For å teste om Google Translate kan fungere som oversetterhjelp fra for eksempel norsk til engelsk, testet jeg oversetting av mitt forrige blogginnlegg. Resultatet ble – for å si det pent – noe varierende.

Originalen av det første avsnittet:

Sosiale medier til glede og nytte

Sliter du med å holde oversikt over de (alt for) mange nettjenestene du etter hvert er blitt medlem av? Er det vanskelig å vite hvilken strategi du skal legge opp til for å ha glede og nytte av tjenestene? Bloggen Stepcase Lifehack lister opp ni råd som kan hjelpe deg til å finne veien ut av kaoset i den sosiale nettverdenen.

Googles oversettelse av det samme avsnittet fra norsk til engelsk:

The Social media for the benefit and the benefit

Sliter you to keep track of the (far too) many web you has become a member of? Is it difficult to know what strategy to add up to enjoy and benefit from the services? Your blog Lifehacker Stepcase lists nine advice that can help you to find their way out of the chaos in the social nettverdenen.

Engelsklæreren vil neppe gi meg spesielt høy karakter for dette avsnittet. Likevel ser jeg for meg et bruksområde der Googles oversettertjeneste kan hjelpe meg til å få et kjapt innblikk i hva en tekst på andre språk enn norsk og engelsk handler om. Tidligere har jeg brukt gode, gamle Babelfish til samme formål, men denne tjenesten mangler norsk og dermed kommer jeg til å bruke Google framover.

I god Web 2.0-brukermedvirkning-ånd er det for øvrig mulig å foreslå bedre oversettelser av det som kommer ut av Google-oversetteren, setning for setning. Dette vil potensielt kunne forbedre tjenesten på sikt, vel å merke hvis vi nettbrukere ønsker å gjøre enda mer gratisarbeid for Google.

Søkemotoren Cuil er utarbeidet av blant andre Anna Patterson, Russell Power og Louis Monier, som tidligere arbeidet for – ja, nettopp – Google. Cuilerne hevder de indekserer svimlende 120 milliarder nettsider, noe som ifølge dem selv skal være tre ganger mer enn Google og ti ganger mer enn Microsoft. De organiserer søketreffene ved hjelp av kategorier og trefflista er utformet med et slags nettavisutseende med to eller tre kolonner, der treffene har en relativt lang tekstbeskrivelse med et lite bilde ved siden av. De gjør også et poeng ut av at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne.

Navnet Cuil uttales omtrent som «cool», men er den egentlig det? For å finne ut om Cuil er en søketjeneste jeg vil bruke framover, igangsatte jeg derfor en uhøytidelig, liten test der jeg tar med Google (.no) og Yahoo! for å ha noe å sammenligne med. Søkene (og tilhørende skjermbilder) er gjort i går kveld, 30. juli 2008.

Søkeord: Cuil

Den store testen for Cuil er å sjekke om den finner seg selv i søket.

• Cuil: Søkemotoren Cuil er (til manges store overraskelse) ikke med på første side av trefflista. Førsteplassen her er «Properties for sale in Cuil Mhuine, Ireland – Properazzi». Ingen ytterligere kommentar nødvendig. [skjermbilde]
• Google: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]
• Yahoo!: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen på trefflista. [skjermbilde]

Søkeord: Google

Men hva med finnbarheten til den store konkurrenten Google?

• Cuil: Førsteplassen i trefflista er Google-søk og hele førstesida er en pen og ryddig side som gir oversikt over flere Google-tjenester. [skjermbilde]
• Google: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]
• Yahoo!: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]

Søkeord: Jens Stoltenberg

For å se på et norsk eksempel som også kan være relevant for internasjonale nettbrukere, søkte jeg på statsministerens navn.

• Cuil: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia, med tekstsammendrag og et lite bilde. Treffet er relevant og oppleves som nyttig. Cuil presenterer også et par relevante kategorier som kan hjelpe deg videre i søket, «Norwegian Politicians» og «Current National Leaders». Hva kategoriene for presidenter i Østerrike og norske malere har med Stoltenberg å gjøre, er dog mer usikkert. [skjermbilde]
• Google: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i norske Wikipedia (men det skyldes nok at jeg bruker Googles norske variant). Trefflista ellers ser relevant ut, med treff fra blant annet regjeringens og Det norske arbeiderpartis nettsider. [skjermbilde]
• Yahoo!: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia. Treffene ellers er noenlunde relevante som regjeringens nettsider, Internet Movie Database (!) og Wikimedia Commons. [skjermbilde]

Søkeord: Oslo vær

Vi nordmenn er veldig opptatt av været og en søkemotor må derfor gi gode treff på værrelaterte søk for å bli brukt her på berget.

• Cuil: Første treff er Visit Oslos nettsider, hvor du blant annet kan finne værmelding for Oslo. Andre treff er Aftenpostens værsider, noe som også er et relevant treff. Trefflista inneholder ellers noen flere Oslo-relaterte treff, men også irrelevante treff som to om Finnmark. [skjermbilde]
• Google: Første treff er en Oslo-værmelding som presenteres direkte i trefflista. Resten av treffene på førstesida er relatert til været i Oslo eller norsk værmelding generelt. [skjermbilde]
• Yahoo!: Første treff er en engelskspråklig værmelding for Oslo fra noe som heter Intellicast. Resten av treffene på førstesida er brukbart relatert til vær og klima for Oslo, med unntak av sistetreffet som er «Oslo Domkor on Yahoo! Music». [skjermbilde]

Oppsummering

En liten oppsummering etter denne noe uakademiske testen er at Cuil foreløpig ikke tilbyr noe nytt, nyttig eller annerledes som gjør at jeg vil fortsette å bruke søkemotoren framover. Nå skal jeg ikke kategorisk dømme en søkemotor som bare er et par døgn gammel nord og ned, men når cuilerne går høyt ut og hevder å være verdens største søkemotor, skrus også forventningene i været fra dag én.

Måten den viser treff på er forsåvidt lovende; nettavisutseendet med spalter, bruk av små bilder og kategorier er pent og ryddig i utgangspunktet. Det er også positivt for brukeropplevelsen at den foreslår søkeord mens du skriver i søkefeltet. Jeg liker også tanken på at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne – hvis det stemmer, da.

Da jeg testet Cuil for første gang, la jeg med en gang merke til at det til dels er mange totalt irrelevante bilder sammen med teksten i trefflista. Det bygger ikke akkurat tillit hos meg som nettbruker. Noe annet jeg la merke til, er et og annet treff som faktisk er utdaterte eller døde lenker. Tekstoppsummeringene er også av noe varierende kvalitet og nytte. I tillegg finner den faktisk ikke en del kjente og mye brukte søkeord, for eksempel søk etter Norges største nettsted VG (skjermbilde).

Feil og mangler som jeg og mange andre nettbrukere påpeker, vil helt sikkert bli rettet og forbedret framover. Cuils problem er bare at nettbrukere ikke er spesielt tålmodige med tjenester de ikke er fornøyde med, og derfor kan en dårlig start gjøre at det faktisk allerede er for sent å oppnå en stor nok brukermasse til virkelig å kunne ta opp konkurransen med andre søkemotorer. Et annet relevant spørsmål er jo hvordan Cuil skal tjene penger nok til å drive og videreutvikle tjenesten.

Det er alltids lov å håpe at det en vakker dag kommer en reell utfordrer til Google, men det ser ikke ut til å være Cuil – som i en betydning av ordet visstnok betyr flue. Hørte jeg noen si døgnflue?

Mens kommunikatørene ønsker at journalistene skal finne presseinformasjonen via Google-søk, er flertallet i undersøkelsen skeptiske til å være synlige via betalt annonseplass. Skepsisen er enda større til å prøve å nå brukere av sosiale medier, blant annet mener bare 40 prosent at bloggsøk er en relevant kanal for å nå ut med virksomhetsinformasjon, mot 83 prosent for nyhetssøk.

Som blant annet denne undersøkelsen antyder, er søkemotorsynlighet et opplagt satsingsområde for kommunikatører. For det første må journalister og andre målgrupper lett kunne finne etterrettelig og oppdatert informasjon om virksomheten, og for det andre bør det være lett å finne aktuelle saker som kommunikatørene ønsker å nå ut med. For å nå et slikt mål, er det kun langsiktig og ryddig nettstrategi som hjelper. Søkemotoroptimalisering er som kjent ikke gjort over natta, men må være en høyt prioritert oppgave for kommunikatører anno 2008.

Kundene deres er foreløpig å finne i Googles trefflister, men det kan jo tenkes at jukset også vil gå ut over dem – selv om det er grunn til å tro at de har handlet i god tro (til høye priser). Firmaet har overraskende gode referanser som for eksempel Dagbladet, Prior og Røde kors, og på alle disse nettstedene er uetiske metoder for søkemotoroptimalisering benyttet.

Som ikke-programmerende nettredaktør vet jeg godt at det er vanskelig å ha full oversikt over og innsikt i absolutt alt som har med nettsidedriften å gjøre. Selv om du alltid bør sjekke flere kilder før du velger leverandør, er det en gang slik at du i utgangspunktet ønsker å stole på at leverandørene du er kunde hos kan det de driver med og at de arbeider på en seriøs måte.

Gunnar Bråthen, Roar Eriksen og Per-Erik Skramstad står bak avsløringene, så følg lenkene til bloggene deres for å lese mer om denne saken. I videoen nedenfor forklarer Per-Erik Skramstad hva noe av jukset går ut på:

Et utvalg relevante bloggposter:

• Anghus: Adjø Prioritet – en tragedie for SEObransjen i Norge
• Fru W: Å kjøpe bil uten hjul og ratt
• Jarle på norsk: Prioritet Norge kastet ut av Google
• Martin Bekkelund: Prioritet utestengt fra Google

Som nevnt er det mye mer lesestoff om saken i bloggene til Bråthen, Eriksen og Skramstad.

For øvrig er det for så vidt få overraskelser på lista, men jeg savner Technorati på en slik topp ti-liste over Web 2.0-produkter. Selv om Google er representert ved YouTube som de eier, er det mange av de andre produktene i Google-porteføljen som savnes på lista – eksempelvis Blogger.com, bloggverktøyet som har fått mye av æren for at blogging ble noe hvem som helst kan begynne med. Og Gmail, Google Docs & Spreadsheets, Google Maps – i det hele tatt…

Rev2.orgs topp ti-liste:

1. MySpace
2. YouTube
3. Facebook
4. Wikipedia
5. Bebo
6. Digg
7. Flickr
8. Netvibes
9. Del.icio.us
10. Meebo

Bebo kjenner jeg ikke til blant disse ti, men ellers er det stort sett «logiske» produkter å finne på denne lista. Jeg vet ikke helt om Meebo nødvendigvis har noe å gjøre i et såpass godt selskap som dette, men ellers finner jeg jo tre av mine Web 2.0-favoritter på lista – Wikipedia, Flickr og del.icio.us. I tillegg bruker jeg mye i Google-porteføljen, har Bloglines som startside i nettleseren og finner mye interessant ved hjelp av Technorati.

Via Guardian Technology blog.

Richard Bailey, som er foreleser i kommunikasjonsfag (PR Studies) ved Leeds Metropolitan University i Storbritannia, har utført et enkelt eksperiment med studentene sine. For Google-avhengige, er resultatet av eksperimentet sjokkerende lesning.

Bailey ba en gruppe studenter om å finne ut en spesifisert personlig informasjon om ham selv. Ingen av studentene fant svaret. Når Bailey spurte studentene hvorfor de ikke fant svaret, svarte de blant anna «vi prøvde å finne svaret på bloggen din, men fant det ikke og gav opp». Når Bailey så spurte hvorfor ingen av dem hadde spurt ham direkte, ble de stille. Veldig stille.

Not everything that can be known is known. I’m a huge fan of Google, but remember this: it’s the start point for an enquiry, not its end. And personal relationships still have a place in public relations.
Richard Bailey 14.02.2007

En aldri så liten påminnelse der, altså…

Da Gmail ble lansert, satte det en ny standard for hva gratis, nettbasert e-post kan være. Blant annet lanserte de 1gb lagringsplass allerede ved oppstarten, og dette har siden vært i konstant øking fra dag til dag (over 2,5gb nå). Selv om mange spesielt i begynnelsen uttrykte bekymring for personvernet fordi innholdet i e-postene skannes for å vise relevant reklame ved siden av hver eneste e-postmelding, har tjenesten opparbeidet seg en stor og trofast tilhengerskare – deriblant undertegnede. Din side har for eksempel en artikkel i dag med tips om hvordan du kan utnytte Gmails muligheter.

Googles norske hjelpetekster under Om Gmail er for øvrig ikke oppdatert med denne nyheten ennå, for her står det i skrivende stund at opprettelse av konto krever innbydelse. Men det stemmer jo ikke…

I den nevnte bloggposten er det blant annet stakkarslige forsøk på å bruke humor som et virkemiddel for å få deg og meg til ikke å bruke ordet «google» til annet enn når vi snakker om ett eller annet relatert til Google-konsernet. Det er tydelig at Google Inc. er blitt offer for et kupp, og det er jurister som står bak. Det lover ikke godt for konsernets videre liv.

Usage: «Google» as noun referring to, well, us.
Example: I just love Google, they’re soooo cute and cuddly and adorable and awesome!
Our lawyers say: Good. Very, very good. There’s no question here that you’re referring to Google Inc. as a company. Use it widely, and hey, tell a friend.
Google Blog 25.10.2006

Selv om bloggposten er datert i går, begynte Googles jurister å murre om merkevareproblematikken allerede i sommer. Men hva med å ta utbredelsen av ordet som et kompliment? Millioner av mennesker er avhengige av sin favorittsøkemotor og bruker derfor ordet «å google» helt naturlig, i betydningen «å søke etter informasjon på internett».

For øvrig stresser Apple med samme problemstilling for tida. De kjemper nå for at merkevaren iPod ikke skal bli til et ord i ordlista ensbetydende med «mp3-spiller». Denne utviklingen er heller ikke overraskende, for iPod er definitivt den mest kjente – og stiligste – mp3-spilleren (les: jeg har en).

Jeg har testet dette nå, og det fungerer jo på sett og vis greit nok. I og med at jeg sikkert kun kommer til å sjekke e-post via mobilen i unntaktstilfeller, tror jeg neppe det vil være et særlig problem at wap-Gmail er litt tungvint (jeg tror forresten det er meningen wap skal være litt tungvint å bruke). Konklusjonen så langt er at dette er en positiv utvidelse av en ellers bra e-posttjeneste.

Hvis du har Gmail-konto, kan du wappe deg inn på denne adressen: http://m.gmail.com

Det er for øvrig ett og annet å hente ved å se i kommentarene nedenfor bloggposten også.