Kollektivtransport og brukervennlighet

Torsdag 13. november ble Verdens brukervennlighetsdag (World Usability Day) markert over hele verden. Temaet i år var brukervennlighet og transport. For meg er det nærliggende først og fremst å tenke på problemstillinger knyttet til kollektivtransport, men det kan selvsagt like gjerne gjelde utfordringene jeg møter på som syklist til og fra jobb eller når jeg kjører bil en sjelden gang. I anledning brukervennlighetsdagen har jeg notert et par småepisoder fra Oslos kollektivtransport forrige uke.

Billettyper og -priser

Oslo sporveier har mange «morsomme» løsninger som – når jeg tenker meg om – egentlig kun fungerer fordi jeg er vant til å bruke de ulike tjenestene, ikke nødvendigvis fordi de er enkle i bruk. Og er det grunn til å håpe på bedring hvis det om noen år blir innført nytt bilettsystem i Oslo og Akershus? Enn så lenge er uansett spørsmålet om det egentlig er brukervennlig med Sporveiens virrvarr av billettyper og -priser, som du blant annet kan kjøpe på automater, i kiosker og om bord på buss, trikk og båt. Er de blå enkeltbillettene du kjøper i kiosken like gjeldende som de gule du kjøper på en av Sporveiens egne automater? Er det enkelt å vite hvilke billetter som allerede er stemplet og gyldig, og hvilke du må stemple om bord for ikke å være en sniker? Gjelder billetten jeg kjøpte i Oslo når jeg bytter transportmiddel for å dra videre til Akershus? Hva lønner seg av enkeltbilletter, fleksikort, dagskort, ukeskort og månedskort – som det til og med finnes flere typer av? Og hvordan i all verden fungerer Stor-Oslo lokaltrafikks mystiske kupongkort?

I forrige uke prøvde jeg å finne ut hva som ble billigst for meg fra Oslo sentrum til Kolbotn. Første dagen kjøpte jeg først enkeltbillett på bussen i Oslo, og det er i teorien den dyreste varianten (kr 34). Deretter gikk jeg om bord på en buss til Kolbotn og betalte kr 16 for overgang, altså kr 50 totalt. Neste dag regnet jeg med jeg ville oppnå billigere pris, fordi jeg hadde kjøpt enkeltbillett på en kiosk i Oslo sentrum på forhånd. Dette er i teorien billigste alternativ (kr 24) innenfor bygrensene. Når jeg så kjøpte overgang på Kolbotn-bussen, kostet dette kr 30. Altså kr 54 totalt. Det forvirrende her er altså at det som vanligvis er billigst for meg som kunde i Oslo sentrum (kjøpe billett på automat/i kiosk), viser seg å være dyrest. Ikke det at fire kroner er mye å mase om, men Sporveien har for lengst innprentet at det er fornuftig å kjøpe billett på forhånd og ikke om bord. Denne lille historien er uansett et eksempel på at Sporveiens prissystem er forvirrende og dermed ikke så veldig brukervennlig.

Når kommer bussen?

Sanntidssystemet som på en del holdeplasser viser hvor lenge det er igjen til trikken eller bussen din kommer, er brukervennlig når det fungerer. Selv om Sporveiens minutter virker lengre enn vanlige minutter, vil jeg si at dette er fine, kundevennlige greier. De har også videreutviklet tjenesten, slik at du lett skal kunne finne ut hvor lenge det er til avgang, selv på holdeplasser uten sanntidssystem montert. Du sender enkelt og greit en sms og får svar tilbake når bussen eller trikken kommer – i reell sanntid, ikke slik det står i rutetabellen. Dette testet jeg også forrige uke. Jeg skrev nøyaktig inn det som det på rutetabellen på holdeplassen stod jeg skulle gjøre, og fikk kjapt svar tilbake:

Stoppestedet JERR er ikke med i sanntidssystemet eller sanntidsdata er ikke tilgjengelig.

Ja vel? Jeg minner om at jeg skrev akkurat det samme som stod i rutetabellen, og i og med at jeg var på et trikkestopp (Jernbanetorget) som til og med har synlig sanntidssystem, er jo tilbakemeldingen jeg fikk noe merkelig. Det skal sies at jeg bare testet én gang, men jeg håper jo at systemet egentlig fungerer sånn noenlunde. Det jeg reagerte mest på er den lite brukervennlige tilbakemeldingen jeg fikk. Hva med å legge inn telefonnummeret til Trafikanten i meldingen? Det vil om ikke annet gjøre det enkelt å ringe til et menneske for litt nødhjelp.

For øvrig kan du få sanntidsinformasjon på mange andre måter også. På datamaskinen via trafikanten.no og på mobiltelefonen via wap.trafikanten.no er nok de mest nyttige alternativene for de fleste av oss. Ellers er det verdt å nevne at Making Waves har utviklet en tjeneste for pc og mobiltelefon kalt Må jeg løpe?, som også bruker data fra Trafikantens sanntidssystem. Brukere av nettleseren Opera 9 kan installere en sanntidswidget, og det eksisterer kanskje en dashboard-widget for Mac også?

Andre historier relatert til Verdens brukervennlighetsdag i Norge, kan du lese via Dataforeningens nettsider.

Brukervennlighetsdagen

Verdens brukervennlighetsdag har blitt markert siden 2005 etter et initiativ fra Usability Professionals’ Association (UPA). Målet med dagen er å sikre at viktige tjenester og produkter er tilgjengelige og enkle å bruke. Brukervennlighetsdagen markeres over hele verden hver andre torsdag i november.

Webdagene 2007 – nyttig og inspirerende

Carl Stormer og The Real Thing - Webdagene 2007

20. og 21. september deltok jeg og mange andre nettkommunikatører av ulikt slag på konferansen Webdagene 2007 ved Soria Moria på Voksenkollen i Oslo. Det ble to dager fullpakket med (stort sett) interessante innlegg og diskusjoner rundt nettrelaterte tema som brukertesting, søkemotoroptimalisering, webdesign og – eh – jazz. De tilsynelatende flinke menneskene i NetLife Research og .IXD stod bak det vellykkede arrangementet.

Det jeg personlig fant mest interessant fra torsdagen var NetLife Researchs erfaringer med brukertester, samt Are Hallands kjernemodell og Ove Dalens innlegg om effektivt innhold. Reality Maps skjønte jeg vel igrunnen ikke helt poenget med, mens dagens höjdare må sies å ha vært Carl Stormer og The Real Things foredrag om hva vi kan lære av jazzkvartettens besetning med ulike «typer» og deres evne til improvisasjon.
– Tenk mer, jobb mindre, var jo et godt poeng som Stormer trakk fram…

fredagen var det også mye interessant, først og fremst Roar Eriksens foredrag om søkemotoroptimalisering. Dessuten var foredragene om webutvikling og interaksjonsdesign med henholdsvis .IXDs Christian Johansen og Teodor Bjerrang verdt å få med seg.

Ellers var det jo hyggelig å møte kjente og ukjente på konferanse, både folk jeg har studert sammen med, jobbet med og de jeg bare har «møtt» på dette internett tidligere – eksempelvis Martin Bekkelund, som for øvrig mottok velfortjent bloggskryt av søkemotoroptimaliseringsforedragsholder Roar Eriksen.

Les mer om Webdagene 2007 i NetLife Researchs bloggpost om arrangementet. Jeg har for øvrig også jobblogget litt, både om torsdagen og fredagen.

Det skrevne ord viktigere enn noen gang

Foto: Vince Petaccio (www.sxc.hu)Internett – World Wide Web – er bygd opp av relativt enkle, åpne standarder. Slik vi kjenner internett i dag, har det eksistert i overkant av 15 år, og kort oppsummert har det først og fremst vært en tekstrevolusjon – en eksplosjonsartet økning i det skrevne ords utbredelse. Hvem trodde i internetts spede barndom at det i 2007 ville være veldig utbredt å skrive mye og ofte, til og med at millioner av unge mennesker skriver dagbøker (blogger) jevnlig? Det skrevne ord har aldri vært så grunnleggende viktig for hvordan vi lever, arbeider og underholder oss, skriver Gerry McGovern i sin ukentlige spalte om innhold og brukervennlighet på internett.

Selv om veldig mye annet enn tekst har utviklet seg enormt i løpet av internetthistorien, er du så å si alltid avhengig av tekst til en viss grad for å kunne benytte deg av mulighetene som finnes. Kan du søke, navigere eller finne ut hvilke videoer du vil se på YouTube uten tekst? Kan andre oppdage dine bidrag uten at du har knyttet tekst til videoklippet? Slike spørsmål kan stilles om det meste på internett, uavhengig om du bidrar med eller forbruker innhold og tjenester.

Nettstedet er virksomhetens ansikt utad

Bygg opp et amatøraktig nettsted til virksomheten din, fyll det med elendige tekster, og de potensielle kundene forsvinner eller vil aldri oppdage nettstedet. Bygg opp et nettsted med en pen og ryddig design, men med noen få grunnleggende designtabber, og de potensielle kundene vil heller ikke oppdage nettstedet ditt.

Avisa The New York Times beskriver en virksomhets nettsted som et digitalt visittkort. Nettstedet er virksomhetens ansikt utad og førsteinntrykket en potensiell kunde eller interessent får av nettstedet, er også førsteinntrykket han eller hun får av virksomheten din. Et gjennomtenkt nettsted er derfor alfa omega for å bygge relasjoner med nye kunder og interessenter, og er viktig for å få disse til å komme tilbake til både nettsidene og virksomheten som sådan.

En virksomhet som ønsker å bli synlig på internett og som ønsker at nettstedet skal være nyttig og tilfredsstillende for nettbrukerne, må alltid ha i bakholdet at nettbrukerne er rastløse skapninger som i løpet av få sekunder bestemmer seg for om det aktuelle nettstedet er relevant for dem. Vel å merke hvis brukerne i det hele tatt finner nettstedet ditt. Ifølge Jakob Nielsen er det for eksempel grunnleggende viktig at nettstedet får fram virksomhetens budskap raskt, for de fleste nettbrukerne går ikke lenger enn å skumlese det som får plass på skjermen uten scrolling. Nielsen nevner restaurantnettsteder som eksempel, hvor nettbrukernes førsteprioritet gjerne er å finne restaurantens åpningstider. Mange nettsteder bommer på denne typen kjerneinformasjon, og hvis nettbrukerne må grave og lete lenge for å finne opplysningene de er ute etter, snakker vi enkelt og greit om et mislykket nettsted.

Det var den årlige brukervennlighetsdagen i går, som blant annet setter søkelyset på tilgjengelighet og nettstandarder. Nettavisa IT-nytt har i denne anledning noen nyttige tips til deg som vil lese mer om nettopp brukervennlighet (Web Usability).

Nettbutikkene har fire sekunder

En gjennomsnittlig nettbruker venter bare fire sekunder på at nettsiden lastes før han/hun forlater nettbutikken og finner andre steder å handle. En ny studie i regi av Akamai og JupiterResearch viser at det kun er høye priser og fraktkostnader som fører mer til misfornøyde kunder enn hastigheten på nettstedet.

75 prosent av de som svarte på en spørreundersøkelse i forbindelse med studien, sier de ikke går tilbake til et nettsted eller en nettbutikk som tok mer enn fire sekunder å få fram. Firesekundersgrensen er en halvering i forhold til tida nettbrukerne var villig til å vente for å få fram nettbutikken på skjermen i netthandelens tidlige dager. Undersøkelsen viser at en tredel forkaster nettbutikker som er trege, er vanskelige å navigere i eller hvor fullføring av handelen er tungvint eller går tregt.

Undersøkelsen ble foretatt første halvår 2006 med et utvalg på 1.058 brukere som handler regelmessig på internett.

About Web Design/HTML er et eksempel på et nettsted der du kan finne nyttige tips om hvordan du kan gjøre nettstedet ditt raskere. Som undersøkelsen ovenfor understreker, kan rask sidehastighet være det som gjør at nettbrukerne foretrekker akkurat din nettbutikk framfor konkurrentene.