Programmet Digsby, tilgjengelig både for Linux, Mac og Windows, reklamerer med at du kan holde styr på alle direktemeldingskontoene dine, e-postkontoer og sosiale nettverkstjenester i ett og samme program. Fungerer det?

Test av Digsby

Jeg har brukt Digsby på min Windows-maskin i noen dager nå og oppsummerer herved noen inntrykk basert på denne relativt uhøytidelige testingen. For å teste de viktigste funksjonene programmet tilbyr, har jeg lagt inn direktemeldingstjenestene jeg bruker (Google Talk og MSN), e-posttjenestene jeg benytter privat (Gmail og Yahoo! Mail) og sosiale nettverkstjenester jeg er aktivt til stede i (Facebook, LinkedIn og Twitter).

Nedlasting og installering

Nedlasting av programmet gjør du direkte fra hovedsiden, hvor du enkelt klikker på ikonet for ønsket operativsystem. Deretter gjelder det å holde tunga rett i munnen, for installeringa byr på en rekke «feller» hvor du i et ubevoktsomt øyeblikk risikerer å installere programmer du ikke vet hva er eller ønsker å ha på maskina – blant annet pc-vaskeprogram og lignende jeg i hvert fall aldri har hørt om før. The How-To Geek advarer også mot installeringas bakside, så pass på! Digsby opplyser for øvrig at dette er årsaken til at programmet er gratis. Uansett virker det som at ingen uønskede programmer har dukket opp som følge av installeringa.

I tillegg er det også greit å vite at programmet automatisk gjør «computational research» når du ikke bruker maskinen (status idle/borte), hva nå enn det betyr. Denne biten er godt gjemt, men du kan heldigvis deaktivere funksjonen ved å gå inn i menyen Help > Support Digsby > Help Digsby conduct research = Disable.

» Digsbys hjelpeside for installering og bruk

Første gang jeg logget inn ga alle valgmulighetene umiddelbart et noe kaotisk inntrykk, men oppsettet viser seg å være ryddig og greit tross alt. Jeg gikk gjennom «Preferences» steg for steg første gangen, og det er lett å se hvilke muligheter programmet gir. Det gikk smertefritt å legge inn de ulike kontoene for direktemeldinger, e-post og sosiale nettverkstjenester, og i løpet av sekunder koblet Digsby seg opp til disse.

Direktemeldinger

Skjermbilde fra Digsby

Nå som jeg har brukt Digsby noen dager, synes jeg det først og fremst er direktemeldingsbiten og e-postvarslingen som fungerer best. Direktemeldingstjenesten fungerer slik jeg forventer den skal gjøre, med de to tjenestene jeg bruker oppe samtidig, side ved side. Brukergrensesnittet er greit, og hvis du har mange kontakter er det for eksempel enkelt å organisere dem i grupper. Det ser også ut til at Digsby støtter videochat, men det har jeg ikke testet.

E-post

E-post og e-postvarsling fungerer også fint, hvor enkel funksjonalitet som innboks og oppretting av ny melding er lett tilgjengelig. Det er også kult at du kan legge inn POP- og IMAP-e-post, i tillegg til rent nettbaserte e-posttjenester som Gmail.

Sosiale medier

Brukeropplevelsen ved bruk av sosiale medier gjennom Digsby-programmet, er jeg dog ikke helt fornøyd med. Det er enkelt å legge inn tjenestene, og du bestemmer selv om det for eksempel skal komme fram et pop up-vindu når det er oppdateringer. Denne biten er altså veldig bra. Det jeg er mellomfornøyd med er selve bruken av de sosiale nettverkstjenestene gjennom programmet.

Hvis jeg holder musepekeren over for eksempel Twitter-ikonet, kommer de siste oppdateringene fra dem jeg følger fram ved siden av kontaktlisten (direktemeldingstjenestene), med min siste melding øverst. Listen er greit lesbar og ikoner for å svare, videretvitre osv. er ryddig plassert under hver melding.

I begynnelsen slet jeg med å finne ut hvordan jeg kunne gjøre noe så elementært som å skrive en melding, men i høyre hjørne under min siste melding ligger det altså en i overkant diskret update-lenke. Når jeg endelig har oppdaget og valgt lenken, åpner det seg et lite vindu for selve tvitringen. Vinduet mangler dessverre valg for å  svare, videretvitre eller sende direktemeldinger, så dermed må du huske hvordan du gjør dette manuelt eller gjøre det via en melding i listen. Tvitrevinduet har for øvrig en nettadresseforkorter integrert.

I og med at vinduet med den sosiale nettverkstjenesten blir synlig når du fører musepekeren over ikonet, er det dessverre også like lett å miste vinduet igjen hvis musebruken for eksempel er litt unøyaktig. Dette blir raskt et irritasjonsmoment.

Konklusjon og anbefalinger

Egentlig var jeg opprinnelig ute etter kun å teste Digsby som et direktemeldingsprogram, men ble nysgjerrig på hvordan integrering av sosiale nettverkstjenester og e-post fungerte.

Som en løsning for å samle flere direktemeldingskontoer i ett program, er Digsby et godt valg. Programmet støtter etter det jeg kan se de mest brukte tjenestene, samt videochat. Jeg anbefaler også Digsby til e-post, først og fremst fordi det er praktisk med et lite pop up-vindu som sier fra når jeg har fått ny e-post. I tillegg gir denne integrasjonen kjapp tilgang til de viktigste delene av e-posttjenestene.

Som du skjønner av gjennomgangen ovenfor, anbefaler jeg ikke Digsby uforbeholdent til sosiale nettverkstjenester. Brukeropplevelsen bør heves et par hakk før jeg eventuelt blir en aktiv bruker av denne delen av programmet, for det er for meg konkurrerende alternativer som fungerer bedre per i dag.

Til direktemeldinger har jeg for øvrig brukt Pidgin et års tid, og er du kun ute etter et enkelt og godt program til akkurat dette formålet, anbefaler jeg definitivt Pidgin foran Digsby. Adium er et tilsvarende godt alternativ til Mac. Et annet alternativ jeg kan anbefale, er nettbaserte Meebo.

Hvis du derimot vil ha mer enn for eksempel Pidgin kan tilby per i dag, anbefaler jeg deg å teste ut Digsby. Husk bare å takke nei til de andre programmene som følger med installeringen, samt deaktivere «computational research»-funksjonen. På tross av de gode erfaringene jeg har med Pidgin, er førsteinntrykket av Digsby altså såpass positivt at jeg gir programmet en sjanse en periode framover.

» Rettelse 13. august 2009:
Digsby er i skrivende stund kun tilgjengelig for Windows-maskiner, men ifølge Digsbys blogg kommer egne Linux- og Mac-versjoner snart.

Personvernet er truet. Foto: aroberts @ Flickr.com | CC BY 2.0

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Trussel mot grunnverdier

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøres til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har vi heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Hva mener partiene?

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst Regjeringen – sier fra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Ikke å ta stilling, slik de fleste politiske partiene på Stortinget med unntak av Venstre og SV har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå: si nei til datalagringsdirektivet!

Spre budskapet, følg debatten

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på Facebook, Identi.ca, Nettby, Origo, Twitter eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du kan også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og støtte Liberalerens e-postkampanje.

Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen «Alle nordmenn skal overvåkes» (Dagbladet.no 10. januar 2008).

Se hva andre skriver om datalagringsdirektivet via Googles bloggsøk og Technorati, samt i mikrobloggtjenestene Identi.ca og Twitter.

«Regjeringen må ta stilling nå: si nei til datalagringsdirektivet!» er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License. I korthet betyr det at du fritt kan bruke denne teksten og eventuelt gjøre endringer på egne sider, så lenge du bruker samme lisens og lenker tilbake til og krediterer Carl Christian Grøndahls opprinnelige blogginnlegg.

Skjermbilde av hvordan fosseng.info nå vil se ut hvis du bruker IE6 (skjermbilde utarbeidet via Browsershots.org 24.02.2009)

Og apropos små nettsteder, nå har jeg også lagt ut FINN labs kodesnutt som kommer fram øverst på skjermen hvis du går inn på fosseng.info og bruker nettleseren Internet Explorer 6. I tillegg til en tydelig lenke til en nettside for oppgradering av Internet Explorer til versjon 7, har jeg lagt til lenke til Firefox- og Opera-nedlasting for dem som vil prøve en enda bedre nettleser. Jeg har for øvrig ikke lagt inn lenke til Safari og Google Chrome, for de to nettleserne ligger et hakk bak nevnte Firefox og Opera etter min smak.

Det meste er sagt og gjort i denne saken allerede, så det er ingen grunn for meg til å gjenta mer enn jeg allerede har gjort. Hvis du er interessert i mer informasjon om denne IE6-kampanjen, kan du gå til wikien som Forteller-Børge har satt opp i sakens anledning.

Uansett, oppfordringen til deg som bruker nettleseren Internet Explorer 6 fremdeles, er altså å oppgradere nettleseren til en oppdatert versjon, eller en annen nettleser som gir en enda bedre nettopplevelse. Hvorfor være en nettbruker anno 2001 når du kan være en nettbruker anno 2009? Den bedrede nettopplevelsen fortjener du, rett og slett!

Veblungsnæs og Romsdalshorn. Foto: Library of Congress/Flickr

Amerikanske Library of Congress har frigitt en rekke bilder fra arkivet nylig, blant dem rundt 130 flotte bilder fra Norge anno rundt år 1900. Bildene er delt gjennom bildedelingstjenesten Flickr, og ifølge NRKbeta kan du faktisk sannsynligvis gjenbruke bildene som du vil fordi de ikke er merket med opphavsrett i det hele tatt. Lenke til høyoppløselige versjoner av bildene er for øvrig tilgjengelig via bildets Flickr-oppslag (der det står «Persistent URL»).

Har du ikke kost deg med kongressbibliotekets Flickr-konto ennå, anbefaler jeg herved å ta en titt! Legg merke til at du blir oppfordret til å bidra med dine kunnskaper i forhold til bildene, for eksempel hvis du ser det mangler et relevant emneord (tag) eller du vil kommentere ytterligere hva vi ser på bildet. Hvis du er romsdaling som undertegnede, passer det jo fint å begynne med de fine bildene av Trolltindene, Romsdalshorn og to bilder av Molde og Romsdalsfjorden som ser ut til å være tatt fra Varden «bak» sentrum. I tillegg har vi bildet fra Veblungsnæs med utsikt mot Romsdalshorn, som allerede er med i dette blogginnlegget.

For å teste om Google Translate kan fungere som oversetterhjelp fra for eksempel norsk til engelsk, testet jeg oversetting av mitt forrige blogginnlegg. Resultatet ble – for å si det pent – noe varierende.

Originalen av det første avsnittet:

Sosiale medier til glede og nytte

Sliter du med å holde oversikt over de (alt for) mange nettjenestene du etter hvert er blitt medlem av? Er det vanskelig å vite hvilken strategi du skal legge opp til for å ha glede og nytte av tjenestene? Bloggen Stepcase Lifehack lister opp ni råd som kan hjelpe deg til å finne veien ut av kaoset i den sosiale nettverdenen.

Googles oversettelse av det samme avsnittet fra norsk til engelsk:

The Social media for the benefit and the benefit

Sliter you to keep track of the (far too) many web you has become a member of? Is it difficult to know what strategy to add up to enjoy and benefit from the services? Your blog Lifehacker Stepcase lists nine advice that can help you to find their way out of the chaos in the social nettverdenen.

Engelsklæreren vil neppe gi meg spesielt høy karakter for dette avsnittet. Likevel ser jeg for meg et bruksområde der Googles oversettertjeneste kan hjelpe meg til å få et kjapt innblikk i hva en tekst på andre språk enn norsk og engelsk handler om. Tidligere har jeg brukt gode, gamle Babelfish til samme formål, men denne tjenesten mangler norsk og dermed kommer jeg til å bruke Google framover.

I god Web 2.0-brukermedvirkning-ånd er det for øvrig mulig å foreslå bedre oversettelser av det som kommer ut av Google-oversetteren, setning for setning. Dette vil potensielt kunne forbedre tjenesten på sikt, vel å merke hvis vi nettbrukere ønsker å gjøre enda mer gratisarbeid for Google.

Lista er fritt oversatt av undertegnede.

1. Tilatelser
   Sosiale nettjenester gir deg muligheten til å kontrollere hvem du vil åpne opp tilgangen til og hvem som vil ha kontakt med deg. Derfor, ikke bløff nettverket ditt eller spam andre med voldsomme mengder oppdateringer – til slutt vil du kun oppnå å bli blokkert av andre brukere.
2. Relevans
   Ikke legg til hvem som helst som «venn» eller «kontakt». Begrens antallet til dem du for eksempel har felles interesser med, og send kun direktemeldinger og tilsvarende til de av kontaktene dine som kan ha interesse av det.
3. Relasjoner
   Det er en smule opplagt at sosiale medier handler om relasjoner og nettverksbygging. Relasjonsbygging begynner med en kontaktinvitasjon, det slutter ikke med det. Derfor, kommuniser med kontaktene dine.
4. Integritet
   Ikke utgi deg for å være noen annen enn den du er. Blir du avslørt som en annen enn den du er, forsvinner kontaktene dine før du vet ordet av det. Kontaktene dine har i utgangspunktet lagt deg til for å bli bedre kjent med deg.
5. Fokus
   Det er veldig lett å registrere seg og bli medlem av sosiale nettverkstjenester, men du får ikke mye ut av medlemskapet hvis du ikke legger en innsats i det. For eksempel bør du ha en oppdatert profil og kommunisere med andre brukere av tjenesten jevnlig. Har du for mange tjenester å holde styr på? Konsentrer deg om et lite antall tjenester som passer deg, fokuser innsatsen der og meld deg ut av de andre.
6. Skill mellom tjenestene
   Ulike tjenester har ulike fordeler og styrker. For eksempel passer LinkedIn best for karriererelatert nettverking, MySpace for å dele interessene dine, Digg for å dele (teknologi)nyheter.
7. Personlighet
   Sosiale nettverkstjenester handler om relasjoner mellom personer, ikke profiler. Ta i bruk mulighetene tjenesten har for at du skal kunne uttrykke deg. 
8. Gi av deg selv
   Du må gi for å få, er det noe som heter i den virkelige verden. Dette gjelder utrolig nok også sosiale medier. Hvis du for eksempel ønsker å bli anbefalt av andre på LinkedIn, skriv anbefalinger av andre. Vil du at andre skal følge Twitter-profilen din, følg andre.  
9. Gi noe av verdi
   For enhver sosial nettverkstjeneste er dette det viktigste punktet å huske. Gjør hva du kan for at for eksempel innleggene, oppdateringene, profilene og bokmerkene du deler er så verdifulle for andre som mulig. 

Det er mye fornuftig å lese ut av denne lista etter min mening. I jungelen av sosiale nettverkstjenester er det kanskje bare en liten håndfull du trenger å bry deg om, blant annet basert på interessene dine og hvor likesinnede befinner seg. Det gjelder med andre ord å finne ut hvilke som passer for deg og deretter legge inn tid og innsats i disse. Min erfaring er at du da vil få mye nytte og glede av de tjenestene du bestemmer deg for å konsentrere deg om.

Per i dag er jeg registrert i mange sosiale nettverkstjenester, men det er tross alt relativt få jeg har et aktivt forhold til. Hovedsakelig kan jeg oppsummere mitt sosiale nettverksliv ved at bloggen på sett og vis er «hjemstedet» mitt på nett. Ellers holder jeg blant annet litt liv i Facebook-profilen min, for her befinner fremdeles mange av mine venner og kjente seg fremdeles. Jeg bruker Ma.gnolia til sosial bokmerkedeling og cven er sånn passe oppdatert på LinkedIn. Jeg er også halvaktiv på Twitter, hvor jeg strengt tatt ikke helt har funnet formen ennå. Andre tjenester hvor jeg er registrert, har jeg enten bare vært innom for å forske litt eller har en passiv profil for tilgangens skyld. 

Hvilke sosiale nettverkstjenester konsentrerer du deg om? Har du en bevisst strategi for bruken av dem?

We did it!
We set a Guinness World Record for the most software downloads in 24 hours. With your help we reached 8,002,530 downloads.

You are now part of a World Record and the proud owner of the best version of Firefox yet!

Som bevis på mitt bidrag fikk jeg faktisk også et diplom. Hurra.

Selv om flere og flere nettbrukere oppdager og tar i bruk bedre alternativer enn den suverent mest brukte nettleseren Internet Explorer, innehar Firefox i hvert fall en trygg andreplass ifølge OneStats verdensomspennende nettleserstatistikk for februar 2008. I februar hadde Internet Explorer en markedsandel på i overkant av 83 prosent, mens Firefox’ markedsandel var på nesten 14 prosent. Safari innehar tredjeplass med i overkant av to prosent. Den nyeste nettleserstatistikken for Norge jeg kunne finne, er tall basert på 1 200 norske nettsteder fra september 2007. Her ser vi at Internet Explorers markedsandel er nesten 77 prosent, mens nesten 11 prosent bruker Firefox. På tredjeplass i den norske statistikken med nesten sju prosents andel er det noe som er kalt Apple WebKit, noe jeg antar betyr nettleseren Safari.

Uansett blir det spennende å følge utviklingen i nettleserandeler framover, spesielt nå etter Firefox’ vellykkede nedlastings-PR-stunt.

Oppdatering kl 1315:
Jeg fant en annen og mer oppdatert kilde med verdensomspennende nettleserstatistikk, Market Share. Tallene for juni 2008 viser her at Internet Explorer har en markedsandel på 73 prosent, mens Firefox har 19 og Safari litt over seks prosent. I likhet med kildene nevnt ovenfor, viser også denne statistikken at antallet Firefox-brukere øker og øker, mens Internet Explorer-bruken går nedover.

Da Firefox 2 ble lansert 24. okotober 2006, ble den lastet ned 1,6 millioner ganger i løpet av det første døgnet. For å toppe det relativt sett veldig gode nedlastingsantallet fra versjon 2, satser folka bak Firefox nå på å sette en offisiell Guinness-verdensrekord i antall nedlastinger i løpet av et døgn på lanseringsdagen 17. juni. Hvis du vil motta e-post når Firefox 3 er klar for nedlasting, kan du registrere deg på rekordforsøknettsiden.

Firefox er blitt min foretrukne nettleser, men for et par år siden var jeg en dedikert Opera-bruker. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg plutselig ble en Firefox-er, men nå er det faktisk på høy tid å vurdere om en retur til Opera er aktuelt igjen. Opera 9.5 ble nemlig lansert i går (for øvrig god timing noen dager før Firefox 3 kommer), og etter at jeg nå har testet Opera 9.5 med min vanlige nettbruk siden i går, må jeg si at jeg er svært fornøyd så langt.

Versjon 9.5 av den norskutviklede nettleseren lover etter min mening svært godt, og flere nettbrukere bør definitivt ta i bruk Opera framfor andre alternativer. Som vanlig føles Opera raskere enn andre nettlesere, men dette kan jeg kun bevise med magefølelsen. 9.5 har ellers en del interessante nyheter, blant annet «Quick Find» som faktisk husker innhold på nettsider du har vært inne på – ikke bare selve nettadressen. Dette betyr at hvis du leter etter innhold du husker å ha sett, men ikke husker hvilken nettside du var inne på, kan du skrive inn innholdet i adresselinjen og nettleseren finner nettsiden for deg. Muligheten for å synkronisere bokmerker og annet nettleserinnhold mellom flere datamaskiner og Opera Mini på mobilen, er også nyttig funksjonalitet («Opera Link»). Ytterligere sikkerhetsforbedringer følger også med den nye versjonen.

Les mer om nyhetene i versjon 9.5 og last ned Opera-nettleseren fra Operas nettsider.

Enkelt sagt gjør RSS – som på norske nettsteder omtales under flere navn som RSS-feeder, RSS-strømmer og nyhetsstrømmer – at du kan abonnere på oppdateringer fra dine favorittnettsider. Med bakgrunn i at jeg selv har vært en ivrig RSS-bruker i flere år, er jeg overbevist om at mange flere nettbrukere vil ha glede av å benytte seg av RSS’ mange nyttige og morsomme muligheter. Utfordringen er å kommunisere hva, hvorfor og hvordan, blant annet fordi navnet «RSS» i seg selv ikke akkurat er noe du blir fristet til å ta en nærmere titt på.

Jeg har skrevet en del om RSS-strømmer tidligere, så derfor ser jeg ingen grunn til å gjenta meg selv i dette blogginnlegget. Forhåpentligvis finner du som eventuelt ikke har testet ut RSS ennå noen gode tips her på fosseng.info, og i tillegg har blant andre bza.no en enkel innføring i hvordan du kan ta dine første RSS-steg. Daily Blog Tips har i anledning dagen lansert nettstedet RSSday.org, som også er verdt en titt.

Ifølge statuttene for dagen skal jeg (1) blogge om RSS generelt og bevisstgjøringsdagen spesielt, (2) publisere et offisielt RSS Awareness Day-banner og (3) spre det glade budskap om RSS. Oppdrag utført!

Det er mange gode vinnere blant disse 100, selv om jeg selvsagt ikke har hørt om absolutt alle og det er enda færre jeg har testet selv (alt for mange, dog). Jeg har plukket ut noen Web 2.0-tjenester jeg selv har testet og anbefaler av de 100 vinnerne, med lenke til Webwares omtale av tjenestene:

• Audio: Last.fm er en brukervennlig nettradiotjeneste som spiller musikk som ligner på musikken du allerede liker. Har også sosiale aspekter som seg hør og bør nå til dags, hvor du blant annet finner andre brukere som har lignende musikksmak som deg selv.
• Browsing: Firefox er blitt min foretrukne nettleser i jevn kamp med en annen Webware-vinner, Opera. iGoogle og Google Reader er også verdt å merke seg i denne kategorien, begge gode tjenester for blant annet å holde styr på RSS-strømmene dine.
• Commerce and events: Amazon.com er en fantastisk nettbutikk som har «alt», kanskje spesielt nå som dollarkursen er hyggelig sett med norske shopperøyne.
• Communication: Gmail er den beste gratis e-posttjenesten der ute og jeg har brukt denne til min privat-e-post siden de lanserte den lukkede betaversjonen for noen år siden. Meebo er en nettbasert tjeneste for direktemeldinger og støtter de vanligste chattjenestene som Gtalk, MSN og Yahoo! Messenger. Fungerer veldig bra, men jeg har begynt å bruke chatprogrammet Pidgin når jeg bruker egen pc.
• Productivity: Google Dokumenter er et nettbasert verktøy for tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Fungerer spesielt bra i samskrivingsprosjekter, der to eller flere forfattere kan arbeide på samme dokument uavhengig av tid og sted.
• Publishing and photography: Bloggverktøyet WordPress trenger muligens ingen nærmere presentasjon, men kort oppsummert er jeg i hvert fall en meget fornøyd bruker. Flickr er den beste Web 2.0-fototjenesten jeg har prøvd og mikroblogging via Twitter er morsomt og har et større potensiale enn det ser ut til ved første øyekast.
• Search and reference: At Google er å finne blant vinnerne her, er ikke spesielt overraskende. Google Maps blir, slik jeg opplever det, bare bedre og bedre. Nettleksikonet Wikipedia er selvsagt også her, og den engelskspråklige versjonen inneholder det meste du måtte lure på.
• Social: Facebook var morsomt i begynnelsen, det vil si før applikasjonsinvasjonen var et faktum. Etter en mellomperiode der jeg holdt på å melde meg ut, er Facebook blitt litt ok igjen fordi jeg nå blant annet kan blokkere applikasjoner jeg ikke vil ha spam fra (altså alle).
• Utility and security: I denne kategorien har jeg faktisk ikke testet noen av tjenestene, men OpenID virker i hvert fall som en god idé som kan løse problemene vi nettbrukere har med et utall ulike innlogginger i et utall ulike nettjenester.
• Video:
  YouTube er fremdeles gøy og her finner du alt og litt til.

Har du noen favoritter blant de 100 utvalgte Web 2.0-tjenestene? Noe du savner? Av de 100 som hedres i denne kåringen, er det i hvert fall mange tjenester jeg forventet å se på ei slik liste. I kategorien «browsing» savner jeg RSS-leseren Bloglines, som i denne sammenhengen er en veldig sterk konkurrent til for eksempel nevnte Google Reader. Netvibes er også en tjeneste jeg savner, som blant denne typen tjenester etter min mening er enda bedre enn iGoogle.

Via Newsdesk PR 2.0.