Sosiale medier

Undersøkelsen er besvart av 863 norske kommunikatører og er et samarbeid mellom Sermo Consulting, Kommunikasjonsforeningen og Research International. Sermos Marius Eriksen og Thomas Tangen presenterte undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus 20. november, hvor undertegnede var til stede i den fullbookede salen.

Eget nettsted viktigst

Undersøkelsen viser at kommunikasjonskanalen som er suverent mest brukt av norske kommunikatører, er virksomhetens eget nettsted. Hele 91 prosent av respondentene har svart «eget nettsted» på spørsmålet om hvordan bedriften kommuniserer med de viktigste målgruppene i dag. Dette svaret er lett å si seg enig i, for nettstedet vil ofte være det første møtet du har med virksomheten og er derfor avgjørende for førsteinntrykket. Nettstedet er rett og slett virksomhetens ansikt utad.

Når det gjelder andre- og tredjeplassen blant kommunikasjonskanaler, er dette to kanaler jeg ikke hadde forventet skulle ligge såpass høyt på listen; (2) deltagelse på messer og (3) konferanser og annonser i avis. Avisannonser?! Hvorfor? Hvilken effekt mener norske kommunikatører de har av denne kanalen? Sosiale medier, derimot. er for eksempel per i dag bare den niende mest brukte kanalen. Jeg tror sosiale medier er kanaler flere vil tørre å teste ut framover, men tallene gir likevel et hint om at det kommer til å ta tid før sosiale medier og andre relevante nettkanaler (som ikke er ens eget nettsted) blir vurdert på lik linje med mer etablerte kommunikasjonskanaler.

Facebook brukes personlig

Som enkeltpersoner bruker norske kommunikatører derimot sosiale medier aktivt. For eksempel oppgir 31 prosent at de regelmessig benytter Facebook og selv bidrar med innhold på nettjenesten. Åtte prosent er aktive som brukere og bidragsytere i bloggsfæren, mens sju prosent bruker og bidrar på Wikipedia. Kommunikatørene ser først og fremst sosiale mediers potensiale på det private planet, for 57 prosent mener sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med venner og familie på. 47 prosent mener sosiale medier har et potensiale i markedsføring, mens bare 31 prosent ser for seg å bruke sosiale medier til å bli kjent med målgruppene, 18 prosent mener det er en fin måte å ha dialog med målgruppene på.

11 prosent av bedriftene bruker sosiale medier i stor eller ganske stor grad. Av disse er det under halvparten (46 prosent) som har innsikt i effekten bruk av sosiale medier har på produkter eller tjenester. Kun 18 prosent har en eller annen form for overvåkning av hva som skrives og menes om dem i sosiale medier. Norske kommunikatører kommer for øvrig ikke på noen virksomheter i Norge som har brukt sosiale medier som kommunikasjonskanal med hell. For eksempel er det bare to prosent som trekker fram Opera Software som en suksesshistorie om bruk av sosiale medier til markedsføring og dialog med de viktigste målgruppene.

Kom igang!

Med andre ord virker det som at tanken om sosiale medier som en seriøs kommunikasjonskanal trenger mer tid i den norske kommunikasjonsbransjen. Vi kan dermed ikke forvente å finne sosiale medier i kommunikatørens verktøykasse med det første, selv om for eksempel Barack Obamas bruk av internett og sosiale medier i presidentvalgkampen har fått mye oppmerksomhet og skryt i det siste.

Jeg prøver meg likevel på en liten oppfordring til slutt: Det er lov å prøve og feile! Hvis du vurderer om sosiale medier kan være nyttig for din kommunikasjonsvirksomhet, er det med andre ord bare å prøve seg fram. Hvis du ikke lykkes i én sosial nettjeneste, er det bare å vurdere om det kanskje er andre kanaler som heller er aktuelle for din virksomhet. I sosiale medier blir du nemlig kontinuerlig evaluert; opplever du for eksempel at det er ingen som bryr seg om deg, er det et klart tegn på at du er til stede i feil kanal eller gjør andre opplagte feil. Lykke til!

Som den såkalte Prioritet-saken er et tydelig eksempel på her i Norge, er det mange utfordringer knyttet til synlighet på nett hvor det kan være vanskelig for dem som ikke har dyptgående kunnskap om søkemotoroptimalisering å gjøre gode, kvalifiserte valg. For en grundig innføring i selve Prioritet-saken og om juks rundt digital synlighet og hva du kan lære av dette, se Webkommunikasjon.no’s sider om saken.

Heldigvis trenger du sannsynligvis ikke å kjøpe inn spesifikke tjenester med mål om å bedre virksomhetens digitale synlighet, altså bruke penger på firmaer som tilbyr søkemotoroptimaliseringstjenester. Så lenge virksomheten du arbeider for har en god publiseringsløsning (CMS) for nettsidene, er du allerede et godt stykke på vei mot målet om økt digital synlighet. I tillegg er det mye du kan gjøre selv eller be om hjelp til av teknikere. Husk dog at det ikke er noen snarveier til økt digital synlighet, det er noe du faktisk må gjøre deg fortjent til over tid.

Forsker og foreleser Kaye D. Sweetser ved universitetet i Georgia presenterte for eksempel interessante opplegg beregnet på kommunikasjonsstudenter. Hun gikk gjennom flere forslag til undervisningsopplegg og workshops, blant annet bruk av del.icio.us, hvordan følge med på konversasjonen i sosiale medier og bruk av Twitter. Til daglig underviser Sweetser kommunikasjonsstudenter, og forsker hovedsakelig på hvordan kommunikasjonsfaget kan tilpasse seg sosiale medier.

Jeg vet ikke hvor stor vekt som blir lagt på sosiale medier i de norske kommunikasjonsstudiene på Rena, i Volda og på BI anno 2008, men i USA ser de kommunikasjonsfaglige miljøene i hvert fall ut til å ta nettfenomene på alvor. Ideene som Edelman-seminaret trekker fram, vil også være nyttig å se på ved de norske kommunikasjonsutdanningene. Den nye nettvirkeligheten vil være høyaktuell å ha kjennskap til og kunnskap om for kommunikatører framover, og det bør også de som allerede arbeider innen feltet se nærmere på.

Les også: Web 2.0 for kommunikatører (fosseng.info 30.11.2007)

Mens kommunikatørene ønsker at journalistene skal finne presseinformasjonen via Google-søk, er flertallet i undersøkelsen skeptiske til å være synlige via betalt annonseplass. Skepsisen er enda større til å prøve å nå brukere av sosiale medier, blant annet mener bare 40 prosent at bloggsøk er en relevant kanal for å nå ut med virksomhetsinformasjon, mot 83 prosent for nyhetssøk.

Som blant annet denne undersøkelsen antyder, er søkemotorsynlighet et opplagt satsingsområde for kommunikatører. For det første må journalister og andre målgrupper lett kunne finne etterrettelig og oppdatert informasjon om virksomheten, og for det andre bør det være lett å finne aktuelle saker som kommunikatørene ønsker å nå ut med. For å nå et slikt mål, er det kun langsiktig og ryddig nettstrategi som hjelper. Søkemotoroptimalisering er som kjent ikke gjort over natta, men må være en høyt prioritert oppgave for kommunikatører anno 2008.

I artikkelen prøver jeg å sette søkelyset på hvilke muligheter de nye nettjenestene gir for norske kommunikatører, altså for dem som arbeider innen informasjon og samfunnskontakt – eller «public relations» som fagområdet heter på utenlandsk. Artikkelen går gjennom eksempler på såkalte Web 2.0-tjenester du som kommunikatør bør kjenne til, blant annet fordi du må vurdere om slike nettjenester faktisk er noe virksomheten du arbeider for bør være til stede i. Uansett er det viktig å følge med og være oppdatert på trender på internett og andre kommunikasjonskanaler, selv om det ikke nødvendigvis alltid er direkte relevant for virksomheten din.

Takk til Jon Hoem ved Høgskolen i Bergen og Torill Mortensen ved Høgskulen i Volda, som jeg intervjuet i anledning artikkelen.

I de fleste virksomheter hvor det arbeider både kommunikatører og markedsførere, er det ofte en smule uenighet mellom de to yrkesgruppene om hvilke virkemidler du bør bruke for å nå virksomhetens mål. Dagens Dilbert-stripe tar dette på kornet – som vanlig.

Dette er utvilsomt et godt og viktig forslag, som er med på å understreke hvor viktig åpne, gjennomsiktige prosesser i det politiske Norge bør være. Den gjennomsnittlige nordmannen har sjelden mulighet til å påvirke regjeringens politikk, men det gjør det bare viktigere å bygge opp tillit til at det for eksempel ikke foregår forhandlinger mellom pengesterke aktører og våre politikere som offentligheten ikke får kjennskap til. Åpenhet og kommunikasjon rundt det regjeringen gjør passer også godt inn under prinsippet om meroffentlighet i forvaltningen, som blant annet er et sentralt element i den statlige informasjonspolitikken. Det er selvsagt naivt å tro at et lobbyregister vil være et godt nok virkemiddel for å sikre at norske borgere får full oversikt over hvem som snakker med Jens&co., men forslaget er uansett godt for i hvert fall å fremme et prinsipp om åpenhet og gjennomsiktighet.

Det holder for øvrig ikke bare med et lobbyregister for regjeringen. Det samme burde også gjelde for våre folkevalgte på Stortinget, noe Venstre faktisk fremmet forslag om i 2004. Dette fikk dessverre ikke flertall i Stortinget. Dermed blir det jo interessant å se om et regjeringslobbyregister får flertall nå som regjeringen for en gangs skyld har flertall bak seg i Stortinget.

I USA (hvor politikerne bare kan drømme om å ha i nærheten av like mye å si som pengemakta) har registrering av lobbyisters aktiviteter overfor politikerne allerede vært regulert siden 1995, selv om det skal sies at det er uenighet om registreringen virkelig har noe å si i det lange løp. I Storbritannia er det igangsatt en undersøkelse av lobbyindustrien for å se nærmere på forholdet mellom politikere og lobbyister der på berget, og denne komiteen skal blant annet også studere det amerikanske systemet for regulering av lobbying.

Disclaimer (hva heter egentlig det på norsk?): Undertegnede er ikke medlem av Venstre. Ingen andre partier heller, for den saks skyld.

Firmablogging er i vinden for tida, men er det slik det egentlig foregår?

Vi får håpe Dilberts sjef ikke er representativ for hvordan norske bedrifter og organisasjoner arbeider med kommunikasjon. Det skal dog sies at det faktisk finnes ledere som Dilberts «The Boss», for Scott Adams tar jo ikke dette helt ut av løse lufta…

Paull Young intervjuer i denne episoden Andrea Weckerle, som forklarer hvordan hun bruker en rekke nettbaserte verktøy for å bygge opp og vedlikeholde relasjoner og (det profesjonelle) nettverket sitt. Hun forklarer enkelt hvordan du kan utnytte de positive mulighetene disse såkalte Web 2.0-verktøyene gir.

Weckerle gjennomgår følgende verktøy i denne podcastepisoden:

• PRblogs.org
• LinkedIn
• Flickr
• Meetup, confab, upcoming.org
• Second Life

Weckerle mener blogging er det viktigste, første steget for kommunikatører og andre som vil utnytte mulighetene nettbaserte nettverksverktøy gir, ofte kalt Web 2.0-verktøy. Før du setter i gang med blogging selv, er det en god idé å lese og studere andre blogger en stund for å se hvordan det hele foregår. Når du har en egen blogg viser du over tid hva du kan, hvilke emner du fokuserer på og er interessert i, og om du er god til å skrive og uttrykke deg selv. Gode skriveferdigheter er grunnleggende viktig for kommunikatører, og bloggingen gir god skrivetrening samtidig som du opparbeider kunnskap om hvordan det sosiale nettet fungerer.

En blogg vil være en sentral del av din nettidentitet, mye fordi du kan legge igjen bloggadressen når du kommenterer i andres blogger. Delta i samtalene og debatten i bloggenes kommentarfelter, men prøv å gi reelle bidrag i samtalene, ikke bare si «jeg liker bloggen din». Samtidig vil bloggen være nettidentiteten din i den forstand at den vil være godt synlig når noen googler navnet ditt, en effekt som ikke skal undervurderes.

LinkedIn blir også trukket fram som en viktig del av nettidentiteten til en internettbevisst kommunikatør. Enkelt forklart er LinkedIn ditt profesjonelle nettverk satt i system. Det er et sosialt nettverksverktøy som er en slags utvidet nett-CV, hvor du i tillegg til tradisjonelle CV-greier som utdanning og jobberfaring, har koblinger til for eksempel kolleger og andre bekjente. Disse koblingene er LinkedIns styrke, for du kan blant annet lett se om noen av dine kontakter har koblinger til kontakter du kjenner eller om de har andre kontakter du kan ha nytte av i en eller annen sammenheng. Hvis du vil utvide nettverket ditt, søker du lett etter for eksempel tidligere studiekamerater og kolleger.

I løpet av podcastepisoden går Weckerle og Young som nevnt ovenfor gjennom flere sosiale nettverksverktøy, men jeg har valgt å konsentrere meg om blogging og LinkedIn i denne bloggposten. Disse to – spesielt blogging – er slik jeg ser det de viktigste sosiale nettverksverktøyene relatert til nettverksbygging, karriere og jobb.

• Les også: Informasjonsstudenter bør blogge

Kami Huyse har startet opp en serie om firmablogging («corporate blogging») i kommunikasjonsbloggen Communication Overtones. I første bloggpost lister hun opp de ti største farene ved firmablogging. Listen har fallende viktighet, det vil si at punkt 1 er regnet som det største faremomentet, punkt 2 det nest største osv.:

1. Negative kommentarer kan med stor sannsynlighet bli et problem.
2. Bedriften kan få mindre kontroll over budskapet i en blogg.
3. Manglende oppfølging av bloggen er definitivt negativt.
4. Manglende forståelse for kulturen i bloggsfæren kan føre til at bloggsfæren «slår tilbake».
5. Dårlig forberedte skribenter med lite kunnskap om kjøreregler i egen bedrift, kan være risikabelt.
6. Bli offer for en negativ bloggermeme er også en risiko, selv om det er relativt sjelden at mange bloggere slenger seg på en kampanje mot en bedrift samtidig.
7. Brudd på lovverk i bloggen er også en fare, men er sjeldent et problem.
8. Avsløre bedriftshemmeligheter i bloggen kan skje, men skjer sannsynligvis sjelden det også.
9. Bloggposter kan påvirke aksjekursen negativt, men dette skjer sjelden.
10. Bli saksøkt av konkurrenter på grunnlag av blogginnhold.

Her er det flere gode poenger som er verdt å tenke over, men la deg ikke skremme hvis du har planer om å prøve ut blogging som en del av virksomhetens kommunikasjonsstrategi. For enkelte typer virksomheter kan blogg være et godt kommunikasjonsverktøy som appellerer til andre målgrupper enn de mer etablerte kanalene. Et godt norsk eksempel i så måte er NetLife Researchs blogg IAllenkelhet, hvor de skriver om brukervennlighet, interaksjonsdesign og informasjonsarkitektur – emner kunder og målgruppa er opptatt av og som gjerne blir med i diskusjonen på firmabloggen.