Lobbyregister Рvirkemiddel for ̴penhet

Forside Statens informasjonspolitikkPartiet Venstre foreslo i forrige uke at det bør opprettes et lobbyregister for regjeringen, altsÃ¥ en Ã¥pent tilgjengelig oversikt over hvem som prøver Ã¥ pÃ¥virke regjeringens medlemmer. Dette betyr Ã¥ registrere bÃ¥de enkeltpersoner, organisasjoner og andre profesjonelle lobbyister – vanligvis kommunikasjonsrÃ¥dgivere – som opptrer pÃ¥ vegne av sine kunder.

Dette er utvilsomt et godt og viktig forslag, som er med på å understreke hvor viktig åpne, gjennomsiktige prosesser i det politiske Norge bør være. Den gjennomsnittlige nordmannen har sjelden mulighet til å påvirke regjeringens politikk, men det gjør det bare viktigere å bygge opp tillit til at det for eksempel ikke foregår forhandlinger mellom pengesterke aktører og våre politikere som offentligheten ikke får kjennskap til. Åpenhet og kommunikasjon rundt det regjeringen gjør passer også godt inn under prinsippet om meroffentlighet i forvaltningen, som blant annet er et sentralt element i den statlige informasjonspolitikken. Det er selvsagt naivt å tro at et lobbyregister vil være et godt nok virkemiddel for å sikre at norske borgere får full oversikt over hvem som snakker med Jens&co., men forslaget er uansett godt for i hvert fall å fremme et prinsipp om åpenhet og gjennomsiktighet.

Det holder for øvrig ikke bare med et lobbyregister for regjeringen. Det samme burde også gjelde for våre folkevalgte på Stortinget, noe Venstre faktisk fremmet forslag om i 2004. Dette fikk dessverre ikke flertall i Stortinget. Dermed blir det jo interessant å se om et regjeringslobbyregister får flertall nå som regjeringen for en gangs skyld har flertall bak seg i Stortinget.

I USA (hvor politikerne bare kan drømme om å ha i nærheten av like mye å si som pengemakta) har registrering av lobbyisters aktiviteter overfor politikerne allerede vært regulert siden 1995, selv om det skal sies at det er uenighet om registreringen virkelig har noe å si i det lange løp. I Storbritannia er det igangsatt en undersøkelse av lobbyindustrien for å se nærmere på forholdet mellom politikere og lobbyister der på berget, og denne komiteen skal blant annet også studere det amerikanske systemet for regulering av lobbying.

Disclaimer (hva heter egentlig det på norsk?): Undertegnede er ikke medlem av Venstre. Ingen andre partier heller, for den saks skyld.

Internett omdefinerer relasjoner

Tida da Internett kun gav organisasjoner og bedrifter nye muligheter, ser ut til å gå mot slutten. Tendensen er nå at Internett forandrer måten organisasjoner og bedrifter arbeider på. Nettmediet omdefinerer årelange relasjoner ved at leverandører blir partnere, utviklere har mye kundekontakt og arbeider aktivt med relasjoner. Ansatte som tidligere var de siste som fikk vite noe, publiserer nå informasjonen selv. Slike endringer har mye mer å si for organisasjoner og bedrifter enn noe Google eller Apple har funnet på, hevdes det i rapporten The Web Smart 50.

Åpenhet viktig for omdømmet

Åpenhet er det eneste som nytter når virksomheten har gjort noe dumt, sier Leslie Gaines-Ross i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller til Aftenposten. Hennes beste råd er å legge fram mest mulig informasjon og aldri prøve å skjule noe.
Det er flere gode poenger i artikkelen som bør være grunnleggende kommunikasjonspensum for virksomheter, men det syndes nok en god del mot dette. Jeg var selv på et foredrag med Gaines-Ross for et par år siden, der hun fokuserte spesielt på topplederes omdømme. Synes å erindre at hun hadde mye vettugt å komme med om temaet, hvor hun for øvrig regnes for å være en av de fremste ekspertene i verden.