Larsen fikk ideen til å lage en slik liste etter en forelesning hun holdt og skrev opprinnelig en bloggpost med 25 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Deretter kom hun fram med ti nye perspektiver i tillegg. Som en følge av disse to bloggpostene ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Social Computing Magazine, som du kan lese ved å følge lenken ovenfor.

I doktorgradsarbeidet sitt ser Malene Charlotte Larsen på ungdoms bruk av sosiale nettverkstjenester og hvordan ungdommen nå til dags bygger opp nettidentiteten sin. Hun studerer hovedsakelig de danske nettverkstjenestene Arto, LunarStorm, NationX, Habbo og Netstationen, men også for meg mer kjente MySpace. Jeg vil tro hun har en morsom jobb i disse Web 2.0-tider…

Magasinet DISCOVER, som ser ut til å være en slektning av «Illustrert vitenskap», har funnet på at de skulle løse dette viktige spørsmålet, som ifølge Guardians Technology Blog høres ut som noe de kom på over en øl eller fem. Og det er jo ofte slik løsningene på livets store spørsmål kommer…

Oppdatering 5. juni 2007:
Det viser seg at DISCOVER kan ha rappa denne ideen fra bloggposten Weighing the Web datert 25. oktober 2006, ifølge blogger Russell Seitz selv. Uansett hvem som fant på hva etter den n’te halvliteren på en eller annen pub, kommer faktisk Seitz fram til et litt tyngre svar enn DISCOVER på det store spørsmålet om hvor mye internett veier: 56,699 gram (2 ounces)

Svarene fra 2 000 respondenter fra hele USA ligger til grunn for funnene i studien. De samme husstandene blir kontaktet hvert år for å se hvordan internettbasert teknologi virker inn i dagliglivet til nettbrukere og ikke-nettbrukere. Studien ser for eksempel også på hvordan teknologiutvikling som overgang fra oppringt internett (modem) til bredbånd virker inn.

Ikke uventet er det også en økning i antall nettbrukere som finner venner på nett, både venner de kun har møtt på nett og venner de først møter på nett, deretter ansikt til ansikt. Trenden med at nettbrukere mer og mer er innholdsleverandører i stedet for bare brukere av informasjon andre har publisert, viser seg også i denne studien. Eksempler på dette er eksplosjonen i antall blogger og bruk av andre sosiale verktøy som videodelingstjenesten YouTube og fotodelingstjenesten Flickr.

Internettbruk går med andre ord ikke ut over den gode samtalen eller andre aktiviteter du måtte bedrive sammen med familien… Det er et argument å ta med seg inn i helga;-)

75 prosent av de som svarte på en spørreundersøkelse i forbindelse med studien, sier de ikke går tilbake til et nettsted eller en nettbutikk som tok mer enn fire sekunder å få fram. Firesekundersgrensen er en halvering i forhold til tida nettbrukerne var villig til å vente for å få fram nettbutikken på skjermen i netthandelens tidlige dager. Undersøkelsen viser at en tredel forkaster nettbutikker som er trege, er vanskelige å navigere i eller hvor fullføring av handelen er tungvint eller går tregt.

Undersøkelsen ble foretatt første halvår 2006 med et utvalg på 1.058 brukere som handler regelmessig på internett.

About Web Design/HTML er et eksempel på et nettsted der du kan finne nyttige tips om hvordan du kan gjøre nettstedet ditt raskere. Som undersøkelsen ovenfor understreker, kan rask sidehastighet være det som gjør at nettbrukerne foretrekker akkurat din nettbutikk framfor konkurrentene.

Selv om nettbrukerne ikke forsøker å få fullstendig oversikt over det de søker etter, tilpasser de målsetningene de har med søket underveis, alt ettersom hva de finner. Nils Pharo sier til Forskning.no at det er en dynamikk mellom forventningene nettbrukeren har til søket og det nettbrukeren er i stand til å finne. En ressurs som ikke føltes relevant i begynnelsen av søkeprosessen, kan for eksempel vise seg å være ressursen søkeren ender opp med som hovedkilde.

Nyhetsbrevet «Mandag morgen» roper varsku til alle konsulenter, politikere, byråkrater, akademikere og studenter på grunnlag av disse funnene. Jeg mener undersøkelsen også trekker fram nyttige poeng som er relevant for dem som arbeider med Internett-kommuniksjon. Skriv kort, bruk standardiserte skrifttyper og stiler, bruk enkle ord og uttrykk. Dette er generelt ett av de absolutt viktigste rådene å lytte til når du skal skrive for Internett og for lesing på skjerm.

Dette tyder på at det er en vanesak for mange nettbrukere ubevisst å klikke på den første/øverste lenka i trefflista, mener brukervennlighetsfyr Jakob Nielsen. Det kan bety at nettbrukere har (for) stor tiltro til at søkemotoren er så god at den setter det mest relevante søketreffet først, men det illustrerer også at nettbrukere flest rett og slett er så late at de klikker på den første og beste lenken de ser. Med tanke på hvor ofte et søketreff egentlig ikke er presist eller relevant nok, velger nettbrukerne det første treffet alt for ofte. Forskningsresultatene som Nielsen viser til illustrerer for øvrig nok en gang viktigheten av søkemotoroptimalisering, da det helt tydlig er alfa omega å ligge som treff nr. 1 innenfor ditt område.