Vet du hva de sier om deg?

Samtalen i sosiale medier går døgnet rundt og sannsynligheten er stor for at noen snakker om deg, det være seg virksomheten du jobber for, merkevaren, eller andre tema som er relevant.

Jeg og flere og flere med meg forventer dessuten at du er til stede på nett, svarer og følger opp henvendelser på linje med andre kommunikasjonskanaler. Jeg tar det (nesten) for gitt.

Start i dag

Hvis du ikke systematisk følger med på nettsamtalen i dag, er det ikke et sekund for tidlig å begynne nå.

I løpet av få minutters innsats kan du få en oversikt over hva folk sier om deg. Er nettbrukerne opptatt av det samme som ledelsen mener er viktig? Er folk positive, negative eller – muligens enda verre – likegyldige?

Du kan til og med oppdage at det ikke er noen, eller svært få der ute som snakker om deg. I så tilfelle er det sannsynligvis andre tiltak enn sosiale medier-overvåking du må prioritere først.

Hva vil du vite?

Hvordan kommer du i gang med å lytte til samtalen på nett? Og hva gjør du hvis du har lite – eller null – budsjett, eller er alene om kommunikasjonsansvaret?

Vet du hva du vil vite mer om, det vil si hvilke søkeord og begreper du vil følge med på, er det et godt sted å starte. Er noe av dette definert i den overordnede strategien, kommunikasjonsstrategien eller i forbindelse med tradisjonell medieovervåkning allerede? Det er også viktig å identifisere mer digitale søkeord som profilnavn i sosiale medier og relevante nettadresser.

Mangler du dette utgangspunktet, kan en intern idédugnad være nyttig.

Slik kommer du i gang

Har du ikke fulgt med på nettsamtalen i særlig grad før, er Twitter en god start. Årsaken er først og fremst at twitterbrukerne stort sett holder samtalen gående i all offentlighet. Du kan dermed sette i gang med overvåkningen her og nå, du trenger ikke en gang å være registrert som bruker.

Bruk Twitters søkefelt eller gå inn på søkesiden, skriv inn søkeordet/-ene og utfør søket. Er du registrert bruker kan du umiddelbart lagre søket i din profil eller abonnere på dette søket som en RSS-strøm. Søkene oppdateres automatisk i det øyeblikket noen nevner et av søkeordene dine.

Legg merke til at Twitters søk støtter bruk av søkeoperatorer som OR og AND. Et tenkt eksempel av relevans for Kommunikasjonsforeningen kan være dette: kommunikasjonsforeningen OR prprat OR komforeningen

Selv om du får oversikt over det som foregår uten å logge inn, vil jeg anbefale å være registrert bruker. En annen fordel med innlogging er listefunksjonen, hvor du kan bygge egne lister der du kan følge ekstra med på tvitrere du er spesielt interessert i.

Er Twitter spesielt viktig for deg, finnes det for øvrig et stort utvalg tjenester som lar deg følge med og analysere det meste relatert til twittersfæren.

Aktivitet på Facebook-sider

På Facebook er tilnærmingen en annen, blant annet fordi søkefunksjonen per i dag ikke er særlig god. Dette vil sannsynligvis bedre seg merkbart når Social Graph-søk rulles ut snart.

Administrerer du en Facebook-side, kan du bli varslet på e-post eller via RSS om aktiviteter på selve siden – slik som innlegg på veggen og kommentarer. Et eksempel på en tjeneste som gir deg noe av det samme er HyperAlerts. Denne norskutviklede tjenesten tilbyr e-postvarsling om aktivitet på Facebook-sider, men fordelen er at du også kan følge med på sider du ikke administrerer selv.

Systematisk tilnærming

For å komme et steg videre, lønner det seg å systematisere nettovervåkningen. Det finnes en rekke skreddersydde tjenester som lar deg følge med på nettsamtalen på Facebook, Twitter og andre tjenester. HootSuite har for eksempel nyttig grunnfunksjonalitet i gratisversjonen. Her følger du enkelt med på samtalen i flere sosiale medietjenester samtidig. I tillegg kan du publisere innhold til de samme nettjenestene – her og nå, eller tidspunkt fram i tid. HootSuite er dessuten tilrettelagt for deling med kolleger.

Sosiale medier-skrivebord

En annen måte å bygge opp et system for overvåking, er å opprette en egen arbeidsflate for sosiale medier – et «sosiale medier-skrivebord». Det kan du gjøre i nettbaserte gratistjenester som Google Reader eller Netvibes. Fordelen med dette er at du har mer kontroll over hva du vil vektlegge og hvordan du vil bygge det opp.

I Netvibes, som jeg bruker, legger du inn RSS- eller nettadresser til for eksempel Twitter-søk og Google Alerts manuelt, eller bruker et av de mange småprogrammene (widgets) som er innebygget i tjenesten. Mitt sosiale medier-skrivebord i Netvibes er hovedsakelig en miks av søk i relevante nettjenester og småprogrammer som overvåker aktuelle nettprofiler. Du kan også her dele innholdet med andre.

Jeg foretrekker et mer manuelt oppsett à la det Netvibes representerer framfor skreddersydde gratistjenester, men det kan muligens skyldes at jeg begynte å eksperimentere med dette før jeg oppdaget verktøy som HootSuite. Ulempen med en slik «hjemmesnekret» løsning er at virksomheten gjør seg mer avhengig av ildsjeler med spesiell interesse for web og sosiale medier enn ved bruk av verktøy som HootSuite.

Hvilke (gratis)tjenester bruker du til å lytte og delta i nettsamtalen?

Blogginnlegget er først publisert på PRprat.no 29. januar 2013

Underklassen bruker MySpace, overklassen Facebook

Facebook-/MySpace-logoIfølge forsker Danah Boyd bruker ungdom hjemmehørende i middel- og overklassen Facebook, mens arbeiderklassen foretrekker MySpace. Boyd har det siste halve året studert klassestrukturen til amerikanske ungdommer som bruker disse to mest kjente sosiale nettverkstjenestene.

Basert på all omtalen Facebook har fått i det siste, både i USA og i Norge, virker det som det har vært en massiv flukt fra MySpace til Facebook. Dette stemmer ikke helt, ifølge Boyd. Hun mener det heller har skjedd en fragmentering, ikke en flytting fra MySpace til Facebook. De som foretrekker MySpace, blir værende. De som foretrekker Facebook, blir værende. Hvem som «bor» hvor, avhenger nemlig av vedkommedes sosio-økonomiske status – altså tilhørighet i klasse:

Hegemonic American teens (i.e. middle/upper class, college bound teens from upwards mobile or well off families) are all on or switching to Facebook. Marginalized teens, teens from poorer or less educated backgrounds, subculturally-identified teens, and other non-hegemonic teens continue to be drawn to MySpace. A class division has emerged and it is playing out in the aesthetics, the kinds of advertising, and the policy decisions being made.

Danah Boyd 24. juni 2007

For å få fram funnene og tendensene hun mener å se i forhold til hvem som foretrekker hva, har Boyd begynt å skrive på et bloggessay om emnet amerikanske klasseskiller sett gjennom Facebook og MySpace.

Jeg kan forsåvidt si meg enig i disse teoriene, for det er jo en gang slik at kaotiske MySpace passer for mer – eh – urolig ungdom, mens Facebook appellerer til dem som vil ha mer orden i sakene – en penere orden i sakene. En MySpace-side må jo være enhver webdesigners eller interaksjonsdesigners mareritt, mens Facebook er oversiktlig, edruelig og pent. Det er altså ikke rart jeg foretrekker Facebook og får angst hver gang jeg forviller meg inn på en MySpace-side, jeg har jo høyere utdanning;-)

Som et apropos, i skrivende stund er MySpace verdens sjette mest populære nettsted, mens Facebook er nummer 17.

Via Guardian Unlimited Technology Blog.