Vet du hva de sier om deg?

Samtalen i sosiale medier går døgnet rundt og sannsynligheten er stor for at noen snakker om deg, det være seg virksomheten du jobber for, merkevaren, eller andre tema som er relevant.

Jeg og flere og flere med meg forventer dessuten at du er til stede på nett, svarer og følger opp henvendelser på linje med andre kommunikasjonskanaler. Jeg tar det (nesten) for gitt.

Start i dag

Hvis du ikke systematisk følger med på nettsamtalen i dag, er det ikke et sekund for tidlig å begynne nå.

I løpet av få minutters innsats kan du få en oversikt over hva folk sier om deg. Er nettbrukerne opptatt av det samme som ledelsen mener er viktig? Er folk positive, negative eller – muligens enda verre – likegyldige?

Du kan til og med oppdage at det ikke er noen, eller svært få der ute som snakker om deg. I så tilfelle er det sannsynligvis andre tiltak enn sosiale medier-overvåking du må prioritere først.

Hva vil du vite?

Hvordan kommer du i gang med å lytte til samtalen på nett? Og hva gjør du hvis du har lite – eller null – budsjett, eller er alene om kommunikasjonsansvaret?

Vet du hva du vil vite mer om, det vil si hvilke søkeord og begreper du vil følge med på, er det et godt sted å starte. Er noe av dette definert i den overordnede strategien, kommunikasjonsstrategien eller i forbindelse med tradisjonell medieovervåkning allerede? Det er også viktig å identifisere mer digitale søkeord som profilnavn i sosiale medier og relevante nettadresser.

Mangler du dette utgangspunktet, kan en intern idédugnad være nyttig.

Slik kommer du i gang

Har du ikke fulgt med på nettsamtalen i særlig grad før, er Twitter en god start. Årsaken er først og fremst at twitterbrukerne stort sett holder samtalen gående i all offentlighet. Du kan dermed sette i gang med overvåkningen her og nå, du trenger ikke en gang å være registrert som bruker.

Bruk Twitters søkefelt eller gå inn på søkesiden, skriv inn søkeordet/-ene og utfør søket. Er du registrert bruker kan du umiddelbart lagre søket i din profil eller abonnere på dette søket som en RSS-strøm. Søkene oppdateres automatisk i det øyeblikket noen nevner et av søkeordene dine.

Legg merke til at Twitters søk støtter bruk av søkeoperatorer som OR og AND. Et tenkt eksempel av relevans for Kommunikasjonsforeningen kan være dette: kommunikasjonsforeningen OR prprat OR komforeningen

Selv om du får oversikt over det som foregår uten å logge inn, vil jeg anbefale å være registrert bruker. En annen fordel med innlogging er listefunksjonen, hvor du kan bygge egne lister der du kan følge ekstra med på tvitrere du er spesielt interessert i.

Er Twitter spesielt viktig for deg, finnes det for øvrig et stort utvalg tjenester som lar deg følge med og analysere det meste relatert til twittersfæren.

Aktivitet på Facebook-sider

På Facebook er tilnærmingen en annen, blant annet fordi søkefunksjonen per i dag ikke er særlig god. Dette vil sannsynligvis bedre seg merkbart når Social Graph-søk rulles ut snart.

Administrerer du en Facebook-side, kan du bli varslet på e-post eller via RSS om aktiviteter på selve siden – slik som innlegg på veggen og kommentarer. Et eksempel på en tjeneste som gir deg noe av det samme er HyperAlerts. Denne norskutviklede tjenesten tilbyr e-postvarsling om aktivitet på Facebook-sider, men fordelen er at du også kan følge med på sider du ikke administrerer selv.

Systematisk tilnærming

For å komme et steg videre, lønner det seg å systematisere nettovervåkningen. Det finnes en rekke skreddersydde tjenester som lar deg følge med på nettsamtalen på Facebook, Twitter og andre tjenester. HootSuite har for eksempel nyttig grunnfunksjonalitet i gratisversjonen. Her følger du enkelt med på samtalen i flere sosiale medietjenester samtidig. I tillegg kan du publisere innhold til de samme nettjenestene – her og nå, eller tidspunkt fram i tid. HootSuite er dessuten tilrettelagt for deling med kolleger.

Sosiale medier-skrivebord

En annen måte å bygge opp et system for overvåking, er å opprette en egen arbeidsflate for sosiale medier – et «sosiale medier-skrivebord». Det kan du gjøre i nettbaserte gratistjenester som Google Reader eller Netvibes. Fordelen med dette er at du har mer kontroll over hva du vil vektlegge og hvordan du vil bygge det opp.

I Netvibes, som jeg bruker, legger du inn RSS- eller nettadresser til for eksempel Twitter-søk og Google Alerts manuelt, eller bruker et av de mange småprogrammene (widgets) som er innebygget i tjenesten. Mitt sosiale medier-skrivebord i Netvibes er hovedsakelig en miks av søk i relevante nettjenester og småprogrammer som overvåker aktuelle nettprofiler. Du kan også her dele innholdet med andre.

Jeg foretrekker et mer manuelt oppsett à la det Netvibes representerer framfor skreddersydde gratistjenester, men det kan muligens skyldes at jeg begynte å eksperimentere med dette før jeg oppdaget verktøy som HootSuite. Ulempen med en slik «hjemmesnekret» løsning er at virksomheten gjør seg mer avhengig av ildsjeler med spesiell interesse for web og sosiale medier enn ved bruk av verktøy som HootSuite.

Hvilke (gratis)tjenester bruker du til å lytte og delta i nettsamtalen?

Blogginnlegget er først publisert på PRprat.no 29. januar 2013

Web Magasin – et førsteinntrykk

Forside «Web Magasin» 01/2007Sent, men godt (?) – nå har jeg endelig fått sett gjennom første utgave av den første norskspråklige papirpublikasjonen for nettkommunikatører, Web Magasin. Bladet ble lansert 14. september, men om ikke annet rakk jeg å blogge litt før andre utgave kommer ut 10. desember. Uansett er det jo litt i seneste laget med en anmeldelse av bladet, men pytt sann.

Generelt er det i bunn og grunn positivt at det kommer mer norskspråklig stoff innen nettkommunikasjon, uavhengig av om det er papirbasert som i dette tilfellet, på nett, på konferanser eller andre fora. Det finnes mye bra innen fagområdet på engelsk spesielt, men i og med at det ikke er alle som liker like godt å lese fagstoff på utenlandsk, er Web Magasin et positivt tiltak for å øke tilgangen på norskspråklig stoff om nettkommunikasjon. Dessuten kan et slikt blad bidra til å vise vei i informasjonsstrømmen, det vil si trekke fram emner som for eksempel er spesielt relevante for norske forhold akkurat nå.

Søkelyset i første utgave er satt på å gjøre nettkommunikatører mer bevisste ved innkjøp av tjenester og produkter som for eksempel publiseringsløsninger og søkemotoroptimalisering. Dette er et viktig tema, blant annet «godt» illustrert av den såkalte Prioritet-saken. Disse artiklene er skrevet med et enkelt språk og med nyttige sjekklister, som gjør det enkelt for eksempel å presentere og bruke kunnskapen på egen arbeidsplass. Ellers virker ekspertpanelet – hvor leserne kan sende inn ulike nettrelaterte spørsmål – som et bra tiltak. Det er også smart at bladet har en ordliste hvor en del ord og uttrykk blir forklart, og lista blir sikkert utvidet etter hvert som leserne sender inn tips. Det første som falt meg inn da jeg såg gjennom ordlista er i hvert fall at triggerord mangler. Dette er et uttrykk som blir brukt en del i bladet og i internettfaget for tida, men det er nok fremdeles en del lesere som aldri har hørt ordet før.

En del av stoffet i denne utgaven virker pÃ¥ meg dog delvis Ã¥ bære preg av reproduksjon. Hvis du har vært pÃ¥ foredrag eller kurs i det siste, eller kanskje besøkt nettsteder som Nina Furus Nettredaktor.no, har du hørt og lest mye av stoffet før. Hvis bladet skal ha livets rett pÃ¥ sikt, bør de satse mer pÃ¥ mer eksklusivt stoff – artikler med et innhold som først er publisert i bladet, ikke presentert i andre fora tidligere.

For meg trekkes helheltsinntrykket av bladet også noe ned på grunn av noen trykkfeil her og der, for eksempel i annonsen for Nettredaktor.nos kurs der det mangler en del ø-er i teksten. Og «i følge» og «ifølge» har fremdeles to ulike betydninger. Slike problemer er heldigvis enkle å rette opp i framtidige utgaver, men det er kanskje bare å forvente litt språkproblemer når tittelen på bladet i seg selv er en skrivefeil..? Og når vi først snakker om tittelen, på nettsidene bruker de faktisk både «Web Magasin» og «WebMagasin» om hverandre.

Andre utgave av bladet, som altså kommer 10. desember, skal sette et spesielt søkelys på nettredaktørrollen. Det burde i hvert fall passe undertegnede godt. I denne utgaven skal blant annet Martin Bekkelund skrive om tilgjengelighet. Uansett, uavhengig av mitt inntrykk av første utgave, venter jeg spent på fortsettelsen og bladets utvikling videre.

Webdagene 2007 – nyttig og inspirerende

Carl Stormer og The Real Thing - Webdagene 2007

20. og 21. september deltok jeg og mange andre nettkommunikatører av ulikt slag pÃ¥ konferansen Webdagene 2007 ved Soria Moria pÃ¥ Voksenkollen i Oslo. Det ble to dager fullpakket med (stort sett) interessante innlegg og diskusjoner rundt nettrelaterte tema som brukertesting, søkemotoroptimalisering, webdesign og – eh – jazz. De tilsynelatende flinke menneskene i NetLife Research og .IXD stod bak det vellykkede arrangementet.

Det jeg personlig fant mest interessant fra torsdagen var NetLife Researchs erfaringer med brukertester, samt Are Hallands kjernemodell og Ove Dalens innlegg om effektivt innhold. Reality Maps skjønte jeg vel igrunnen ikke helt poenget med, mens dagens höjdare mÃ¥ sies Ã¥ ha vært Carl Stormer og The Real Things foredrag om hva vi kan lære av jazzkvartettens besetning med ulike «typer» og deres evne til improvisasjon.
– Tenk mer, jobb mindre, var jo et godt poeng som Stormer trakk fram…

På fredagen var det også mye interessant, først og fremst Roar Eriksens foredrag om søkemotoroptimalisering. Dessuten var foredragene om webutvikling og interaksjonsdesign med henholdsvis .IXDs Christian Johansen og Teodor Bjerrang verdt å få med seg.

Ellers var det jo hyggelig Ã¥ møte kjente og ukjente pÃ¥ konferanse, bÃ¥de folk jeg har studert sammen med, jobbet med og de jeg bare har «møtt» pÃ¥ dette internett tidligere – eksempelvis Martin Bekkelund, som for øvrig mottok velfortjent bloggskryt av søkemotoroptimaliseringsforedragsholder Roar Eriksen.

Les mer om Webdagene 2007 i NetLife Researchs bloggpost om arrangementet. Jeg har for øvrig også jobblogget litt, både om torsdagen og fredagen.

Norsk magasin for nettkommunikasjon

(World) Wide Web - Illustrasjonsbilde ©josef.stuefer@FlickrI september kommer det første norskspråklige magasinet om internettkommunikasjon, WebMagasin. Ifølge reklamen skal dette bli «et norsk fagblad med faglig oppdatering, konkrete tips, praktisk nytte og inspirasjon for oss som jobber med kommunikasjon og/eller markedsføring på web».

Det første nummeret lover blant annet artikler om hvordan man unngår å bli lurt av kataloghaier, en test av norske nettbutikker og råd ved kjøp av ny publiseringsløsning. Nina Furu, som blant annet står bak Nettredaktørskolen og som har skrevet boka Webkommunikasjon, er oppført som utgiver, mens Lise Andresen er redaktør.

Overraskende nok blir bladet, som altså handler om internettkommunikasjon, kun tilgjengelig i papirversjon i abonnement. Årsaken til dette handler sikkert om at det fremdeles er enklere å tjene penger på papirbaserte magasiner, men det er vitterlig litt underlig at et magasin om nettkommunikasjon ikke blir tilgjengelig på nett – heller ikke i betalversjon. Uansett blir det spennende å se om det nye magasinet vil tilføre noe nytt for norskspråklige nettkommunikatører, blant annet fordi det finnes et utall gode ressurser fritt tilgjengelig på internett.

10 argument for mer nettsatsing

Om en organisasjon eller virksomhet ikke allerede har skjønt at en aktiv nettstrategi og tung satsing på internett er nødvendig, har Nina Furu utarbeidet en topp 10-liste med argumenter for å bli enda bedre på internett. Lista er ryddig satt opp med henvisning til kilder som bygger opp under argumentene.

  1. Svært mange nordmenn er nettbrukere
  2. Internett er blitt brukernes førstevalgsmedium
  3. Internett er verdens mest kosteffektive informasjonskanal
  4. Internett bidrar til bedriftens bunnlinje
  5. Internett er det tredje største mediet (og det raskest voksende)
  6. Internett gir deg muligheten til å nå nye markeder
  7. Internett lar deg nå ut til brukerne raskere enn noe annet medium
  8. Internett er tilgjengelig hele døgnet
  9. Internett gir muligheter som ikke finnes i andre kanaler
  10. Konkurrentene dine gjør det

Det er mye godt å si om denne lista, men slik jeg ser det er enkelte av argumentene viktigere enn andre. Punkt 1 og 2 er først og fremst viktig å ta innover seg. Internett er blitt «voksent» og flere og flere brukere har fått et naturlig forhold til mediet. Når slo du sist opp i papirtelefonkatalogen i stedet for en av de nettbaserte katalogene? Når betalte du sist en regning over skranken i banken i stedet for i nettbanken? Hvis du lurer på mer informasjon om et emne, slår du først opp i bøker eller foretar du søk på nett? Nettopp. Internett er blitt førstevalget for å bruke et bredt spekter av tjenester.

Med tanke pÃ¥ organisasjoner og virksomheter vil jeg ogsÃ¥ trekke fram punkt 6 som spesielt viktig. Nye markeder og mÃ¥lgrupper befinner seg pÃ¥ internett, og det er mulig Ã¥ lykkes for relativt smÃ¥ aktører med gode ideer og smarte folk – uavhengig av tradisjonelle faktorer som geografisk beliggenhet.

Hele lista med forklaring og kilder er å finne på Furus nettsted Nettredaktor.no.