Ma.gnolia oppsummerer selv hva de jobber med i forbindelse med nettstedskollapsen på eget nettsted, samt via deres Twitter-konto. De har blant annet fått på plass flere gjenopprettingsverktøy, som gjør at du kanskje kan redde en del av bokmerkene du hadde lagret i tjenesten. Det er også kommet en videopodcast med Ma.gnolias Larry Halff, hvor han åpent forteller hva som skjedde. Jeg må innrømme jeg kun har sett det første minuttet av videoen, for edb-interessen min stikker ikke så dypt at jeg setter meg ned og ser en 25-minutters video med detaljer om hva som har gått galt og hva vi kan lære av denne Ma.gnolia-kollapsen. Men for dem som er interessert, kan det virke som denne videopodcasten gir et interessant innblikk og nyttig lærdom. Uansett synes jeg det er positivt at de legger seg flat og deler av sine erfaringer på denne måten.

Ut fra de mange kommentarene jeg har skummet gjennom i ymse nettkanaler som blant annet twittersfæren, virker det som at brukerne er delt i to leire. Den ene gruppen gir Ma.gnolia skryt og støtte fordi de prøver å redde bokmerkene deres og fordi de er åpne om det de prøver å gjøre, den andre gruppen er sure fordi de mener Ma.gnolia har gjort en for dårlig jobb i forkant av kollapsen. Personlig er jeg mest misfornøyd med at det er lenge siden jeg har husket å sikkerhetskopiere bokmerkene mine fra Ma.gnolia-nettstedet. Det er tross alt snakk om en gratistjeneste og du må derfor alltid huske på å ta back up av innhold du vil beholde med jevne mellomrom. Det er en enkel tommelfingerregel (som tydeligvis er lett å glemme).

Gjennom gjenopprettingsverktøyene nevnt ovenfor har jeg heldigvis greid å redde en del av bokmerkene jeg hadde lagret hos Ma.gnolia. Dessverre har jeg ingen anelse om hvor mange jeg eventuelt har mistet, men er fornøyd med at jeg tross alt ikke har mistet rubbel og bit. Jeg har nå rømt tilbake til gode, gamle Delicious, hvor mine sosiale bokmerker for øvrig hadde sitt hjem før jeg oppdaget Ma.gnolia. Vi får se om jeg framover husker å laste ned en back up av Delicious-bokmerkene mine av og til. Note to self, et cetera.

Twitter (engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.

Jeg har studert litt hva Twitter-medlemmer ser ut til å bruke tjenesten til, og det er mildt sagt veldig variert. Noen holder venner og kjente oppdatert om stort og smått, følger selv med på hva andre skriver og holder konversasjonen gående med sine kontakter. Enkelte firma og for eksempel konferanser har tatt det i bruk som en kommunikasjonskanal for å holde interesserte brukere oppdatert, og inviterer på den måten brukere til interaktiv konversasjon. Det mest kjente eksempelet akkurat nå, er kanskje de demokratiske presidentkandidatene Barack Obama og Hillary Clinton som bruker Twitter som en aktiv kommunikasjonskanal overfor velgerne.

Jeg har etter hvert blitt en halvaktiv kvitrer på Twitter jeg også, om ikke annet er det morsomt som en test. Tjenesten har definitivt et bra potensiale, blant annet fordi den er enkel uten mye unødvendig tullball rundt (les: Facebooks applikasjoner). Den er godt tilpasset mobile mennesker med mer og mer mobile nettvaner, en trend jeg tror vil øke framover. Twitter fungerer fint både på wap-telefoner og mer spreke mobilvarianter, og du kan oppdatere profilen din ved å sende en tekstmelding eller en e-post til Twitter, eller oppdatere via chattjenester som MSN og via datamaskinen på «normal» måte. Fra Norge kan du foreløpig bare sende tekstmeldinger til et britisk telefonnummer, så det blir interessant å se om noen av de norske mobilselskapene vil kaste seg på bølgen og tilby et norsk nummer vi kan tekste til.

Til hjelp for å forklare hva Twitter er, har Common Craft i dag lansert en video med en enkel forklaring på hvorfor Twitter er noe flere kan ha glede av:

Common Craft har tydeligvis spesialisert seg på enkle videoer som forklarer nettrelaterte tjenester og teknologier, blant annet RSS.

Oppdaget for øvrig denne videoen via frjohnsen på Twitter. Selvsagt.

For å publisere saker, stemme og delta i diskusjonen, må du registrere deg. Sakene som vises på hovedsiden er såkalte toppsaker, som blir synlig basert på antall stemmer og om de er relativt nye. Du kan ellers lett finne de ferskest publiserte sakene eller toppsaker i ønsket tidsperiode. Hvis du ønsker det, kan du legge inn stemmeknapp i bloggen din. Det er også utviklet en egen stemmeknapp for blant annet WordPress-blogger.

Men vil Glugg dekke et behov hos norske nettbrukere? Det finnes allerede et par Digg-aktige tjenester i Norge, for eksempel Kudos og MSN Reporter. Jeg har ingen kjennskap til om det er mange som bruker disse tjenestene, men mitt noe uakademiske inntrykk er at det er mer dritt enn gull som publiseres… De som følger med på den generelle aktiviteten i bloggsfæren ellers, bruker sannsynligvis allerede Bloggrevyen og Bloggarkivet. Glugg har likevel et litt annet potensiale per i dag, blant annet fordi Glugg i mye større grad legger opp til brukermedvirkning og brukergenerert innhold. Rankingsystemet ser også enklere ut enn i Bloggrevyen (Bloggarkivet har ingen slike funksjoner). Men er dette nok til at vi naturlig kommer til å glugge framover? For at brukergenerert innhold skal være vellykket, må aktivteten definitivt komme over en kritisk masse for å leve sitt eget liv – slik Digg har gjort i flere år allerede.

For å se hvordan tjenesten fungerer i praksis, publiserer jeg også dette blogginnlegget på Glugg. Dagens nyord er dermed: metaglugging

Bloglines har vært så å si uforandret så lenge jeg har brukt tjenesten, men nå er Bloglines-gjengen tydeligvis godt igang med en ny versjon. Den nye, uferdige versjonen – Bloglines beta – har vært tilgjengelig for nysgjerrige brukere en måneds tid, uten å være i veien for den eksisterende versjonen mange fremdeles sverger til.

Det første som slo meg da jeg testet Bloglines beta for første gang er at den er blitt veldig lik Netvibes, en «penere» konkurrent innen RSS-leser-segmentet. Netvibes tilbyr etter min mening enda enklere muligheter til personlig tilpasning enn i Bloglines – eller for eksempel andre alternativer som My Yahoo! og Googles personlige hjemmeside, som jeg også har forsket litt på.

Morsom bruk av såkalt Ajax-teknologi er grunnmuren i Netvibes, som blant annet betyr at du lett kan flytte rundt på elementene (RSS-nyhetsstrømmene du abonnerer på) og organisere dem akkurat slik du vil. Denne typen «drag and drop»-funksjonalitet er nå også å se i Bloglines beta. På samme måte som i Netvibes kan du i Bloglines beta lett lage en startside med for eksempel de nyhetsstrømmene du er mest interessert i, og ellers organisere nyhetsstrømmene i undersider (mapper) hvis du ønsker det. I Netvibes er det også slik, bortsett fra at du oppretter undersider i form av faner. Av nyutvikling ellers ser det ut til at du nå kan velge å lese hele artikler i selve Bloglines, i stedet for kun å lese det nyhetsstrømmen tilbyr (vanligvis tittel og ingress) og dermed måtte gå til originalnettstedet for å lese hele saken. Netvibes har også dette allerede.

Dermed er spørsmålet om denne videreutviklingen vil forbedre Bloglines ytterligere og føre til at brukermassen øker. Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker utviklingen, for jeg har testet Netvibes mye i det siste uten at jeg egentlig er fristet til å droppe Bloglines. Hvis da Bloglines ender opp med å bli akkurat det samme som Netvibes, kan det nok hende at jeg liksågodt hopper over til Netvibes likevel – eller et annet grønnere gress på den andre siden. Netvibes er tross alt en bra, brukervennlig og stilig tjeneste, men den store fordelen Bloglines har sammenlignet med Netvibes er at det er lett å dele dine nyhetsstrømmer med andre brukere og for eksempel via bloggen din. Det er en positiv funksjonalitet som jeg tillegger en del vekt i disse sosiale web-tider.

Netvibes er for øvrig selvsagt i betaversjon fremdeles, slik som det meste annet innen såkalt Web 2.0 (du blir sikkert mobbet og frosset ut av klassen på Web 2.0-skolen hvis du ikke til enhver tid er i beta).

Hvis du bruker en eller flere av direktemeldingstjenestene AOL Instant Messenger (AIM), Google Talk, ICQ, Jabber, Windows Live Messenger (MSN) eller Yahoo! Messenger, kan du med fordel bruke Meebo i stedet for egne programmer installert på datamaskina. Hvis du kun bruker en av disse, kan du logge deg på direkte fra Meebos hovedside www.meebo.com. Da logger du på med e-postadressa og brukernavnet du er registrert med på den aktuelle tjenesten.

Hvis du bruker mer enn en av disse direktemeldingstjenestene – for eksempel Google Talk og MSN som undertegnede – kan du registrere deg med brukernavn og passord på Meebo direkte. Det du da enkelt kan gjøre er å legge inn innloggingsinformasjonen til de ulike tjenestene på din Meebo-profil, og dermed logger du deg automatisk på alle dine direktemeldingstjenester når du logger deg på Meebo. Med andre ord: Én innlogging, ingen installerte direktemeldingsprogrammer på datamaskina og (sannsynligvis) velfungerende også bak brannmuren på jobb.

Meebo har eksistert en god stund allerede, men det er først de siste månedene at jeg virkelig har skjønt at dette er en løsning som passer for meg. Jeg var lei av MSN Messenger-programmet, både fordi det har en del unyttig funksjonalitet og fordi programmet sluker en del ressurser på datamaskina. I tillegg bruker jeg Google Talk, så det var litt styrete å holde begge to gående. Men for noen måneder siden oppdaget jeg heldigvis Web 2.0-produktet Meebo, og MSN Messenger ble avinstallert for godt…

I tillegg til den rent grunnleggende funksjonaliteten nevnt ovenfor, tilbyr Meebo chat-rom som du kan delta i eller opprette selv. Du kan også installere en Meebo me-widget på bloggen din, som gjør at brukerne dine kan kontakte deg direkte fra nettsida dersom du er pålogget Meebo.

Meebo har for øvrig vært nevnt her i bloggen tidligere i forbindelse med en topp ti liste over Web 2.0-produkter. Meebo figurerer også på Times liste over de 50 kuleste internettproduktene i 2006 og på PC Worlds oversikt over de 100 beste produktene i 2006.

For øvrig er det for så vidt få overraskelser på lista, men jeg savner Technorati på en slik topp ti-liste over Web 2.0-produkter. Selv om Google er representert ved YouTube som de eier, er det mange av de andre produktene i Google-porteføljen som savnes på lista – eksempelvis Blogger.com, bloggverktøyet som har fått mye av æren for at blogging ble noe hvem som helst kan begynne med. Og Gmail, Google Docs & Spreadsheets, Google Maps – i det hele tatt…

Rev2.orgs topp ti-liste:

1. MySpace
2. YouTube
3. Facebook
4. Wikipedia
5. Bebo
6. Digg
7. Flickr
8. Netvibes
9. Del.icio.us
10. Meebo

Bebo kjenner jeg ikke til blant disse ti, men ellers er det stort sett «logiske» produkter å finne på denne lista. Jeg vet ikke helt om Meebo nødvendigvis har noe å gjøre i et såpass godt selskap som dette, men ellers finner jeg jo tre av mine Web 2.0-favoritter på lista – Wikipedia, Flickr og del.icio.us. I tillegg bruker jeg mye i Google-porteføljen, har Bloglines som startside i nettleseren og finner mye interessant ved hjelp av Technorati.

Via Guardian Technology blog.

Design
Førsteinntrykket av sidene er at nettsidene er tiltalende og oversiktlige. Designen er relativt moderne og ser ut som internettsider anno 2007, ikke 1990-og-noe som Odin gjorde. Den nye designen gir et enhetlig uttrykk, slik at hele nettstedet nå henger sammen på en god måte (og regjeringen framstår som enhetlig, kremt).

Tilgjengelighet
Hvis vi ser bort fra det rent visuelle, er det også en del andre positive forbedringer å se. Det som umiddelbart virker som en god og nødvendig forbedring er «lytt til teksten»-funksjonaliteten. Her kan for eksempel svaksynte, blinde og dyslektikere få teksten lest opp som syntetisk tale, akkurat slik den står på siden. Funksjonaliteten fungerer både på bokmål, nynorsk og engelsk, men av en eller annen grunn ikke på samisk. Og apropos målføre og språk, så er det blitt veldig enkelt å endre til det du foretrekker.

Søk
Den nye søkefunksjonen ser også ut til å være en klar forbedring. Jeg har ikke testet søket alt for grundig ennå, men treffene virker i hvert fall relevante og presise. Jeg antar dette betyr at vekting av relevans er lagt inn i søkemotoren på en måte som kan fungere godt.

Nyhetsstoff
Nyheter fra regjeringen og departementene har også fått en mer sentral plass på de nye nettsidene. Sakene ser ut til å kunne vise hele regjeringens bredde på en bedre måte enn før, men jeg tviler på at mindre populære saker kommer til å bli vektlagt alt for tungt på hovedsiden. Samtidig finner du uansett nyheter på alle departementenes sider som før, og en fin nyvinning er temainngangene fra hovedsiden som er en inngang til stoffet som ikke er departementsavhengig.

Nyhetsstrømmer mangler
Men alt er ikke bare rosenrødt. Det første som slår meg er at det ikke finnes nyhetsstrømmer (RSS), verken på topp- eller departementsnivå. De tilbyr riktignok nyhetsbrev på e-post, men det holder rett og slett ikke mål. Brukerne burde for eksempel kunne abonnere på nyhetsstrømmer for alt fra forsidenyheter, til nyheter fra det enkelte departement eller innen ønskede temaområder. Når det gjelder nyhetsstrømmer, står det for øvrig i strategidokumentet for regjeringen.no at RSS er anbefalt å ta med i løsningen. Kanskje det derfor kommer etter hvert? Det bør det gjøre.

Ovenfra og ned-kommunikasjon
Det andre store ankepunktet mot regjeringen.no er fraværet av muligheter for toveiskommunikasjon, det vil si dialog med innbyggerne. Det er kun mulig å ta kontakt på e-post og telefon, mens nyttige muligheter fra det vi kan kalle Web 2.0-universet ikke er å se. For eksempel mener jeg blogging bør vurderes, der statsrådene kan skrive om det de arbeider med for tida, lufte tanker om emner innenfor sitt område osv., og selvsagt invitere til dialog med innbyggerne. I tillegg burde nettstedet ha muligheter for brukerhjelp på direkten, slik for eksempel Norge.no har.

Om «anmeldelsen»
Denne omtalen av regjeringen.no er kun basert på førsteinntrykk og en kjapp gjennomgang av nettstedet. Det er derfor overveiende sannsynlig at jeg har gått glipp av både positive og negative sider ved den nye nettregjeringen.

Da Gmail ble lansert, satte det en ny standard for hva gratis, nettbasert e-post kan være. Blant annet lanserte de 1gb lagringsplass allerede ved oppstarten, og dette har siden vært i konstant øking fra dag til dag (over 2,5gb nå). Selv om mange spesielt i begynnelsen uttrykte bekymring for personvernet fordi innholdet i e-postene skannes for å vise relevant reklame ved siden av hver eneste e-postmelding, har tjenesten opparbeidet seg en stor og trofast tilhengerskare – deriblant undertegnede. Din side har for eksempel en artikkel i dag med tips om hvordan du kan utnytte Gmails muligheter.

Googles norske hjelpetekster under Om Gmail er for øvrig ikke oppdatert med denne nyheten ennå, for her står det i skrivende stund at opprettelse av konto krever innbydelse. Men det stemmer jo ikke…

Utviklingen av offentlige internettjenester og -tilbud i Norge har mye av de samme trekkene som i Storbritannia. Norge.no, den norske inngangsportalen til offentlige tjenester, ble lansert 24. januar 2000. Nettjenesten har kontinuerlig blitt forbedret og videreutviklet siden oppstarten og kan i grove trekk sies å være bygd etter samme supernettstedsideal som britiske Directgov. På Norge.no skal du finne alt du trenger av offentlig informasjon, men finner du ikke svar på det du lurer på er det bare å spørre på direkten via direktemeldinger (instant messaging), ringe, sende sms eller e-post. Under Norge.no er i tillegg endelig Min side-satsingen kommet ordentlig igang.

Trenden med én eller et fåtall innganger til offentlig informasjon og tjenester er både fornuftig og nødvendig. Hvis jeg kan stole på at jeg via én inngang som Norge.no finner all informasjon som er relevant for meg og enkelt kan kommunisere med de jeg trenger kontakt med i forskjellige sammenhenger, er dette et definitivt framskritt. Et utall nettsteder er like forvirrende som det i enkelte tilfeller kan være å finne fram til riktig etat.

75 prosent av de som svarte på en spørreundersøkelse i forbindelse med studien, sier de ikke går tilbake til et nettsted eller en nettbutikk som tok mer enn fire sekunder å få fram. Firesekundersgrensen er en halvering i forhold til tida nettbrukerne var villig til å vente for å få fram nettbutikken på skjermen i netthandelens tidlige dager. Undersøkelsen viser at en tredel forkaster nettbutikker som er trege, er vanskelige å navigere i eller hvor fullføring av handelen er tungvint eller går tregt.

Undersøkelsen ble foretatt første halvår 2006 med et utvalg på 1.058 brukere som handler regelmessig på internett.

About Web Design/HTML er et eksempel på et nettsted der du kan finne nyttige tips om hvordan du kan gjøre nettstedet ditt raskere. Som undersøkelsen ovenfor understreker, kan rask sidehastighet være det som gjør at nettbrukerne foretrekker akkurat din nettbutikk framfor konkurrentene.