klientene mest mulig publisitet for pengene. Et hack/flak-forhold har med andre ord mange sider…

Som et norsk apropos til «hack and flak» vil jeg trekke fram Sigurd Allern, som har beskrevet forholdet mellom informatører og journalister i doktoravhandlingen og boka Når kildene byr opp til dans fra 1997. En del av innholdet er sannsynligvis relevant for norske forhold også i dag.

En annen bloggende kommunikatør, John Cass, kommenterer Rubels initiativ og kommer med et par viktige kritiske innspill til prosjektet. Først startet Rubel opp med kun en lukket gruppe fra et utvalg kommunikasjonsbyråer, noe som strider mot selve grunntanken bak wikier som skal drives fram av en gruppe frivillige interessenter som sammen redigerer og utvikler innholdet. Etter en del kritikk ble prosjektet åpnet opp, slik at det nå er fritt fram for andre kommunikatører å bidra. Cass skriver at Rubel&co ikke må glemme at blogging er et domene som ikke bare er forbeholdt kommunikasjonsfolk; de fleste bidragsyterne i prosjektet arbeider innen informasjonsbransjen. Bloggerrelasjoner er et felt som inkluderer flere fag enn bare informasjon & samfunnskontakt, eksempelvis søkemotoroptimalisering, webdesign og journalistikk. Cass hevder til og med at bloggerrelasjoner er et eget fag, som kombinerer kunnskap fra de nevnte fagfeltene.

Det er interessant å se at informasjonsbransjen tar bloggerne på alvor, og i USA er bloggerrelasjoner sannsynligvis viktig for dem som arbeider med informasjon & samfunnskontakt. Organisasjoner som ønsker å følge med på hva berørte grupper og interessenter mener og tenker om organisasjonen og det den driver med, må prøve å være aktivt med i bloggerbyen. Steve Rubel anbefaler kommunikatører å legge like mye vekt på blogger, RSS og podcaster som på pressemeldinger og annet tradisjonelt informasjonsmateriell. I og med at informasjonsfaget ser ut til å gå mer og mer i retning av å vektlegge personlige relasjoner, er det også viktig for kommunikatører å ta med bloggerrelasjoner i sitt arbeid framover.