Mye av Obamas kampanje skyldes tilfeldigheter, bl.a. at kampanjesjefen sendte en e-post til Facebook med spørsmål om hjelp til å sette opp en utvidet profil.

Dette førte til at en av de Facebook ansatte endte opp som viktig medarbeider i kampanjeorganisasjonen.

Velg en generell retning og implementer som et helvete. Tørr å ta feil.

De fleste som ble truffet av lynet på 90-tallet ler fortsatt av blogging. For noen uker siden testet IXD avisannonsering for første gang. Vi betalte NOK 18 000 for en redaksjonell avisannonse i Finansavisen med lenke til http://www.ixd.no/123 . Avisannonsen ga oss ca. 150 besøk og 1 lead. Det er fullt mulig at annonsen kunne vært utført mye bedre, men basert på resultatet av denne testen, vil jeg si at blogging på kuttisme er langt safere enn avisannonsene. Men det er klart at man treffer en annen målgruppe i Finansavisen enn på en blogg om internettmarkedsføring og webutvikling. Det er viktig å være synlig i flere kanaler, men hvis jeg måtte kutte bort noe, så er det ingen tvil om at avisannonser og ikke målbare kanaler er det første som ryker.

Jeg er forøvrig helt enig i at generasjonskløften ikke bør bli et hvileskjær, vi må bare fortsette å sparke folk litt mer på leggen, også i egen organisasjon. Vi har per dags dato ikke kunder som etterspør bruk av sosiale medier, og vi har en lang kundeliste. Men kanskje er det vår jobb å påvirke kundene våre til å se potensialet?

Du har helt sikkert rett i at sosiale medier er blitt en del av netthverdagen vår, og når vi ser oss tilbake om ti år, eller kanskje mye før det, kommer vi til å smile litt i skjegget og lure litt på hvorfor i alle dager vi var så skeptiske.

Skal lese artikkelen din med oppriktig interesse når den daler ned på pulten min!

Jeg har også tro på den kommende valgkampen som en arena der sosiale medier kommer til å bli brukt til mer enn på det personlige planet. Politikere og partier kommer helt sikkert til å prøve seg i ulike kanaler som Facebook, YouTube, Twitter, Flickr, Nettby og blogger. Akkurat dette er for øvrig tema i en artikkel jeg har skrevet i novemberutgaven av Kommunikasjon, som burde være i Kommunikasjonsforeningens medlemmers postkasse når som helst nå.

Apropos Jens og Twitter, @Arbeiderpartiet er i hvert fall til stede allerede, det samme gjelder f.eks. nestleder Helga Pedersen (@helgape).

Et annet poeng er generasjonskløften i arbeidsstokken mellom de som har vokst opp med internett og de som ble truffet av lynet på 90-tallet, midt i yrkeskarrieren. De som sitter på pengesekken befinner seg ofte i den siste kategorien. Disse har, uten at jeg sitter på eksakte tall, en innebygd ryggmargsrefleks som sier at man skal være uhyre skeptisk til hva man tukler med på nettet. Annonsering i avis forekommer i denne sammenheng helt safe.

Jeg fikk senest i går spørsmål fra min kollega, en oppegående og erfaren kommunikatør i sin beste alder (dog tilhørende de som ble truffet av lynet) om hva sosiale media er … Han visste det vel egentlig (har det noe med Facebook å gjøre?), men egentlig ikke helt likevel. Vi har et stykke igjen å gå, og det sprøs om ikke en ryggmargstransplantasjon er eneste vei å gå for en stor del av norske kommunikatører. Men jeg er optimist – sosiale media er jo kommet for å bli i en eller annen form (tør jeg påstå, uten å ha belegg). Jeg tror at det store gjennombruddet vil komme med den nært forestående valgkampen, Jens er jo allerede på facebook, kanskje får vi se han på Twitter også, slik som Obama?