Bør offentlig sektor bruke sosiale medier?

Er offentlig sektor klar for sosiale medier? I dag arrangerte Kommunikasjonsforeningen i Oslo og Akershus medlemsmøte på Månefisken ved Akerselva i Oslo for å finne svaret.

Spørsmålet er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor, som har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som presenterte hvilke tanker de har om temaet. Departementets sosiale medier-gruppe har blant annet en blogg, der temaet sosiale medier i offentlig sektor diskuteres.

Sosiale medier er en holdning, ikke en teknologi.
Kjell Brataas, Nærings- og handelsdepartementet

Look to Britain

Brataas viet mest tid i sitt innlegg på gruppas inspirasjonskilder innen offentlig sektor internasjonalt. Han trakk spesielt fram den britiske regjeringens bruk av sosiale medier, som statsministerens tilstedeværelse på Twitter er et eksempel på. De som arbeider for regjeringen har frihet til å prøve og feile litt, og policyen de skal følge er enkel: tenk gjennom om det du gjør kan skade statsministeren. Hvis ikke, kan du gjerne prøve det ut og for eksempel lansere en betaversjon.

Andre interessante britiske eksempler er muligheten til å møte og stille videospørsmål til statsminister Gordon Brown på YouTube, og på nettstedet TweetMinister kan du følge britiske politikeres tvitring samlet på ett sted.

EU Tube og Obama-effekten

Gruppa har også vært på studietur til Brüssel for å se hva EU-systemet gjør innen sosiale medier, og har blant annet sett på den europeiske unionens YouTube-kanal EU Tube og bloggen til europakommisjonens Margot Wallström. Brataas og kompani har selvsagt også latt seg imponere av Barack Obamas bruk av sosiale medier i den amerikanske presidentvalgkampen i fjor. Brataas kalte til og med Obama en drivkraft for utbredelsen av sosiale medier.

Hva bør offentlig sektor gjøre?

Dagens spørsmål er altså hvilke muligheter kommunikatører i offentlig sektor har. Ifølge Kjell Brataas vil sosiale medier uansett kun være et tillegg til eksisterende kanaler som Regjeringen.no.

Brataas anbefaler:

  • Være til stede der folk er
  • Bruke eksisterende løsninger, departementene skal ikke lage et eget Facebook
  • Lytte til samtalen i sosiale medier er en god start

Gruppa har også diskutert spørsmålet om hvordan offentlig sektor skal forholde seg til kravet om journalføring og innsynskrav. Skal for eksempel Twitter-meldinger journalføres på linje med annen offentlig korrespondanse? Det er definitivt et aktuelt og interessant spørsmål – som offentlige kommunikatører må finne ut av raskt.

Oppdatering 8. mai 2009
Brataas’ presentasjon tilgjengelig via SlideShare:

Etter dette lurer jeg likevel på hva departementene egentlig har gjort så langt? Jeg synes ikke det kom fram i særlig grad i Brataas’ innlegg i dag, men det kommer kanskje en rapport eller en konklusjon fra gruppa snart?

Kineser i twittersfæren

Etter Brataas’ innlegg kom Jan Omdahl, journalist i Dagbladet.no med nye medier som hovedfelt, med sine synspunkter på hvordan offentlig sektor kan forholde seg til sosiale medier. Han sjokkerte muligens de rundt 130 kommunikatørene i salen ved ikke å bruke en PowerPoint-presentasjon, men han greide nok fint å holde på oppmerksomheten vår likevel…

Omdahl snakket mest om Twitter, som flere og flere fatter interesse for. Han mener at profesjonelle virksomheter som oftest er veldig annerledes i formen enn vanlige folk på Twitter. Han beskrev virksomheters tilstedeværelse på Twitter med at «det av og til føles som at noen kommer inn i rommet vi er i og snakker kinesisk». Det er med andre ord vanskelig å treffe riktig, ha det sosiale mediets «musikalitet» under huden.

Omdahls råd til offentlige virksomheter i sosiale medier:

  • Vær som de andre, snakk som de andre
  • Gi av deg selv, vær personlig
  • Still gode spørsmål
  • Lenk til interessant stoff, ikke bare eget

Spørsmålet er ikke hva Twitter kan gjøre for deg. Spørsmålet er hva du kan gjøre for Twitter.
Jan Omdahl, Dagbladet.no

Les også: innlegg på Twitter om dagens medlemsmøte

2 thoughts on “Bør offentlig sektor bruke sosiale medier?”

  1. Kommentarar som “Ei verksemd kan i tillegg til brukarundersøkingar etablere ei e-postadresse eller telefonline der folk kan kome med synspunkta sine.” i St.meld. 19 tyder kanskje på at ein ikkje er heilt innanfor web 2.0-kulturen endå? ;-)
    [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-19-2008-2009-/4/2.html?id=552858]

    Samtidig er kanskje offentleg sektor avhengig av meir bevisste val enn privat sektor? Kva er betydningen av at offentleg sektor vel t.d Facebook framfor nettsamfunn som f.eks. Blink og Nettby? Har det ein kommersiell betydning? Er det antall brukarar, språk, brukarvilkår, standarder, tilgjengelegheit eller andre områder som skal styre offentleg sektor sine val?

  2. @Frank: Ser ut til at det er en vei å gå, både i Stortingsmeldinger og f.eks. den nye versjonen av den offentlige kommunikasjonspolitikken som forhåpentligvis kommer snart.

    Jeg har ikke filosofert over hvilke signal det ev. gir når du velger tilstedeværelse i én ekstern nettjeneste framfor en annen, men det er definitivt også en interessant diskusjon vi er nødt til å ta. Det jeg har tenkt så langt er i retning av en slags strategisk vurdering av hvor dine primærmålgrupper befinner seg, altså identifisere hvilke nettjenester flest mennesker i målgruppene dine bruker. Har du mange unge nordmenn i målgruppa, er det sannsynlig at Nettby og Facebook er mer riktige valg enn Twitter.

Comments are closed.