Lonely Planet-merkevaren i trøbbel

Thomas Kohnstamm-bokThomas Kohnstamm, tidligere forfatter i flere Lonely Planet-reiseguider, avslører at det ikke nødvendigvis er en spesielt ensom tilværelse Ã¥ skrive for verdens kanskje mest kjente guidebokserie. I boka «Do Travel Writers Go to Hell?» skriver han blant annet om hvordan guideboka for Brasil ble til. Ingrediensene er blant annet sex i bytte mot gode anmeldelser og salg av narkotika for Ã¥ fÃ¥ hjulene til Ã¥ gÃ¥ rundt.

Når jeg selv har vært ute på tur, har Lonely Planet vært en naturlig inspirasjonskilde og oppslagsverk å ha i sekken. Enkelte ganger har jeg lurt litt på hvorfor et hotell eller en restaurant har fått god kritikk når det viser seg å være alt annet enn bra, men stort sett har omtalene jeg har fått sjekket ut med egne øyne stemt bra. For eksempel hadde fruen og jeg aldri kommet over Argentinas kanskje beste biff (og det sier en del) i Mendoza hvis det ikke hadde vært for Lonely Planets sterke anbefaling av den noe bortgjemte restauranten. Mine erfaringer med guidebøkene er med andre ord ganske gode, men Kohnstamms historier gjør jo at jeg kommer til å være noe skeptisk neste gang.

For å relatere dette blogginnlegget (litt) til kommunikasjonsfag, kan du ta en titt på bloggen The Public Outrages enkle anbefalinger til hvordan Lonely Planet bør gå fram for å redde merkevaren.

Web Magasin – et førsteinntrykk

Forside «Web Magasin» 01/2007Sent, men godt (?) – nå har jeg endelig fått sett gjennom første utgave av den første norskspråklige papirpublikasjonen for nettkommunikatører, Web Magasin. Bladet ble lansert 14. september, men om ikke annet rakk jeg å blogge litt før andre utgave kommer ut 10. desember. Uansett er det jo litt i seneste laget med en anmeldelse av bladet, men pytt sann.

Generelt er det i bunn og grunn positivt at det kommer mer norskspråklig stoff innen nettkommunikasjon, uavhengig av om det er papirbasert som i dette tilfellet, på nett, på konferanser eller andre fora. Det finnes mye bra innen fagområdet på engelsk spesielt, men i og med at det ikke er alle som liker like godt å lese fagstoff på utenlandsk, er Web Magasin et positivt tiltak for å øke tilgangen på norskspråklig stoff om nettkommunikasjon. Dessuten kan et slikt blad bidra til å vise vei i informasjonsstrømmen, det vil si trekke fram emner som for eksempel er spesielt relevante for norske forhold akkurat nå.

Søkelyset i første utgave er satt på å gjøre nettkommunikatører mer bevisste ved innkjøp av tjenester og produkter som for eksempel publiseringsløsninger og søkemotoroptimalisering. Dette er et viktig tema, blant annet «godt» illustrert av den såkalte Prioritet-saken. Disse artiklene er skrevet med et enkelt språk og med nyttige sjekklister, som gjør det enkelt for eksempel å presentere og bruke kunnskapen på egen arbeidsplass. Ellers virker ekspertpanelet – hvor leserne kan sende inn ulike nettrelaterte spørsmål – som et bra tiltak. Det er også smart at bladet har en ordliste hvor en del ord og uttrykk blir forklart, og lista blir sikkert utvidet etter hvert som leserne sender inn tips. Det første som falt meg inn da jeg såg gjennom ordlista er i hvert fall at triggerord mangler. Dette er et uttrykk som blir brukt en del i bladet og i internettfaget for tida, men det er nok fremdeles en del lesere som aldri har hørt ordet før.

En del av stoffet i denne utgaven virker pÃ¥ meg dog delvis Ã¥ bære preg av reproduksjon. Hvis du har vært pÃ¥ foredrag eller kurs i det siste, eller kanskje besøkt nettsteder som Nina Furus Nettredaktor.no, har du hørt og lest mye av stoffet før. Hvis bladet skal ha livets rett pÃ¥ sikt, bør de satse mer pÃ¥ mer eksklusivt stoff – artikler med et innhold som først er publisert i bladet, ikke presentert i andre fora tidligere.

For meg trekkes helheltsinntrykket av bladet også noe ned på grunn av noen trykkfeil her og der, for eksempel i annonsen for Nettredaktor.nos kurs der det mangler en del ø-er i teksten. Og «i følge» og «ifølge» har fremdeles to ulike betydninger. Slike problemer er heldigvis enkle å rette opp i framtidige utgaver, men det er kanskje bare å forvente litt språkproblemer når tittelen på bladet i seg selv er en skrivefeil..? Og når vi først snakker om tittelen, på nettsidene bruker de faktisk både «Web Magasin» og «WebMagasin» om hverandre.

Andre utgave av bladet, som altså kommer 10. desember, skal sette et spesielt søkelys på nettredaktørrollen. Det burde i hvert fall passe undertegnede godt. I denne utgaven skal blant annet Martin Bekkelund skrive om tilgjengelighet. Uansett, uavhengig av mitt inntrykk av første utgave, venter jeg spent på fortsettelsen og bladets utvikling videre.

Dagbladet Magasinet inkluderer bloggsfæren

Eksempel på Twingly-ramme, Dagbladet Magasinet
Newsweek og Washington Post begynte i 2005, nyhetsbyrået AP har gjort det siden 2006, en del svenske medier startet opp tidligere i år. Og nå er endelig en norsk nettavis på banen: Dagbladet Magasinet har nå startet et samarbeid med den svenske bloggpingetjenesten Twingly, som gjør at bloggposter som lenker til en artikkel i Magasinet automatisk vises i en ramme nederst i artikkelen. Det betyr at hvis jeg for eksempel skriver om at jeg skal ha svinewok med mango til middag i dag og inkluderer en lenke til Magasinets artikkel slik jeg har gjort her, vil den vises nederst i den aktuelle artikkelen.

Dette er positivt for Magasinet-lesere som vil se hva andre mener om akkurat denne artikkelen og kanskje diskutere videre i bloggsfæren, positivt for meg som potensielt kan få økt besøk til bloggen min. Jeg tror også dette vil være positivt for Dagbladet.no på sikt, fordi det skaper mer «buzz» om nettavisas innhold og vil kanskje friste flere bloggere til å lenke mer til avisa. Det blir spennende å følge denne utviklingen videre, så jeg håper Dagbladet vil rapportere om hvordan dette har fungert når det har gått litt tid.

Hvis du vil at eventuelle bloggposter som lenker til Magasinet-artikler skal vises i bloggsfærerammen nederst i artiklene, må du huske å pinge Twingly. Det enkleste er å sette opp at bloggen din pinger Twingly automatisk mot http://rpc.twingly.com/. Hvis du er usikker på hvordan du gjør dette eller om bloggverkøtyet ditt ikke støtter automatisk ping, kan du gjøre det manuelt på Twinglys nettsider.

Norsk magasin for nettkommunikasjon

(World) Wide Web - Illustrasjonsbilde ©josef.stuefer@FlickrI september kommer det første norskspråklige magasinet om internettkommunikasjon, WebMagasin. Ifølge reklamen skal dette bli «et norsk fagblad med faglig oppdatering, konkrete tips, praktisk nytte og inspirasjon for oss som jobber med kommunikasjon og/eller markedsføring på web».

Det første nummeret lover blant annet artikler om hvordan man unngår å bli lurt av kataloghaier, en test av norske nettbutikker og råd ved kjøp av ny publiseringsløsning. Nina Furu, som blant annet står bak Nettredaktørskolen og som har skrevet boka Webkommunikasjon, er oppført som utgiver, mens Lise Andresen er redaktør.

Overraskende nok blir bladet, som altså handler om internettkommunikasjon, kun tilgjengelig i papirversjon i abonnement. Årsaken til dette handler sikkert om at det fremdeles er enklere å tjene penger på papirbaserte magasiner, men det er vitterlig litt underlig at et magasin om nettkommunikasjon ikke blir tilgjengelig på nett – heller ikke i betalversjon. Uansett blir det spennende å se om det nye magasinet vil tilføre noe nytt for norskspråklige nettkommunikatører, blant annet fordi det finnes et utall gode ressurser fritt tilgjengelig på internett.

Paradigmeskifte for nettmediene

Nyhetsmedier på nett som publiserer i alle tilgjengelige kanaler 24 timer i døgnet, fører an i utviklingen i dag. De internettmediene som har skjønt dette, vil være morgendagens vinnere. Nettaviser som kun fungerer som en nettside under eller ved siden av papiravisa, taper terreng i denne utviklingen. Disse kloke ordene kommer fra The Guardians multimediareporter Ben Hammersley i et intervju med Dagbladet.no.

Hammersley sier at journalistrollen er i endring som følge av nettmedienes utvikling. Han mener nettjournalister bør benytte seg av det virkemidlet eller den kanalen som til enhver tid og i hvert enkelt tilfelle er mest hensiktsmessig, være seg tekst, bilder, video eller lyd – eller en kombinasjon av disse. I The Guardian blir alt som produseres, enten det er av papir- eller nettjournalister, publisert pÃ¥ nett med en gang det er levert. Hammersley mener det ikke er en god strategi Ã¥ holde igjen stoff til papiravisa som mange fremdeles gjør, og The Guardian tenker slik sett mer og mer som en kringkaster á la BBC eller CNN.

Jeg har tro på denne utviklingen for nyhetsmedier på nett. BBC News på nett, som Hammersley også nevner, er etter min smak verdens beste nyhetstjeneste. Her har du alt fra kjapt oppdaterte nyheter, bredde i stofftilfanget, mengder av dybde- og fordypningsstoff og aktiv bruk av alle tilgjengelige kanaler som for eksempel tekst, bilder, video, lyd, podcaster og blogger. Dette er veien å gå også for norske nyhetsmedier, hvor Dagbladet blant flere andre for så vidt er i gang med å prøve og feile innenfor denne utviklingen. I norske avishus med fallende opplagstall sitter det nok likevel langt inne å satse på en såpass radikal strategi som The Guardians, hvor altså alt ferdig stoff publiseres på nett umiddelbart. Jeg tviler sterkt på at de tør innføre en slik strategi med det første. Men er det smart å vente? Utviklingen som Hammersley snakker om synes jeg mer og mer ligner på et paradigmeskifte for nyhetsmedier på nett.

«Hvis det finnes en eneste rendyrket skrivende papirjournalist, som bare skriver tekst til papiravisa og ikke publiserer noe til nett, igjen om fem år, blir jeg overrasket.»
Ben Hammersley