De ti mest vellykkede Web 2.0-produktene?

Web 2.0-kartI bloggen Rev2.org lister Sid Yadav opp det han mener er de ti mest vellykkede Web 2.0-produktene. Kriteriene for å kunne havne på lista er at virksomheten må være nyopprettet (dvs. i løpet av de siste åra) og at virksomheten generelt blir sett på som et Web 2.0-selskap. Kravet om at virksomheten må være noenlunde nyopprettet, ekskluderer dermed blant annet et av de virkelig store lokomotivene innen Web 2.0, Google.

For øvrig er det for så vidt få overraskelser på lista, men jeg savner Technorati på en slik topp ti-liste over Web 2.0-produkter. Selv om Google er representert ved YouTube som de eier, er det mange av de andre produktene i Google-porteføljen som savnes på lista – eksempelvis Blogger.com, bloggverktøyet som har fått mye av æren for at blogging ble noe hvem som helst kan begynne med. Og Gmail, Google Docs & Spreadsheets, Google Maps – i det hele tatt…

Rev2.orgs topp ti-liste:

  1. MySpace
  2. YouTube
  3. Facebook
  4. Wikipedia
  5. Bebo
  6. Digg
  7. Flickr
  8. Netvibes
  9. Del.icio.us
  10. Meebo

Bebo kjenner jeg ikke til blant disse ti, men ellers er det stort sett «logiske» produkter å finne på denne lista. Jeg vet ikke helt om Meebo nødvendigvis har noe å gjøre i et såpass godt selskap som dette, men ellers finner jeg jo tre av mine Web 2.0-favoritter på lista – Wikipedia, Flickr og del.icio.us. I tillegg bruker jeg mye i Google-porteføljen, har Bloglines som startside i nettleseren og finner mye interessant ved hjelp av Technorati.

Via Guardian Technology blog.

Gmail – nå også for allmuen

Gmail-logoGoogles eminente e-posttjeneste Gmail ble fritt tilgjengelig for alle nordmenn i begynnelsen av februar, og fra og med i dag kan hvem som helst opprette en Gmail-konto uansett hvor du befinner deg i verden. Helt siden Gmail ble lansert i betaversjon i 2004, har du kun hatt mulighet til å opprette en e-postkonto hvis en eksisterende bruker sendte deg en invitasjon. E-posttjenesten er for øvrig fremdeles i beta, så her vil det nok stadig være en utviklingsprosess til glede for gamle og nye brukere.

Da Gmail ble lansert, satte det en ny standard for hva gratis, nettbasert e-post kan være. Blant annet lanserte de 1gb lagringsplass allerede ved oppstarten, og dette har siden vært i konstant øking fra dag til dag (over 2,5gb nå). Selv om mange spesielt i begynnelsen uttrykte bekymring for personvernet fordi innholdet i e-postene skannes for å vise relevant reklame ved siden av hver eneste e-postmelding, har tjenesten opparbeidet seg en stor og trofast tilhengerskare – deriblant undertegnede. Din side har for eksempel en artikkel i dag med tips om hvordan du kan utnytte Gmails muligheter.

Googles norske hjelpetekster under Om Gmail er for øvrig ikke oppdatert med denne nyheten ennå, for her står det i skrivende stund at opprettelse av konto krever innbydelse. Men det stemmer jo ikke…

Kontrollerer e-posten deg?

Eller kontrollerer du e-posten? Det er spørsmålet.

Både jobb- og privatinnboksen min er fullpakka med e-post, og hver dag tenker jeg at «i morgen skal jeg ta en gjennomgang for å rydde opp». Det betyr med andre ord en ambisjon om å spare på viktig e-post i et strukturert og ryddig mappesystem, og slette de som ikke er aktuelle lengre (eller som aldri har vært det).

Men er dette egentlig et problem? Personlig ser jeg i hvert fall ikke helt det store problemet når det gjelder privat e-post fordi jeg bruker Gmail, hvor kapasiteten øker for hvert minutt som går. All e-post på min konto er godt søkbar, så jeg finner raskt tilbake til innhold jeg er ute etter. Gmails trådlogikk gjør det lett å holde oversikt over e-poster med samme emne, og jeg kan for eksempel lage et system over ulik type e-post ved hjelp av såkalte etiketter. Det eneste jeg ser for meg på minussiden – i tillegg til Googles potensielt suspekte indeksering av e-postinnhold – er at jeg kanskje har et problem den dagen Google går konkurs og jeg ikke har rukket å ta sikkerhetskopier av all e-post med en eller annen form for affeksjonsverdi for meg.

Jobb-e-post, derimot, er etter min mening en større utfordring å holde styr på enn privat. I jobbsammenheng er det opplagt flere hensyn å ta. En spørreundersøkelse blant 1 700 kommunikatører i flere land utført av International Association of Business Communicatiors (IABC) viser at et stort flertall (85 prosent) mener at e-postmengden har en negativ innvirkning på produktiviteten. Den negative effekten e-post har for produktiviteten var faktisk enda større blant dem som bruker håndholdte enheter (PDA og lignende). I denne gruppen mener 93 prosent at e-post senker produktiviteten. 62 prosent av alle respondentene mener de rett og slett mottar for mye e-post, mens «bare» 44 prosent mener de selv sender ut for mye. En undersøkelse Microsoft har gjort blant norske arbeidstakere nylig, viser de samme tendensene. Hele 800 000 norske arbeidstakere føler e-post er et problem, og arbeidstakere over 46 år anser problemet som større enn yngre aldersgrupper.

Tilbake i den internasjonale undersøkelsen blant yrkesgruppen kommunikatører ser vi at det er e-post fra eksterne nyhetskilder som i størst grad bidrar til drukningsfornemmelsen (61 prosent har satt denne kategorien på førsteplass). På andreplass finner vi e-post fra kolleger. 40 prosent av kommunikatørene bruker to timer hver dag til e-postbehandling, 35 prosent sier de bruker tre timer eller mer.

Så hva kan du gjøre for å få gjort annet arbeid enn e-postbehandling mens du er på jobb? Du trenger heldigvis ikke ta den helt ut og droppe e-post som kommunikasjonsform på generell basis. Som en god start anbefaler jeg å sette av tid spesifikt til e-postbehandling. Du kan for eksempel begynne arbeidsdagen med å gå gjennom innboksen for å se om noe haster, hva du kan gjøre senere og slette e-post du med en gang ser er irrelevant. E-post du kan svare på i løpet av et par minutter, tar du med en gang slik at det er ute av verden. Sett opp påminnelser på noenlunde gjennomtenkte tidspunkt for e-post du skal se på senere, og send helst et kjapt svar til avsenderen om når du forventer at du kan ta tak i oppgaven(e). I løpet av arbeidsdagen ellers sjekker du ikke innboksen mens du arbeider med andre oppgaver, men tar en rask sjekk i pausen mellom du er ferdig med en oppgave og før du begynner med noe annet. Hvis du i tillegg til dette greier å strukturere inn- og utgående e-post basert på tema eller spesifikke prosjekt (for eksempel i mapper), er du langt på vei til en enklere og mindre stressende e-posthverdag.

Hvis du trenger flere tips om hvordan du kan ta kontroll over e-posten før e-posten tar kontroll over deg, se for eksempel Sterias 10 e-postbud og Kami Huyses tips til hvordan du kontrollerer innboksen (se også kommentarene i bloggposten).

Gmail på mobilen

Nå kan du logge inn i Googles e-posttjeneste Gmail via mobilen. Dermed kan du lese og skrive e-post via wap. Jeg har brukt Gmail en stund, og er fornøyd med at jeg nå også har muligheten til å sjekke innboksen min selv om pcen eventuelt er langt unna.

Jeg har testet dette nå, og det fungerer jo på sett og vis greit nok. I og med at jeg sikkert kun kommer til å sjekke e-post via mobilen i unntaktstilfeller, tror jeg neppe det vil være et særlig problem at wap-Gmail er litt tungvint (jeg tror forresten det er meningen wap skal være litt tungvint å bruke). Konklusjonen så langt er at dette er en positiv utvidelse av en ellers bra e-posttjeneste.

Hvis du har Gmail-konto, kan du wappe deg inn på denne adressen: http://m.gmail.com

Gmail og personvern

Mange er spente på om Googles e-posttjeneste Gmail vil være like bra som den høres ut som. 1 gigabyte lagringsplass skal ifølge Google sørge for at du aldri trenger slette en e-post mer. Dagbladet og VG Nett er blant dem som skryter den kommende tjenesten opp i skyene. Men hvordan vil brukerne reagere på at Gmail skanner innholdet i e-posten de mottar og at brukerne på den måten vil måtte se reklame som har sammenheng med temaet i e-posten? Myndighetene i California har vedtatt en lov de mener sikrer Gmail-brukernes personvern, men vedtaket fører sannsynligvis bare til at informasjonen om brukerne ikke kan lagres eller selges videre til andre.