Ta utdatert innhold på alvor

Gerry McGovern på Webdagene 2008. Foto: Netlife Research/Flickr.com
Gerry McGovern på Webdagene 2008. Foto: Netlife Research/Flickr.com

Moderne publiseringsløsninger gjør det enkelt for hvem som helst å publisere så mye innhold de bare greier på et nettsted. Ved første øyekast virker dette positivt, fordi det blant annet gjør det enkelt for ansatte å publisere og vedlikeholde informasjon relatert til sine arbeidsområder på inter- og intranett. Dette er slett ikke positivt, mener innholdsekspert Gerry McGovern.

Ifølge McGovern er det ingenting som er mer ødeleggende for en virksomhets omdømme på internett enn utdatert innhold. For å eksemplifisere dette nevner han en seks år gammel historie om United Airlines eierselskap UAL, som da stod i fare for å bli slått konkurs. Den seks år gamle nyheten om UAL begynte igjen å sirkulere på internett 8. september i år, fordi den av en eller annen grunn hadde havnet på mest lest-oversikten i en amerikansk nettavis. Det førte raskt til at Google News fanget opp «nyheten», og dermed var showet i gang. Etter få timer hadde UALs aksjekurs falt med 76 prosent.

Eksempelet viser med all tydelighet at nettstedsinnhold må administreres på en gjennomtenkt og planlagt måte. Problemet er at det er mye enklere for en virksomhet å avgjøre at den skal publisere alt den har av innhold, enn det er hele tida å måtte vurdere hva som er nyttig å tilgjengeliggjøre for brukerne.

The easiest decision of all is to publish everything you have. Take all that print stuff and just PDF it. Take anything that’s digital and put it up on that great big website. It’s a «have gigabytes must fill» mentality. If you publish everything, nobody can blame you for leaving something out. It’s just that nobody can find anything.
Gerry McGovern

Så hva gjør du med utdatert innhold på nettstedet ditt? Gerry McGovern lister opp tre enkle tips du kan ta utgangspunkt i:

  1. Ikke gi publiseringsrettigheter til alle.
    Konseptet der alle ansatte fritt kan publisere på inter- og intranett, fungerer ikke. Du trenger en eller annen form for redaksjonell kontroll som bestemmer hva som skal publiseres og ikke.
  2. Publisert innhold må ha en eier.
    Det må stilles krav til at eieren av det publiserte innholdet regelmessig sjekker om det er oppdatert og relevant. Det er ingen unnskyldning ikke å ha tid til å gjøre dette.
  3. Slett utdatert innhold, bruk arkiver til innhold som ikke kan slettes.
    Mye utdatert innhold kan slettes umiddelbart. Innhold som av ulike grunner må tas vare på for framtida, plasseres i et arkiv på nettstedet. Arkivet bør ikke gi treff i normale søkeresultater.

Gerry McGovern var for øvrig inne på lignende problemstillinger i sitt underholdende foredrag «Killer Web Content» under Webdagene på Lillestrøm 19. september. Kort oppsummert snakket han også her mye om hvor viktig det er for brukerne at du greier å kutte ut alt unødvendig innhold på nettstedet ditt.

Jeg hadde også gleden av å møte McGovern personlig under Webdagene. Anledningen var at jeg gjorde et intervju med ham til Kommunikasjonsforeningens medlemsblad Kommunikasjon (nr. 5/2008), som skal være å finne hos abonnentene om få dager.

Det skrevne ord viktigere enn noen gang

Foto: Vince Petaccio (www.sxc.hu)Internett – World Wide Web – er bygd opp av relativt enkle, åpne standarder. Slik vi kjenner internett i dag, har det eksistert i overkant av 15 år, og kort oppsummert har det først og fremst vært en tekstrevolusjon – en eksplosjonsartet økning i det skrevne ords utbredelse. Hvem trodde i internetts spede barndom at det i 2007 ville være veldig utbredt å skrive mye og ofte, til og med at millioner av unge mennesker skriver dagbøker (blogger) jevnlig? Det skrevne ord har aldri vært så grunnleggende viktig for hvordan vi lever, arbeider og underholder oss, skriver Gerry McGovern i sin ukentlige spalte om innhold og brukervennlighet på internett.

Selv om veldig mye annet enn tekst har utviklet seg enormt i løpet av internetthistorien, er du så å si alltid avhengig av tekst til en viss grad for å kunne benytte deg av mulighetene som finnes. Kan du søke, navigere eller finne ut hvilke videoer du vil se på YouTube uten tekst? Kan andre oppdage dine bidrag uten at du har knyttet tekst til videoklippet? Slike spørsmål kan stilles om det meste på internett, uavhengig om du bidrar med eller forbruker innhold og tjenester.

Lesing på nett ikke annerledes

Brukervennlighetseksperter har lenge innprentet budskapet om at du leser annerledes (les: dårligere) på internett enn du gjør når du leser tekst på papir. Brukervennlighetskonsulent Caroline Jarret stiller nå spørsmål om lesing på internett virkelig er noe annet. Hun trekker fram Jakob Nielsen som alltid understreker at nettbrukere vanligvis skanner sidene i stedet for å lese hvert eneste ord, og spør om en slik leseoppførsel skiller seg fra hvordan nettbrukerne leser generelt. Hun siterer også en annen brukervennlighetsekspert, Gerry McGovern, som også hevder at mennesker oppfører seg annerledes når de er på nett. Jarrets svar til McGovern er «nei, det gjør de ikke». Hun mener det er flere likhetstrekk enn ulikheter mellom det å lese på papir og å lese på nett.

Poenget hennes er at du leser på ulik måte avhengig av hvilken type stoff det er snakk om eller hvilket medium det er. Du leser ikke et postkort på samme måte som en seriøs avis, og du leser ikke en side fra favorittromanen din på samme måte som en side i en brukermanual. Det samme gjelder lesing på internett. Sjanger er nøkkelen, slik Jarret ser det. Du leser ikke en blogg på samme måte som du leser ei nettavis, du leser trefflister fra søkemotorer annerledes enn tegneserier på nett, og du leser sportsresultater på en annen måte enn økonomisider.

Jarret har definitivt noen poenger. Det går ikke an å hevde at en nettbruker leser på én bestemt måte på nett, nettopp fordi det er veldig mange ulike sjangre involvert i nettopplevelsen, på lik linje med lesing generelt. Dette virker det ikke som Jakob Nielsen og hans meningsfeller helt har fanget opp, selv om de av og til har en del fornuftig å si – støttet opp av forskning og studier av nettbrukere. For nettkommunikatører er det fremdeles en del av Nielsens tips og råd det er nyttig å følge, f.eks. at vi definitivt leser dårligere på skjerm enn på papir pga. at skjermer fremdeles er dårligere egnet til lesing. Men disse såkalte «brukervennlighetsguruene» har ikke svaret på alle nettets mysterier…

Ha kunnskap om nettbrukerne

Hvis det er en årsak som overgår andre hvorfor et nettsted ikke lykkes, er det at organisasjonen bak nettstedet ikke kjenner og forstår sine nettbrukere. Det er derfor viktig å finne ut hva nettbrukerne dine virkelig har behov for og er ute etter på nettstedet ditt. Dette virker kanskje opplagt, men hvis det opplagte hadde vært opplagt, ville alle gjort det, skriver Gerry McGovern, som har innhold på internett som hovedfelt.

Internett er «selvbetjening», mener McGovern. Dette betyr at de som driver nettsteder må kjenne brukerne sine på et dypere og bredere nivå enn hvis de arbeidet med ansikt-til-ansikt-relasjoner. Årsaken er at når to mennesker fysisk befinner seg i samme rom, er det ikke bare ord som er en del av kommunikasjonen. Når noen er inne på nettstedet ditt, hører du ikke at de hyler av frustrasjon (før de ringer og banner høyt, that is). Dette er med andre ord noe de som arbeider med internettkommunikasjon ikke må glemme.

Må lede utviklingen av nettstedet

Kun et fåtall organisasjoner driver nettsteder ved hjelp av en klar Internett-strategi. Enda færre har verktøy og rutiner for å måle et nettsteds suksess, mener web-tenker Gerry McGovern. Unntaket er at mange følger med på det mest grunnleggende, dvs. at de måler unike besøkende og antall sidevisninger, men lite annet.

Som nettredaktør må du lede utviklingen av nettstedet ditt og du må bruke tid til å gjøre utviklingsarbeidet skikkelig. Du må ha en visjon og du må utarbeide et veikart for retningen nettstedet skal utvikle seg de neste tre til fem årene. Denne typen ledelse er det lite sannsynlig at ledelsen gjør, mener McGovern, og oppfordrer derfor nettredaktører til å benytte seg av muligheten til å lede.