I begynnelsen blogget jeg bare for testingens skyld og hadde ingen grunnidé om hva jeg skulle skrive om. I utgangspunktet satte jeg opp bloggen som en underseksjon til nettsidene mine, som den gangen kun var en «hjemmeside» med cv og bilder. Jeg diskuterte litt med meg selv om jeg skulle skrive på norsk eller engelsk, men det ble faktisk med det ene innlegget på engelsk – i hvert fall foreløpig. Tematisk skrev jeg litt av hvert de første ukene, blant annet om blogging, ferieplaner og musikk. Etter noen måneder fant jeg ut at jeg ville rendyrke tematikken mer, og etter cirka november 2003 har bloggen stort sett vært informasjons- og kommunikasjonsrelatert med hovedvekt på nettkommunikasjon.

Målet mitt med å blogge, er først og fremst å sortere i noe av det jeg leser om eller kommer over som passer inn i temaet – på sett og vis som en gjennomarbeidet lenkesamling. Kildene mine er blant annet blogger og andre nettkilder, og ideer til noe å skrive om kommer jeg over daglig i de mange RSS-strømmene jeg abonnerer på. De fleste ideene havner i glemmeboken, noen lagrer og deler jeg i den sosiale bokmerketjenesten Ma.gnolia, noen skriver jeg litt om uten å publisere, og noen få kommer faktisk så langt at de blir publisert som blogginnlegg.

Jeg bruker med andre ord først og fremst bloggen for min egen del, og det er god trening for en ikke-tekniker som meg å drifte og tilpasse WordPress-plattformen. Som en bonus hender det seg også at det er besøkende innom og til og med noen som kommenterer og diskuterer, noe som selvsagt er en hyggelig motivasjonsfaktor som gjør at det frister å fortsette skrivingen.

Litt statistikk til slutt: Dette er mitt 199. blogginnlegg og i skrivende stund har det kommet inn 291 kommentarer. Blogginnlegget med flest kommentarer er «Forstå Twitter på 2,5 minutter» fra 6. mars i år, høyaktuelt i disse dager når til og med Dagbladet har omtalt nettjenesten. Bloggen er strukturert ved hjelp av 13 kategorier, og så langt har jeg tatt i bruk 273 emneord (tags). Ifølge Google Analytics-webstatistikken min for 2007 og 2008 kommer de fleste besøkende til fosseng.info via Google (33 %), 19 % kommer direkte. I løpet av 2007 og til nå i 2008 har over 5 000 unike brukere vært innom, de fleste bruker nettleseren Firefox (42 %), 81 % av brukerne har Windows som operativsystem.

Som første tradisjonelle mediehus i Norge åpnet Dagbladet Magasinet dørene for bloggsfæren i november 2007, som enkelt forklart medfører at blogginnlegg som lenker til Magasinet-artikler blir synlig i tilknytning til artikkelen. Potensielt positivt for bloggeren, potensielt positivt for Dagbladet.

Dette har tydeligvis vært et vellykket pilot- eller forsøksprosjekt for Dagbladet, for nå har de nettopp utvidet funksjonaliteten til å gjelde alle artikler i nettutgaven – ikke bare Magasinet. For å repetere litt for eventuelle nye lesere er Dagbladets bloggsfæreinkluderingsfunksjonalitet et resultat av et samarbeid med Primelabs i Sverige, som har utviklet tilbaketråkktjenesten Twingly. En rekke medier – hovedsakelig svenske – bruker Twingly på samme måte som Dagbladet allerede.

For at din blogg skal dukke opp i Dagbladets «blogger om denne artikkelen»-ramme, må du sette opp bloggverktøyet ditt til å sende automatisk tilbaketråkk (ping) til http://rpc.twingly.com/. Verre er det ikke (bortsett fra at jeg ikke fikk det til å fungere sist jeg lenket til en twinglyfiserbar artikkel hos Dagbladet).

Men hvor lenge kommmer de andre nettmediene til å sitte og se på at Dagbladet oppnår ekstra trafikk fra bloggsfæren og positiv bloggeromtale på grunn av Twingly-funksjonaliteten?

Oppdatering 17. mars 2008:
I og med at mine tilbaketråkk til Dagbladet og/eller Twingly ikke ble synlig på tross av at jeg etter oppskriften hadde gjort alt riktig, kontaktet jeg Twingly om dette før helga. Svaret jeg har fått i dag er at de rett og slett filtrerer ut alle .info-domener som spam, og dermed ble ingen av mine tilbaketråkkforsøk synlig. De har dog satt mitt domene fosseng.info på godkjentlista nå, slik at mine eventuelle lenker til Dagbladet eller andre Twingly-kunder blir synlig i framtida. Det har tydeligvis sine sider med .info-domene, gitt.

For å publisere saker, stemme og delta i diskusjonen, må du registrere deg. Sakene som vises på hovedsiden er såkalte toppsaker, som blir synlig basert på antall stemmer og om de er relativt nye. Du kan ellers lett finne de ferskest publiserte sakene eller toppsaker i ønsket tidsperiode. Hvis du ønsker det, kan du legge inn stemmeknapp i bloggen din. Det er også utviklet en egen stemmeknapp for blant annet WordPress-blogger.

Men vil Glugg dekke et behov hos norske nettbrukere? Det finnes allerede et par Digg-aktige tjenester i Norge, for eksempel Kudos og MSN Reporter. Jeg har ingen kjennskap til om det er mange som bruker disse tjenestene, men mitt noe uakademiske inntrykk er at det er mer dritt enn gull som publiseres… De som følger med på den generelle aktiviteten i bloggsfæren ellers, bruker sannsynligvis allerede Bloggrevyen og Bloggarkivet. Glugg har likevel et litt annet potensiale per i dag, blant annet fordi Glugg i mye større grad legger opp til brukermedvirkning og brukergenerert innhold. Rankingsystemet ser også enklere ut enn i Bloggrevyen (Bloggarkivet har ingen slike funksjoner). Men er dette nok til at vi naturlig kommer til å glugge framover? For at brukergenerert innhold skal være vellykket, må aktivteten definitivt komme over en kritisk masse for å leve sitt eget liv – slik Digg har gjort i flere år allerede.

For å se hvordan tjenesten fungerer i praksis, publiserer jeg også dette blogginnlegget på Glugg. Dagens nyord er dermed: metaglugging

Via rblog kom jeg over en test der du kan finne ut nøyaktig hvor avhengig du er av blogging. På tross av at jeg er slapp på publiseringsfronten for tida, endte jeg opp med følgende diagnose: Jeg er 64 prosent bloggavhengig.

Dette viktige spørsmålet kan du selv få svar på i testen «How Addicted to Blogging Are You?».

Topp fem nett-trender 2007:

1. Politikere i sosiale nettverkstjenester (Politics Meets Social Media):
   Politikere som tar i bruk mulighetene sosiale medier tilbyr, er vel først og fremst et amerikansk fenomen – slik nominasjonsprosessen i den amerikanske presidentvalgkampen er et tydelig eksempel på. I Norge var det dog noen spede forsøk i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i høst.
2. Sosiale medier (Social Networks):
   Det går vel fremdeles ikke en dag uten at norske medier skriver om den sosiale nettverkstjenesten Facebook, men innen den store sekken «sosiale medier» er det også mye annet morsomt som foregår.
3. Nettbrukermakt (Citizen Movements):
   Igjen passer det godt med et eksempel relatert til Facebook, nemlig det store folkekravet om å bli kvitt «is» fra statusfeltet. Et viktigere eksempel på nettbrukenrmakt fra samme tjeneste er alt bråket rundt storebror ser deg-systemet Beacon, som du nå kan velge å deaktivere (og har du ikke gjort det, gjør det nå!).
4. E-handel (Ecommerce):
   Flere og flere greier nå faktisk å tjene penger på internettbaserte virksomheter.
5. Åpen kildekode (Open Source):
   Ifølge Mashable arbeider flere og flere utviklere og selskaper nå med åpen kildekode som grunnlag, noe som på sikt for eksempel kan få store aktører som Microsoft og Apple til å skjelve i buksene. For eksempel er det glimrende bloggverktøyet WordPress åpen kildekode-programvare.

Det er vanskelig å være veldig uenig i denne topp fem-oppsummeringen av internettåret 2007. For Norge peker den utrolige oppmerksomheten rundt Facebook seg spesielt ut som nett-trend nummer 1, noe som garantert ikke kommer til å fortsette neste år. I 2008 vil det nemlig være andre nettrelaterte tema enn fjesboka som opptar oss mest, men hva det vil bli er jaggu ikke lett å spå. Kanskje enkle, mobilvennlige tjenester som Twitter øker sin popularitet her på berget neste år? Og blir 2008 året da antallet RSS-brukere endelig øker? (kanskje til og med Tormod?)

Via PR 2.0

Det eneste jeg nå lurer på er hva jeg skal gjøre med temaet jeg bruker, MistyLook. Det er også oppgradert siden jeg tok det i bruk, men jeg har blant annet lagt inn eget headerfoto, oversatt til norsk og sikkert gjort andre småting jeg ikke husker nå. Er det noen generelle tips jeg burde følge når det gjelder eventuell temaoppgradering?

Dette er positivt for Magasinet-lesere som vil se hva andre mener om akkurat denne artikkelen og kanskje diskutere videre i bloggsfæren, positivt for meg som potensielt kan få økt besøk til bloggen min. Jeg tror også dette vil være positivt for Dagbladet.no på sikt, fordi det skaper mer «buzz» om nettavisas innhold og vil kanskje friste flere bloggere til å lenke mer til avisa. Det blir spennende å følge denne utviklingen videre, så jeg håper Dagbladet vil rapportere om hvordan dette har fungert når det har gått litt tid.

Hvis du vil at eventuelle bloggposter som lenker til Magasinet-artikler skal vises i bloggsfærerammen nederst i artiklene, må du huske å pinge Twingly. Det enkleste er å sette opp at bloggen din pinger Twingly automatisk mot http://rpc.twingly.com/. Hvis du er usikker på hvordan du gjør dette eller om bloggverkøtyet ditt ikke støtter automatisk ping, kan du gjøre det manuelt på Twinglys nettsider.

Jeg brukte for øvrig Blogger.com når jeg startet blogginga i 2003, men i februar i år byttet jeg endelig til Wordpress-verktøyet i stedet. Jeg er veldig fornøyd med byttet, men mener fremdeles Blogger er et godt alternativ som verktøy – kanskje spesielt for dem som ønsker å komme igang med blogging på en enklest og raskest mulig måte. På den andre sida er ikke Wordpress spesielt mye vanskeligere å bruke enn Blogger, i hvert fall ikke hvis du vil opprette en blogg på deres domene med dittnavn.wordpress.com. Og Wordpress er strengt tatt et hakk bedre enn Blogger, ifølge uakademisk forskning foretatt av undertegnede…

Guardian-artikkelen har en mange referanser og hendelser blogginteresserte kan se nærmere på, men opprettelsen av Blogger.com i 1999 er for meg en sentral milepæl det er verdt å gi ekstra oppmerksomhet. Dette gjorde det enkelt for «hvem som helst» (også kjent som «folk flest») å opprette en egen blogg i løpet av få minutter, enten på Bloggers domene blogspot.com eller eget domene. Dette og framveksten av andre bloggverktøy som er enkle i bruk, førte til bloggsfærens eksplosive vekst. Ifølge Technoratis bloggsfærens tilstand-rapport for april er det per i dag mer enn 70 millioner blogger i verden, og tallet øker fremdeles minutt for minutt.

For øvrig kan undertegnede feire fireårsjubileum som blogger i høst, men før den tid har jeg holdt på med mer eller mindre vellykkede varianter av såkalte «hjemmesider» siden sånn cirka 1998 (tror jeg).

Når det gjelder bloggenes betydning målt i antall lenker som peker til bloggene/nettstedene, er det interessant å merke seg at det nå er tre blogger blant de 50 mest siterte kildene (dvs. lenket til). New York Times er den kilden det er flest lenker til fra bloggsfæren, med Yahoo! News og CNN på andre- og tredjeplass. På 15.plass finner vi første blogg, teknologibloggen Engadget. Bloggen BoingBoing innehar 29.plassen, mens Xujinglei er den 36. mest siterte i bloggsfæren – og dermed den tredje bloggen inne på topp 50.

Ikke overraskende viser rapporten nok en gang at engelsk er det mest brukte språket i bloggsfæren (39%), men japansk er ikke langt bak på andreplass (33%). Kinesisk innehar tredjeplassen (10%).

Bloggsøketjenesten innrømmer for øvrig at en del av de nye bloggene er spam-blogger (Splogs), men de hevder tjenesten blir bedre og bedre til å forhindre at denne typen blogger blir indeksert. Det kan være en del av forklaringen på at økningen i antall blogger er litt mindre sammenlignet med forrige Bloggsfærens tilstand-rapport.

Via B.L. Ochman’s weblog