35 perspektiver på sosiale nettverkstjenester

Doktorgradsstipendiat Malene Charlotte Larsen ved Aalborg Universitet i Danmark har utarbeidet en liste med 35 perspektiver pÃ¥ sosiale nettverkstjenester. Lista er god og morsom lesing for dem som er interessert i det som ligger bak fenomener som Blink, Facebook, Nettby, Twitter og de utrolig mange andre tjenestene som passer inn under betegnelsen sosiale nettverkstjenester, ogsÃ¥ kalt «nettsamfunn» pÃ¥ norsk.

Larsen fikk ideen til å lage en slik liste etter en forelesning hun holdt og skrev opprinnelig en bloggpost med 25 perspektiver på sosiale nettverkstjenester. Deretter kom hun fram med ti nye perspektiver i tillegg. Som en følge av disse to bloggpostene ble hun også invitert til å skrive en artikkel i Social Computing Magazine, som du kan lese ved å følge lenken ovenfor.

I doktorgradsarbeidet sitt ser Malene Charlotte Larsen pÃ¥ ungdoms bruk av sosiale nettverkstjenester og hvordan ungdommen nÃ¥ til dags bygger opp nettidentiteten sin. Hun studerer hovedsakelig de danske nettverkstjenestene Arto, LunarStorm, NationX, Habbo og Netstationen, men ogsÃ¥ for meg mer kjente MySpace. Jeg vil tro hun har en morsom jobb i disse Web 2.0-tider…

Internetts vekt er…

…0,0000056699 gram. SÃ¥nn omtrent. Med et aldri sÃ¥ lite forbehold om at jeg har gÃ¥tt pÃ¥ en blemme omregningen fra ounce til gram (setter pris pÃ¥ rød rettepenn her, hvis nødvendig), veier altsÃ¥ et døgns innhold – alt innhold – pÃ¥ internett like lite som det minste sandkornet pÃ¥ jorda. AltsÃ¥ rundt 0,0000056699 gram, eller 0,2 milliondeler av en ounce som jeg altsÃ¥ har forsøkt Ã¥ regne om fra. Kjekt Ã¥ vite, ikke sant?

Magasinet DISCOVER, som ser ut til Ã¥ være en slektning av «Illustrert vitenskap», har funnet pÃ¥ at de skulle løse dette viktige spørsmÃ¥let, som ifølge Guardians Technology Blog høres ut som noe de kom pÃ¥ over en øl eller fem. Og det er jo ofte slik løsningene pÃ¥ livets store spørsmÃ¥l kommer…

Oppdatering 5. juni 2007:
Det viser seg at DISCOVER kan ha rappa denne ideen fra bloggposten Weighing the Web datert 25. oktober 2006, ifølge blogger Russell Seitz selv. Uansett hvem som fant pÃ¥ hva etter den n’te halvliteren pÃ¥ en eller annen pub, kommer faktisk Seitz fram til et litt tyngre svar enn DISCOVER pÃ¥ det store spørsmÃ¥let om hvor mye internett veier: 56,699 gram (2 ounces)

Like mye tid til familien Рp̴ tross av internett

Har du dårlig samvittighet for at du tilbringer for mange av døgnets få timer på internett? Den økende bruken av internett til kommunikasjon med familie, venner og bekjente, har så å si ingen negativ innvirkning på hvor mye tid du bruker sammen med familien (ansikt til ansikt). Det viser resultatene av den sjette årlige studien av hvordan internett påvirker oss, utført av USC-Annenberg School Center for the Digital Future i USA.

Svarene fra 2 000 respondenter fra hele USA ligger til grunn for funnene i studien. De samme husstandene blir kontaktet hvert år for å se hvordan internettbasert teknologi virker inn i dagliglivet til nettbrukere og ikke-nettbrukere. Studien ser for eksempel også på hvordan teknologiutvikling som overgang fra oppringt internett (modem) til bredbånd virker inn.

Ikke uventet er det også en økning i antall nettbrukere som finner venner på nett, både venner de kun har møtt på nett og venner de først møter på nett, deretter ansikt til ansikt. Trenden med at nettbrukere mer og mer er innholdsleverandører i stedet for bare brukere av informasjon andre har publisert, viser seg også i denne studien. Eksempler på dette er eksplosjonen i antall blogger og bruk av andre sosiale verktøy som videodelingstjenesten YouTube og fotodelingstjenesten Flickr.

Internettbruk gÃ¥r med andre ord ikke ut over den gode samtalen eller andre aktiviteter du mÃ¥tte bedrive sammen med familien… Det er et argument Ã¥ ta med seg inn i helga;-)

Nettbutikkene har fire sekunder

En gjennomsnittlig nettbruker venter bare fire sekunder på at nettsiden lastes før han/hun forlater nettbutikken og finner andre steder å handle. En ny studie i regi av Akamai og JupiterResearch viser at det kun er høye priser og fraktkostnader som fører mer til misfornøyde kunder enn hastigheten på nettstedet.

75 prosent av de som svarte på en spørreundersøkelse i forbindelse med studien, sier de ikke går tilbake til et nettsted eller en nettbutikk som tok mer enn fire sekunder å få fram. Firesekundersgrensen er en halvering i forhold til tida nettbrukerne var villig til å vente for å få fram nettbutikken på skjermen i netthandelens tidlige dager. Undersøkelsen viser at en tredel forkaster nettbutikker som er trege, er vanskelige å navigere i eller hvor fullføring av handelen er tungvint eller går tregt.

Undersøkelsen ble foretatt første halvår 2006 med et utvalg på 1.058 brukere som handler regelmessig på internett.

About Web Design/HTML er et eksempel på et nettsted der du kan finne nyttige tips om hvordan du kan gjøre nettstedet ditt raskere. Som undersøkelsen ovenfor understreker, kan rask sidehastighet være det som gjør at nettbrukerne foretrekker akkurat din nettbutikk framfor konkurrentene.

Du bruker et begrenset antall søkealternativer

Nettbrukere lærer mens de søker, men begrenser antall alternativer nÃ¥r de søker etter informasjon. Det betyr at nettbrukerne faktisk ikke har som mÃ¥l Ã¥ oppnÃ¥ fullstendig oversikt over det de søker etter, men helst er ute etter en kjapp løsning som er «grei nok» – med andre ord ikke nødvendigvis den ideelle eller optimale løsningen. Det viser en studie om nettbrukeres søkevaner som Nils Pharo ved Høgskolen i Oslo og Kalervo Järvelin fra Tampere universitet stÃ¥r bak. Studien er publisert i tidsskriftet Journal of the American Society for Information Science and Technology.

Selv om nettbrukerne ikke forsøker å få fullstendig oversikt over det de søker etter, tilpasser de målsetningene de har med søket underveis, alt ettersom hva de finner. Nils Pharo sier til Forskning.no at det er en dynamikk mellom forventningene nettbrukeren har til søket og det nettbrukeren er i stand til å finne. En ressurs som ikke føltes relevant i begynnelsen av søkeprosessen, kan for eksempel vise seg å være ressursen søkeren ender opp med som hovedkilde.