Digsby: Direktemeldinger, e-post og sosiale medier samtidig

Som mange andre aktive nettbrukere benytter jeg flere direktemeldingstjenester, har ulike e-postadresser til ulike formål og er til stede i sosiale medier. I utgangspunktet krever dette at du installerer ett program per direktemeldingstjeneste og avlegger hver enkelt e-posttjeneste og sosiale mediers nettsted en visitt med jevne mellomrom. Muligheten til å samle alle disse aktivitetene i ett og samme program, er derfor en fristende tanke.

Programmet Digsby, tilgjengelig både for Linux, Mac og Windows, reklamerer med at du kan holde styr på alle direktemeldingskontoene dine, e-postkontoer og sosiale nettverkstjenester i ett og samme program. Fungerer det?

Test av Digsby

digsby-logoJeg har brukt Digsby på min Windows-maskin i noen dager nå og oppsummerer herved noen inntrykk basert på denne relativt uhøytidelige testingen. For å teste de viktigste funksjonene programmet tilbyr, har jeg lagt inn direktemeldingstjenestene jeg bruker (Google Talk og MSN), e-posttjenestene jeg benytter privat (Gmail og Yahoo! Mail) og sosiale nettverkstjenester jeg er aktivt til stede i (Facebook, LinkedIn og Twitter).

Nedlasting og installering

Nedlasting av programmet gjør du direkte fra hovedsiden, hvor du enkelt klikker på ikonet for ønsket operativsystem. Deretter gjelder det å holde tunga rett i munnen, for installeringa byr på en rekke «feller» hvor du i et ubevoktsomt øyeblikk risikerer å installere programmer du ikke vet hva er eller ønsker å ha på maskina – blant annet pc-vaskeprogram og lignende jeg i hvert fall aldri har hørt om før. The How-To Geek advarer også mot installeringas bakside, så pass på! Digsby opplyser for øvrig at dette er årsaken til at programmet er gratis. Uansett virker det som at ingen uønskede programmer har dukket opp som følge av installeringa.

I tillegg er det også greit å vite at programmet automatisk gjør «computational research» når du ikke bruker maskinen (status idle/borte), hva nå enn det betyr. Denne biten er godt gjemt, men du kan heldigvis deaktivere funksjonen ved å gå inn i menyen Help > Support Digsby > Help Digsby conduct research = Disable.

» Digsbys hjelpeside for installering og bruk

Første gang jeg logget inn ga alle valgmulighetene umiddelbart et noe kaotisk inntrykk, men oppsettet viser seg å være ryddig og greit tross alt. Jeg gikk gjennom «Preferences» steg for steg første gangen, og det er lett å se hvilke muligheter programmet gir. Det gikk smertefritt å legge inn de ulike kontoene for direktemeldinger, e-post og sosiale nettverkstjenester, og i løpet av sekunder koblet Digsby seg opp til disse.

Direktemeldinger

Skjermbilde fra Digsby
Skjermbilde fra Digsby

Nå som jeg har brukt Digsby noen dager, synes jeg det først og fremst er direktemeldingsbiten og e-postvarslingen som fungerer best. Direktemeldingstjenesten fungerer slik jeg forventer den skal gjøre, med de to tjenestene jeg bruker oppe samtidig, side ved side. Brukergrensesnittet er greit, og hvis du har mange kontakter er det for eksempel enkelt å organisere dem i grupper. Det ser også ut til at Digsby støtter videochat, men det har jeg ikke testet.

E-post

E-post og e-postvarsling fungerer også fint, hvor enkel funksjonalitet som innboks og oppretting av ny melding er lett tilgjengelig. Det er også kult at du kan legge inn POP- og IMAP-e-post, i tillegg til rent nettbaserte e-posttjenester som Gmail.

Sosiale medier

Brukeropplevelsen ved bruk av sosiale medier gjennom Digsby-programmet, er jeg dog ikke helt fornøyd med. Det er enkelt å legge inn tjenestene, og du bestemmer selv om det for eksempel skal komme fram et pop up-vindu når det er oppdateringer. Denne biten er altså veldig bra. Det jeg er mellomfornøyd med er selve bruken av de sosiale nettverkstjenestene gjennom programmet.

Hvis jeg holder musepekeren over for eksempel Twitter-ikonet, kommer de siste oppdateringene fra dem jeg følger fram ved siden av kontaktlisten (direktemeldingstjenestene), med min siste melding øverst. Listen er greit lesbar og ikoner for å svare, videretvitre osv. er ryddig plassert under hver melding.

I begynnelsen slet jeg med å finne ut hvordan jeg kunne gjøre noe så elementært som å skrive en melding, men i høyre hjørne under min siste melding ligger det altså en i overkant diskret update-lenke. Når jeg endelig har oppdaget og valgt lenken, åpner det seg et lite vindu for selve tvitringen. Vinduet mangler dessverre valg for å  svare, videretvitre eller sende direktemeldinger, så dermed må du huske hvordan du gjør dette manuelt eller gjøre det via en melding i listen. Tvitrevinduet har for øvrig en nettadresseforkorter integrert.

I og med at vinduet med den sosiale nettverkstjenesten blir synlig når du fører musepekeren over ikonet, er det dessverre også like lett å miste vinduet igjen hvis musebruken for eksempel er litt unøyaktig. Dette blir raskt et irritasjonsmoment.

Konklusjon og anbefalinger

Egentlig var jeg opprinnelig ute etter kun å teste Digsby som et direktemeldingsprogram, men ble nysgjerrig på hvordan integrering av sosiale nettverkstjenester og e-post fungerte.

Som en løsning for å samle flere direktemeldingskontoer i ett program, er Digsby et godt valg. Programmet støtter etter det jeg kan se de mest brukte tjenestene, samt videochat. Jeg anbefaler også Digsby til e-post, først og fremst fordi det er praktisk med et lite pop up-vindu som sier fra når jeg har fått ny e-post. I tillegg gir denne integrasjonen kjapp tilgang til de viktigste delene av e-posttjenestene.

Som du skjønner av gjennomgangen ovenfor, anbefaler jeg ikke Digsby uforbeholdent til sosiale nettverkstjenester. Brukeropplevelsen bør heves et par hakk før jeg eventuelt blir en aktiv bruker av denne delen av programmet, for det er for meg konkurrerende alternativer som fungerer bedre per i dag.

Til direktemeldinger har jeg for øvrig brukt Pidgin et års tid, og er du kun ute etter et enkelt og godt program til akkurat dette formålet, anbefaler jeg definitivt Pidgin foran Digsby. Adium er et tilsvarende godt alternativ til Mac. Et annet alternativ jeg kan anbefale, er nettbaserte Meebo.

Hvis du derimot vil ha mer enn for eksempel Pidgin kan tilby per i dag, anbefaler jeg deg å teste ut Digsby. Husk bare å takke nei til de andre programmene som følger med installeringen, samt deaktivere «computational research»-funksjonen. På tross av de gode erfaringene jeg har med Pidgin, er førsteinntrykket av Digsby altså såpass positivt at jeg gir programmet en sjanse en periode framover.

» Rettelse 13. august 2009:
Digsby er i skrivende stund kun tilgjengelig for Windows-maskiner, men ifølge Digsbys blogg kommer egne Linux- og Mac-versjoner snart.

Gmail Рn̴ ogs̴ for allmuen

Gmail-logoGoogles eminente e-posttjeneste Gmail ble fritt tilgjengelig for alle nordmenn i begynnelsen av februar, og fra og med i dag kan hvem som helst opprette en Gmail-konto uansett hvor du befinner deg i verden. Helt siden Gmail ble lansert i betaversjon i 2004, har du kun hatt mulighet til å opprette en e-postkonto hvis en eksisterende bruker sendte deg en invitasjon. E-posttjenesten er for øvrig fremdeles i beta, så her vil det nok stadig være en utviklingsprosess til glede for gamle og nye brukere.

Da Gmail ble lansert, satte det en ny standard for hva gratis, nettbasert e-post kan være. Blant annet lanserte de 1gb lagringsplass allerede ved oppstarten, og dette har siden vært i konstant øking fra dag til dag (over 2,5gb nÃ¥). Selv om mange spesielt i begynnelsen uttrykte bekymring for personvernet fordi innholdet i e-postene skannes for Ã¥ vise relevant reklame ved siden av hver eneste e-postmelding, har tjenesten opparbeidet seg en stor og trofast tilhengerskare – deriblant undertegnede. Din side har for eksempel en artikkel i dag med tips om hvordan du kan utnytte Gmails muligheter.

Googles norske hjelpetekster under Om Gmail er for øvrig ikke oppdatert med denne nyheten ennÃ¥, for her stÃ¥r det i skrivende stund at opprettelse av konto krever innbydelse. Men det stemmer jo ikke…

Kontrollerer e-posten deg?

Eller kontrollerer du e-posten? Det er spørsmålet.

Både jobb- og privatinnboksen min er fullpakka med e-post, og hver dag tenker jeg at «i morgen skal jeg ta en gjennomgang for å rydde opp». Det betyr med andre ord en ambisjon om å spare på viktig e-post i et strukturert og ryddig mappesystem, og slette de som ikke er aktuelle lengre (eller som aldri har vært det).

Men er dette egentlig et problem? Personlig ser jeg i hvert fall ikke helt det store problemet nÃ¥r det gjelder privat e-post fordi jeg bruker Gmail, hvor kapasiteten øker for hvert minutt som gÃ¥r. All e-post pÃ¥ min konto er godt søkbar, sÃ¥ jeg finner raskt tilbake til innhold jeg er ute etter. Gmails trÃ¥dlogikk gjør det lett Ã¥ holde oversikt over e-poster med samme emne, og jeg kan for eksempel lage et system over ulik type e-post ved hjelp av sÃ¥kalte etiketter. Det eneste jeg ser for meg pÃ¥ minussiden – i tillegg til Googles potensielt suspekte indeksering av e-postinnhold – er at jeg kanskje har et problem den dagen Google gÃ¥r konkurs og jeg ikke har rukket Ã¥ ta sikkerhetskopier av all e-post med en eller annen form for affeksjonsverdi for meg.

Jobb-e-post, derimot, er etter min mening en større utfordring å holde styr på enn privat. I jobbsammenheng er det opplagt flere hensyn å ta. En spørreundersøkelse blant 1 700 kommunikatører i flere land utført av International Association of Business Communicatiors (IABC) viser at et stort flertall (85 prosent) mener at e-postmengden har en negativ innvirkning på produktiviteten. Den negative effekten e-post har for produktiviteten var faktisk enda større blant dem som bruker håndholdte enheter (PDA og lignende). I denne gruppen mener 93 prosent at e-post senker produktiviteten. 62 prosent av alle respondentene mener de rett og slett mottar for mye e-post, mens «bare» 44 prosent mener de selv sender ut for mye. En undersøkelse Microsoft har gjort blant norske arbeidstakere nylig, viser de samme tendensene. Hele 800 000 norske arbeidstakere føler e-post er et problem, og arbeidstakere over 46 år anser problemet som større enn yngre aldersgrupper.

Tilbake i den internasjonale undersøkelsen blant yrkesgruppen kommunikatører ser vi at det er e-post fra eksterne nyhetskilder som i størst grad bidrar til drukningsfornemmelsen (61 prosent har satt denne kategorien på førsteplass). På andreplass finner vi e-post fra kolleger. 40 prosent av kommunikatørene bruker to timer hver dag til e-postbehandling, 35 prosent sier de bruker tre timer eller mer.

Så hva kan du gjøre for å få gjort annet arbeid enn e-postbehandling mens du er på jobb? Du trenger heldigvis ikke ta den helt ut og droppe e-post som kommunikasjonsform på generell basis. Som en god start anbefaler jeg å sette av tid spesifikt til e-postbehandling. Du kan for eksempel begynne arbeidsdagen med å gå gjennom innboksen for å se om noe haster, hva du kan gjøre senere og slette e-post du med en gang ser er irrelevant. E-post du kan svare på i løpet av et par minutter, tar du med en gang slik at det er ute av verden. Sett opp påminnelser på noenlunde gjennomtenkte tidspunkt for e-post du skal se på senere, og send helst et kjapt svar til avsenderen om når du forventer at du kan ta tak i oppgaven(e). I løpet av arbeidsdagen ellers sjekker du ikke innboksen mens du arbeider med andre oppgaver, men tar en rask sjekk i pausen mellom du er ferdig med en oppgave og før du begynner med noe annet. Hvis du i tillegg til dette greier å strukturere inn- og utgående e-post basert på tema eller spesifikke prosjekt (for eksempel i mapper), er du langt på vei til en enklere og mindre stressende e-posthverdag.

Hvis du trenger flere tips om hvordan du kan ta kontroll over e-posten før e-posten tar kontroll over deg, se for eksempel Sterias 10 e-postbud og Kami Huyses tips til hvordan du kontrollerer innboksen (se også kommentarene i bloggposten).

Ikke bruk e-post Рf̴ ting gjort

E-post legger beslag på tida vår og hindrer ekte handling, mener Bob Geldof. Uttalelsen kom under konferansen «Talk less, do more» i regi av ?WhatIf!. Konferansen hadde samlet sammen foredragsholdere som ikke bare snakker om ting, men gjør noe med dem, ifølge ?WhatIf!. Geldof var altså en av disse. Han sa blant annet at det arbeidstakere utretter i løpet av en dag, henger sammen med antallet e-poster de igorerer. Poenget hans er at dess færre e-post du svarer på, dess mer arbeid får du gjort. Han sa også at dårlig formulerte e-poster kan forårsake alvorlig forretningsmessig skade, så rådet hans er enkelt: ikke bruk e-post.

Dagbladet.no omtaler for øvrig også denne saken i dag, men dessverre fant jeg ikke den pene ironien jeg håpte på. Arikkelen er altså dessverre ikke på lista over dagens mest tipsede saker (via e-post), i hvert fall ikke nå i skrivende stund (16.11.2005 kl 1415).

Geldof har tidligere sagt at han ikke liker mandager, men det er det ogsÃ¥ lite Ã¥ gjøre med. Mandager er uunngÃ¥elig hver eneste uke, Ã¥ret rundt. Og e-post strømmer inn og krever sin solide dose oppmerksomhet pÃ¥ jobben. Trass i at Geldof har oppnÃ¥dd noe mer i livet enn undertegnede, tror jeg neppe jeg kommer til Ã¥ kutte ut e-post med det første…