Nettkommunikasjon for bedre helse

Denne bloggposten ble først publisert på PRprat.no 24. oktober 2011.

Det begynner å bli lenge siden jeg ble vant til å gjøre alle banktjenester på Internett – hvor jeg vil og når jeg vil. Jeg kan heller ikke huske sist jeg var innom et reisebyrå for å få tips om reisemål eller bestille flybilletter og overnatting. Slike ting er blitt så selvsagte å fikse på nett at jeg ikke tenker over det lenger. Og like naturlig: toveiskommunikasjon med kjente og ukjente personer eller profesjonelle virksomheter.

Naturlig nettliv

En rivende utvikling de siste 10-15 årene med basis i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ligger bak de raske endringene som har gjort at nettlivet på mange måter er like viktig for mange nordmenn som det «vanlige», fysiske livet. De fleste bransjer og samfunnsområder prøver å henge med på denne utviklingen, noe finanstjenester, e-handel og sosiale medier er tydelige eksempler på.

Hvor er helsevesenet?

Trenger jeg derimot å kommunisere med helsevesenet, for eksempel fastlegen min, må jeg ringe innenfor gitte tidsrom, kun på hverdager. Jeg får neppe snakket med ham der og da heller. Jeg må bestille time. Og den er om to uker, hvis jeg er heldig.

I noen tilfeller er dette selvsagt en grei løsning. Men hvorfor kan jeg ikke velge å kommunisere med ham eller andre deler av helsevesenet over nettet, slik jeg har gjort på mange andre viktige områder i flere år allerede? Kanskje jeg kun trenger noen relativt enkle råd om en tilstand fastlegen min kjenner godt?

Bedre helse på nett

Nettkommunikasjon er en forutsetning for å forbedre helsekommunikasjonen i et moderne, digitalt samfunn som Norge. Via en nettjeneste kunne jeg i ro og mak ha studert kvalitetssikret informasjon legen har anbefalt, med kortfattede tekster, illustrasjoner og video. Jeg kunne når som helst sett på journalen min, for fikk jeg egentlig med meg all viktig informasjon forrige gang jeg var hos legen? Hvilke prøver tok han igjen, hva betyr prøvesvarene? Slike spørsmål kan en nettjeneste med koblinger mellom min personlige helseinformasjon og kvalitetssikret kunnskap gitt svar på.

Andre opplagte valgmuligheter i en nettjeneste ville være å bestille legetime, fornye en resept eller ha dialog med fastlegen eller annet helsepersonell. Oppfølging av svangerskap uke for uke, der du selv kan legge inn data som for eksempel vekt og koble dette opp mot data fra lege eller jordmor, er et annet eksempel hvor nettløsninger kunne bidratt til en bedre oppfølging. Og tenk hvor mye enklere det ville vært å følge opp dine pleietrengende foreldre, som bor på en annen kant av landet, hvis du hadde hatt tilgang til deres helseinformasjon og timeavtaler også?

Pasienter og helsepersonell har like behov

På den annen side befinner helsepersonell seg på mange måter i samme båt som pasienter og pårørende. Mange ønsker å kommunisere digitalt, ta i bruk digitale verktøy som kliniske oppslagsverk og ha rask tilgang til relevant helseinformasjon om pasienter. En hverdag med digital helsekommunikasjon og -informasjon som sentrale hjelpemidler, er fremdeles langt unna for helsepersonell flest – på samme måte som at det er det for pasienter og pårørende flest.

På vei mot «helse 2.0»?

Denne bloggposten er inspirert av temaer som sto sentralt på Health 2.0-konferansen i San Francisco i september. I sitt keynoteforedrag snakket Mark Smith i California HealthCare Foundation mye om at helsesektoren etter hans syn har stått på stedet hvil de siste årene, mens samfunnet ellers har utviklet seg i stort tempo.
– I alle andre bransjer enn helsesektoren ville nettløsninger som dette vært så selvsagte at du ikke hadde ofret det en tanke, sa Smith.

Vi kan velge om vi skal møte opp fysisk i banken eller ordne alt i nettbanken. Vi ønsker også å kommunisere om helse og ha enkel tilgang til kvalitetssikret informasjon på nett. Så hvorfor kan vi ikke det, i det digitale Norge anno 2011?

Denne bloggposten ble først publisert på PRprat.no 24. oktober 2011.