Cuil er ikke så veldig kul

Konkurransen blant søkemotorene på internett er så å si fraværende på grunn av Googles suverene posisjon i markedet. Likevel dukker det fra tid til annen opp nye aktører på banen som er så frekke at de tør utfordre søkekeiser Google. Denne gangen heter utfordreren Cuil, som har vært ukens snakkis i ymse nettmedier, bloggsfæren og andre kanaler som for eksempel Twitter.

Søkemotoren Cuil er utarbeidet av blant andre Anna Patterson, Russell Power og Louis Monier, som tidligere arbeidet for – ja, nettopp – Google. Cuilerne hevder de indekserer svimlende 120 milliarder nettsider, noe som ifølge dem selv skal være tre ganger mer enn Google og ti ganger mer enn Microsoft. De organiserer søketreffene ved hjelp av kategorier og trefflista er utformet med et slags nettavisutseende med to eller tre kolonner, der treffene har en relativt lang tekstbeskrivelse med et lite bilde ved siden av. De gjør også et poeng ut av at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne.

Navnet Cuil uttales omtrent som «cool», men er den egentlig det? For å finne ut om Cuil er en søketjeneste jeg vil bruke framover, igangsatte jeg derfor en uhøytidelig, liten test der jeg tar med Google (.no) og Yahoo! for å ha noe å sammenligne med. Søkene (og tilhørende skjermbilder) er gjort i går kveld, 30. juli 2008.

Søkeord: Cuil

Den store testen for Cuil er å sjekke om den finner seg selv i søket.

  • Cuil: Søkemotoren Cuil er (til manges store overraskelse) ikke med pÃ¥ første side av trefflista. Førsteplassen her er «Properties for sale in Cuil Mhuine, Ireland – Properazzi». Ingen ytterligere kommentar nødvendig. [skjermbilde]
  • Google: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen pÃ¥ trefflista. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Søkemotoren Cuil innehar førsteplassen pÃ¥ trefflista. [skjermbilde]

Søkeord: Google

Men hva med finnbarheten til den store konkurrenten Google?

  • Cuil: Førsteplassen i trefflista er Google-søk og hele førstesida er en pen og ryddig side som gir oversikt over flere Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Google: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Førsteplassen i trefflista er Google-søk, hele førstesida presenterer Google-tjenester. [skjermbilde]

Søkeord: Jens Stoltenberg

For å se på et norsk eksempel som også kan være relevant for internasjonale nettbrukere, søkte jeg på statsministerens navn.

  • Cuil: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia, med tekstsammendrag og et lite bilde. Treffet er relevant og oppleves som nyttig. Cuil presenterer ogsÃ¥ et par relevante kategorier som kan hjelpe deg videre i søket, «Norwegian Politicians» og «Current National Leaders». Hva kategoriene for presidenter i Østerrike og norske malere har med Stoltenberg Ã¥ gjøre, er dog mer usikkert. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i norske Wikipedia (men det skyldes nok at jeg bruker Googles norske variant). Trefflista ellers ser relevant ut, med treff fra blant annet regjeringens og Det norske arbeiderpartis nettsider. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er artikkelen om Stoltenberg i engelske Wikipedia. Treffene ellers er noenlunde relevante som regjeringens nettsider, Internet Movie Database (!) og Wikimedia Commons. [skjermbilde]

Søkeord: Oslo vær

Vi nordmenn er veldig opptatt av været og en søkemotor må derfor gi gode treff på værrelaterte søk for å bli brukt her på berget.

  • Cuil: Første treff er Visit Oslos nettsider, hvor du blant annet kan finne værmelding for Oslo. Andre treff er Aftenpostens værsider, noe som ogsÃ¥ er et relevant treff. Trefflista inneholder ellers noen flere Oslo-relaterte treff, men ogsÃ¥ irrelevante treff som to om Finnmark. [skjermbilde]
  • Google: Første treff er en Oslo-værmelding som presenteres direkte i trefflista. Resten av treffene pÃ¥ førstesida er relatert til været i Oslo eller norsk værmelding generelt. [skjermbilde]
  • Yahoo!: Første treff er en engelsksprÃ¥klig værmelding for Oslo fra noe som heter Intellicast. Resten av treffene pÃ¥ førstesida er brukbart relatert til vær og klima for Oslo, med unntak av sistetreffet som er «Oslo Domkor on Yahoo! Music». [skjermbilde]

Oppsummering

En liten oppsummering etter denne noe uakademiske testen er at Cuil foreløpig ikke tilbyr noe nytt, nyttig eller annerledes som gjør at jeg vil fortsette å bruke søkemotoren framover. Nå skal jeg ikke kategorisk dømme en søkemotor som bare er et par døgn gammel nord og ned, men når cuilerne går høyt ut og hevder å være verdens største søkemotor, skrus også forventningene i været fra dag én.

Måten den viser treff på er forsåvidt lovende; nettavisutseendet med spalter, bruk av små bilder og kategorier er pent og ryddig i utgangspunktet. Det er også positivt for brukeropplevelsen at den foreslår søkeord mens du skriver i søkefeltet. Jeg liker også tanken på at de beskytter personvernet ved ikke å lagre data om brukerne – hvis det stemmer, da.

Da jeg testet Cuil for første gang, la jeg med en gang merke til at det til dels er mange totalt irrelevante bilder sammen med teksten i trefflista. Det bygger ikke akkurat tillit hos meg som nettbruker. Noe annet jeg la merke til, er et og annet treff som faktisk er utdaterte eller døde lenker. Tekstoppsummeringene er også av noe varierende kvalitet og nytte. I tillegg finner den faktisk ikke en del kjente og mye brukte søkeord, for eksempel søk etter Norges største nettsted VG (skjermbilde).

Feil og mangler som jeg og mange andre nettbrukere påpeker, vil helt sikkert bli rettet og forbedret framover. Cuils problem er bare at nettbrukere ikke er spesielt tålmodige med tjenester de ikke er fornøyde med, og derfor kan en dårlig start gjøre at det faktisk allerede er for sent å oppnå en stor nok brukermasse til virkelig å kunne ta opp konkurransen med andre søkemotorer. Et annet relevant spørsmål er jo hvordan Cuil skal tjene penger nok til å drive og videreutvikle tjenesten.

Det er alltids lov å håpe at det en vakker dag kommer en reell utfordrer til Google, men det ser ikke ut til å være Cuil – som i en betydning av ordet visstnok betyr flue. Hørte jeg noen si døgnflue?

Søkemotorjuks på norsk

Det norske firmaet Prioritet, som selger (solgte?) søkemotoroptimalisering, er tatt i brudd på Googles retningslinjer og dermed kastet ut fra søkemotoren som vitterlig er verdens viktigste og mest brukte. Foreløpig ser det kun ut til å ha gått ut over dem selv, det vil for eksempel si at søkefraser som burde gitt treff på et firma som tilbyr søkemotoroptimalisering, ikke i noen tilfeller gir treff fra Prioritets nettsider. Du finner heller ikke firmaet dersom du skriver inn firmanavnet eller domenenavnet i Google-søk.

Kundene deres er foreløpig Ã¥ finne i Googles trefflister, men det kan jo tenkes at jukset ogsÃ¥ vil gÃ¥ ut over dem – selv om det er grunn til Ã¥ tro at de har handlet i god tro (til høye priser). Firmaet har overraskende gode referanser som for eksempel Dagbladet, Prior og Røde kors, og pÃ¥ alle disse nettstedene er uetiske metoder for søkemotoroptimalisering benyttet.

Som ikke-programmerende nettredaktør vet jeg godt at det er vanskelig å ha full oversikt over og innsikt i absolutt alt som har med nettsidedriften å gjøre. Selv om du alltid bør sjekke flere kilder før du velger leverandør, er det en gang slik at du i utgangspunktet ønsker å stole på at leverandørene du er kunde hos kan det de driver med og at de arbeider på en seriøs måte.

Gunnar Bråthen, Roar Eriksen og Per-Erik Skramstad står bak avsløringene, så følg lenkene til bloggene deres for å lese mer om denne saken. I videoen nedenfor forklarer Per-Erik Skramstad hva noe av jukset går ut på:

Et utvalg relevante bloggposter:

Som nevnt er det mye mer lesestoff om saken i bloggene til Bråthen, Eriksen og Skramstad.

Avsløring: Google har ikke svaret på alt!

Google-logoSvaret på alt er som kjent 42, noe også søkemotoren Google kan bekrefte. Vi bruker derfor gjerne Google til alt. Og vi gidder gjerne ikke lete videre hvis Google gir oss et svar vi er sånn passe fornøyd med. Greit nok, liksom. Og de fleste av oss er blitt avhengige av denne søkemotoren, uten å huske hva vi gjorde for å løse livets små og store problemer i pre-Google-alderen.

Richard Bailey, som er foreleser i kommunikasjonsfag (PR Studies) ved Leeds Metropolitan University i Storbritannia, har utført et enkelt eksperiment med studentene sine. For Google-avhengige, er resultatet av eksperimentet sjokkerende lesning.

Bailey ba en gruppe studenter om å finne ut en spesifisert personlig informasjon om ham selv. Ingen av studentene fant svaret. Når Bailey spurte studentene hvorfor de ikke fant svaret, svarte de blant anna «vi prøvde å finne svaret på bloggen din, men fant det ikke og gav opp». Når Bailey så spurte hvorfor ingen av dem hadde spurt ham direkte, ble de stille. Veldig stille.

Not everything that can be known is known. I’m a huge fan of Google, but remember this: it’s the start point for an enquiry, not its end. And personal relationships still have a place in public relations.
Richard Bailey 14.02.2007

En aldri sÃ¥ liten pÃ¥minnelse der, altsÃ¥…

Ã… google eller ikke google…

…det er spørsmÃ¥let. I hvert fall ifølge den offisielle Google-bloggen, hvor de i en bloggpost fortvilt prøver Ã¥ verne om merkevaren Google. Saken er nemlig at Google synes det er leit at vi sier «å google», nÃ¥r vi mener Ã¥ søke etter noe pÃ¥ internett. I og med at «to google» er i daglig bruk av mennesker over hele kloden, har ordet blant annet allerede blitt tatt inn i bÃ¥de Merriam-Webster’s Collegiate Dictionary og Oxford English Dictionary. Google frykter derfor at merkevaren Google blir glemt og blir degradert til kun et ord i ordboka, pÃ¥ linje med – tja – støvsuger. Apropos støvsuger, «hoover» betyr støvsuger pÃ¥ engelsk, «to hoover» er Ã¥ støvsuge. Hoover er ogsÃ¥ et merkenavn som blant annet er kjent for støvsugere (og oppvaskmaskinen min), og Ã¥rsaken til at ordet «hoover» fant veien inn i ordbøkene ser jeg for meg er tilsvarende det som nÃ¥ skjer med stakkars Google: Hoover-støvsugeren ble veldig utbredt, folk likte den og brukte den. Det samme kan sies om Google: Det er den mest brukte søkemotoren i verden, og ikke uten grunn. Den gir rett og slett det beste søkeresultatet – kjapt, enkelt og greit. I tillegg er jo selskapet i front av utviklingen med sine mange andre til dels veldig hyggelige produkter.

I den nevnte bloggposten er det blant annet stakkarslige forsøk på å bruke humor som et virkemiddel for å få deg og meg til ikke å bruke ordet «google» til annet enn når vi snakker om ett eller annet relatert til Google-konsernet. Det er tydelig at Google Inc. er blitt offer for et kupp, og det er jurister som står bak. Det lover ikke godt for konsernets videre liv.

Usage: «Google» as noun referring to, well, us.
Example: I just love Google, they’re soooo cute and cuddly and adorable and awesome!
Our lawyers say: Good. Very, very good. There’s no question here that you’re referring to Google Inc. as a company. Use it widely, and hey, tell a friend.
Google Blog 25.10.2006

Selv om bloggposten er datert i går, begynte Googles jurister å murre om merkevareproblematikken allerede i sommer. Men hva med å ta utbredelsen av ordet som et kompliment? Millioner av mennesker er avhengige av sin favorittsøkemotor og bruker derfor ordet «å google» helt naturlig, i betydningen «å søke etter informasjon på internett».

For øvrig stresser Apple med samme problemstilling for tida. De kjemper nÃ¥ for at merkevaren iPod ikke skal bli til et ord i ordlista ensbetydende med «mp3-spiller». Denne utviklingen er heller ikke overraskende, for iPod er definitivt den mest kjente – og stiligste – mp3-spilleren (les: jeg har en).

Du bruker et begrenset antall søkealternativer

Nettbrukere lærer mens de søker, men begrenser antall alternativer nÃ¥r de søker etter informasjon. Det betyr at nettbrukerne faktisk ikke har som mÃ¥l Ã¥ oppnÃ¥ fullstendig oversikt over det de søker etter, men helst er ute etter en kjapp løsning som er «grei nok» – med andre ord ikke nødvendigvis den ideelle eller optimale løsningen. Det viser en studie om nettbrukeres søkevaner som Nils Pharo ved Høgskolen i Oslo og Kalervo Järvelin fra Tampere universitet stÃ¥r bak. Studien er publisert i tidsskriftet Journal of the American Society for Information Science and Technology.

Selv om nettbrukerne ikke forsøker å få fullstendig oversikt over det de søker etter, tilpasser de målsetningene de har med søket underveis, alt ettersom hva de finner. Nils Pharo sier til Forskning.no at det er en dynamikk mellom forventningene nettbrukeren har til søket og det nettbrukeren er i stand til å finne. En ressurs som ikke føltes relevant i begynnelsen av søkeprosessen, kan for eksempel vise seg å være ressursen søkeren ender opp med som hovedkilde.