Sosiale medier: hvilken type bruker er du?

©Anderson Analytics, LLC (2009)
©Anderson Analytics, LLC (2009)

Er du en bekymret bruker av sosiale medier, eller er du rett og slett en ekspertbruker?

Analyseselskapet Anderson Analytics har forsket på nettbrukeres bruk av sosiale medier, herunder holdninger til og atferd ved bruk av slike nettjenester. Basert på funnene i undersøkelsen har de identifisert sju ulike typer brukere (min oversettelse):

  • Bekymringsbrukeren (Concerned)
  • DÃ¥rlig tid-brukeren (Time Starved)
  • Fritidsbrukeren (Leisure Follower)
  • Jobbrukeren (Business)
  • Sosiale medier-eksperten (Social Media Mavens)
  • Sosiale medier-pessimisten (Social Media Pessimist)
  • Underholdningssøkeren (Fun Seeker)

I forbindelse med egen omtale av undersøkelsen, har de publisert en quiz du kan ta for å finne ut hvilken type bruker du er. Følg lenken «Try the SNS Typing Tool» for å finne ut hvem du er (hvis du lurer på det).

Jeg har tatt quizen og er herved plassert i bås som en såkalt jobbruker av sosiale medier. Forsåvidt ingen dum konklusjon, slik jeg ser det.
SNS-type meg

Er du nysgjerrig på hvilken type bruker av sosiale medier du er? Ta quizen!

Bør offentlig sektor bruke sosiale medier?

Er offentlig sektor klar for sosiale medier? I dag arrangerte Kommunikasjonsforeningen i Oslo og Akershus medlemsmøte på Månefisken ved Akerselva i Oslo for å finne svaret.

Spørsmålet er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor, som har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som presenterte hvilke tanker de har om temaet. Departementets sosiale medier-gruppe har blant annet en blogg, der temaet sosiale medier i offentlig sektor diskuteres.

Sosiale medier er en holdning, ikke en teknologi.
Kjell Brataas, Nærings- og handelsdepartementet

Look to Britain

Brataas viet mest tid i sitt innlegg på gruppas inspirasjonskilder innen offentlig sektor internasjonalt. Han trakk spesielt fram den britiske regjeringens bruk av sosiale medier, som statsministerens tilstedeværelse på Twitter er et eksempel på. De som arbeider for regjeringen har frihet til å prøve og feile litt, og policyen de skal følge er enkel: tenk gjennom om det du gjør kan skade statsministeren. Hvis ikke, kan du gjerne prøve det ut og for eksempel lansere en betaversjon.

Andre interessante britiske eksempler er muligheten til å møte og stille videospørsmål til statsminister Gordon Brown på YouTube, og på nettstedet TweetMinister kan du følge britiske politikeres tvitring samlet på ett sted.

EU Tube og Obama-effekten

Gruppa har også vært på studietur til Brüssel for å se hva EU-systemet gjør innen sosiale medier, og har blant annet sett på den europeiske unionens YouTube-kanal EU Tube og bloggen til europakommisjonens Margot Wallström. Brataas og kompani har selvsagt også latt seg imponere av Barack Obamas bruk av sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Brataas kalte til og med Obama en drivkraft for utbredelsen av sosiale medier.

Hva bør offentlig sektor gjøre?

Dagens spørsmål er altså hvilke muligheter kommunikatører i offentlig sektor har. Ifølge Kjell Brataas vil sosiale medier uansett kun være et tillegg til eksisterende kanaler som Regjeringen.no.

Brataas anbefaler:

  • Være til stede der folk er
  • Bruke eksisterende løsninger, departementene skal ikke lage et eget Facebook
  • Lytte til samtalen i sosiale medier er en god start

Gruppa har også diskutert spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal forholde seg til kravet om journalføring og innsynskrav. Skal for eksempel Twitter-meldinger journalføres på linje med annen offentlig korrespondanse? Det er definitivt et aktuelt og interessant spørsmål – som offentlige kommunikatører må finne ut av raskt.

Oppdatering 8. mai 2009
Brataas’ presentasjon tilgjengelig via SlideShare:

Etter dette lurer jeg likevel pÃ¥ hva departementene egentlig har gjort sÃ¥ langt? Jeg synes ikke det kom fram i særlig grad i Brataas’ innlegg i dag, men det kommer kanskje en rapport eller en konklusjon fra gruppa snart?

Kineser i twittersfæren

Etter Brataas’ innlegg kom Jan Omdahl, journalist i Dagbladet.no med nye medier som hovedfelt, med sine synspunkter pÃ¥ hvordan offentlig sektor kan forholde seg til sosiale medier. Han sjokkerte muligens de rundt 130 kommunikatørene i salen ved ikke Ã¥ bruke en PowerPoint-presentasjon, men han greide nok fint Ã¥ holde pÃ¥ oppmerksomheten vÃ¥r likevel…

Omdahl snakket mest om Twitter, som flere og flere fatter interesse for. Han mener at profesjonelle virksomheter som oftest er veldig annerledes i formen enn vanlige folk på Twitter. Han beskrev virksomheters tilstedeværelse på Twitter med at «det av og til føles som at noen kommer inn i rommet vi er i og snakker kinesisk». Det er med andre ord vanskelig å treffe riktig, ha det sosiale mediets «musikalitet» under huden.

Omdahls råd til offentlige virksomheter i sosiale medier:

  • Vær som de andre, snakk som de andre
  • Gi av deg selv, vær personlig
  • Still gode spørsmÃ¥l
  • Lenk til interessant stoff, ikke bare eget

Spørsmålet er ikke hva Twitter kan gjøre for deg. Spørsmålet er hva du kan gjøre for Twitter.
Jan Omdahl, Dagbladet.no

Les også: innlegg på Twitter om dagens medlemsmøte

Les deg til bedre nettskriving

Omslaget til boka Effektiv nettskriving
Omslaget til boka Effektiv nettskriving ©Cappelen Damm, 2009

Arbeider du med nettkommunikasjon på hel- eller deltid? Skriver du for intra- og internettsider? Da vil du sannsynligvis ha glede av boka Effektiv nettskriving av Ove Dalen, som ble lansert i mars i år.

Jeg har endelig fått lest gjennom boka fra perm til perm nå og sitter generelt igjen med et godt inntrykk. Kort oppsummert går boka etter min mening gjennom de mest sentrale temaene som er praktisk relevante for en norsk nettskribent i 2009.

Brukerens nettsted

Boka begynner på pedagogisk vis med å sette brukeren i høysetet, hvor både norske og internasjonale eyetrackstudier blir gjennomgått. Ove Dalen bidrar med konkrete eksempler og forklarer enkelt hva vi kan lære av brukertester generelt og eyetracking spesielt. For dem som ikke selv har vært med på å kjøre brukertester, vil bokas første kapittel være spesielt nyttig som en innføring i hva brukertesting, eyetracking og heatmaps faktisk er, og hvorfor nettkommunikatører bør brukerteste ofte. Den punktvise opplistingen av 21 sentrale funn fra eytetrackingstudier, bør rett og slett være obligatorisk lesing for alle nettkommunikatører!

Bli en god skribent

Deretter begynner det som tittelen på boka bærer bud om, nemlig hvordan du kan bli en bedre nettskribent. Har du arbeidet med nettkommunikasjon de siste årene, er det mye kjent stoff å lese i disse kapitlene. Likevel synes jeg det var verdt å lese gjennom dette stoffet, for jeg lærte jo ett og annet nytt her – og litt repetisjon skader vel dessuten ikke. Det var blant annet godt å se at myten om at du ikke kan skrive langt for nett, blir effektivt avlivet en gang for alle.

Nettskriving 2.0

Mot slutten av boka vier forfatteren oppmerksomhet til andre tema enn effektiv nettskriving direkte. Som flere andre har kommentert allerede, er kapittelet om sosiale medier morsom lesing. Du får en påminnelse om å stoppe opp litt og tenke deg godt om før du tar i bruk den nyeste hypen på nett. Bør min virksomhet satse på tilstedeværelse i sosiale medier? I såfall, hvilke? Facebook, Nettby, Twitter, YouTube? Det er tross alt slett ikke sikkert alle virksomheter skal være til stede på alt som finnes av eksterne nettjenester – kanskje til og med ingen.

Spisse innholdet mer?

Boka gaper over mye og tematikken nettskriving kunne vært rendyrket ytterligere ved å kutte ut noe stoff, som for eksempel kapitlene om bildebruk og nettredaktøransvar. Dette er definitivt nyttig stoff for nettkommunikatører, men kunne kanskje passet bedre i en mer generell bok om nettkommunikasjon eller nettredaktørrollen. Kanskje jeg kan ønske meg nettredaktørrollen som tema for Dalens neste bokprosjekt?

Referanser

Underveis i lesingen reagerte jeg flere ganger på bokas noe uryddige system for referanser. Jeg stoppet opp flere ganger og tenkte at «dette vil jeg lese mer om», men opplistingen bak i boka var for meg lite brukervennlig. Dalens journalistiske skrivestil der han noen ganger siterer fra samtaler han har hatt med fagfolk, var også noe uvant i en fagboksetting.

Det kan godt tenkes jeg har blitt litt for godt vant med nettmediet der jeg som oftest kan følge lenker til referanser direkte fra teksten, men i mange fagbøker er referanser for eksempel markert med fotnoter som peker til en litteraturliste på slutten av kapittelet eller til slutt i boka. Noe slikt ville gjøre det mye enklere for en interessert leser å fordype seg i tema som er omtalt i boka.

Svart-hvitt

Ellers er jeg ikke alene om å reagere negativt på fraværet av fargebilder i boka, spesielt i det første kapittelet der heatmaps står sentralt. Dalen har allerede svart på tilbakemeldingene om dette ved å publisere noen utvalgte heatmaps på Nettskriving.no. Bra!

Anbefalt lesing!

I det store og det hele er det altså mye positivt å si om Ove Dalens nye bok. Det er positivt at boka tilbyr enkelt og praksisrettet stoff om nettskriving på norsk, og jeg ser for meg at boka er et godt verktøy for nettkommunikatører som trenger stoff og bakgrunnsinformasjon til for eksempel å arrangere interne skrivekurs for bidragsytere til nettsidene.

Nyttige nettressurser relatert til boka, er for øvrig tilgjengelig via nettstedet Nettskriving.no.

Konklusjon: «Effektiv nettskriving» av Ove Dalen er herved anbefalt!

Arbeiderpartiet.no og Stortinget.no Рogs̴ ̴rets nettsted

Idet feiringen av Kommunikasjonsforeningens årets nettsted-pris var over, kom den neste prisutdelingen på banen – Farmandprisen. Under konferansen Webforum som ble arrangert i Oslo forrige uke, ble Farmandprisen for årets beste nettsteder delt ut. Det blir delt ut priser i flere kategorier i denne kåringen, men vinnerne Arbeiderpartiet.no i kategorien «åpen klasse» og Stortinget. no i kategorien «offentlige virksomheter» blir av en eller annen grunn spesielt framhevet som årets vinnernettsteder.

Ã…rets Farmandprisen-vinnere:

I og med at det er valgår i år, har juryen også vurdert nettstedene til åtte politiske partier. Også her vant Arbeiderpartiet. Partiet får blant annet skryt for bruk av multimedia, tilrettelegging for flere språk og brukere med synshemminger, samt bruk av sosiale medier som blogg, Facebook og Twitter.

Om Farmandprisen

En jury ledet av Nina Furu stod bak årets nettstedsvurderinger. Ifølge juryen ser de en generell nivåheving ved de nettstedene som var med i kåringen sammenlignet med foregående år, og de mener at spesielt offentlige nettsteder blir bedre og bedre.

Kåringen av Farmandprisen er forbeholdt nettsteder som selv melder seg på og som betaler en deltakeravgift på mellom 6 000 og 10 000 kroner. Beste nettsted-prisene er delt ut siden 2006, men Farmandprisen kårer blant annet også årets årsrapport, noe de begynte med allerede i 1955.

Visitnorway.com Р̴rets nettsted 2008

Atlanterhavsveien, Møre og Romsdal. Foto: Visitnorway.com
Atlanterhavsveien, Møre og Romsdal. Foto: Visitnorway.com

Vinneren av Kommunikasjonsforeningen og Dataforeningens pris for årets nettsted 2008 er Visitnorway.com, det offentlige Norges nettsted for turister. I sin grunngiving skriver juryen at Visitnorway.com gjennom luftige og innbydende sider, brukertilpasset navigasjon og god søkefunksjonalitet gir utenlandske turister en entydig og attraktiv inngang til opplevelser Norge har å by på.

Juryen skriver videre blant annet at nettstedet er godt søkemotoroptimalisert, noe de anser som spesielt viktig for et nettsted av denne typen. Nettstedet har fått minus i kategoriene «Tilgjengelighet» og «Tekst og kommunikasjon», men i artikkelen som i skrivende stund (19. mars 2009) står på Kommunikasjonsforeningens nettsider, mangler det utfyllende informasjon om hva juryen konkret har gitt nettstedet trekk for.

Det er for øvrig også nevnt at nettstedet Visitnorway.com fremdeles er under utvikling. Det er litt merkelig at juryen faktisk påpeker dette punktet spesielt, for slik jeg ser det er et nettsted aldri ferdig, det er alltid under utvikling! Endring ligger i nettets natur og folka som arbeider med Visitnorway.com kan derfor ikke sette punktum, si seg fornøyd med nettstedet og la det surre og gå uten kontinuerlig å arbeide med forbedringer og videreutvikling.

Uansett, i tillegg til at juryen kåret en vinner, har de også kåret andre- til femteplass:
2. Vinmonopolet
3. Skanska
4. Vegvesen.no
5. Statens pensjonskasse

Kommunikasjonsforeningens kåring av årets nettsted gir selvsagt ikke en fasit på hva som objektivt sett var det beste kommunikasjonsbransjerelaterte nettstedet det foregående året. Blant annet er det kun nettsteder som selv melder seg på og betaler en avgift som er med i vurderingen. Etter min mening gir kåringen likevel en viss mening og inspirasjon for nettkommunikatører, fordi det alltid er noe å lære av hva andre nettsteder gjør og – ikke minst – har lykkes med.

Kåringen ble offentliggjort under Kommunikasjonsdagen 18. mars 2009, men jeg var ikke selv til stede denne gangen. Det er åttende gangen prisen for årets nettsted deles ut.