Norske kommunikatører er «1.0»

Sosiale medier er på mange måter det internett handler om akkurat nå. Kommunikasjonsbyrået Sermo Consulting har derfor gjort en undersøkelse blant norske kommunikatører om bruk av sosiale medier. Er sosiale medier blitt en kommunikasjonskanal og et aktuelt verktøy på linje med andre virkemidler norske kommunikatører bruker? Nei, er det tydelige svaret vi får fra Sermos ferske undersøkelse (Power Point-fil). Kommunikatører foretrekker altså usosiale medier, viser det seg.

Undersøkelsen er besvart av 863 norske kommunikatører og er et samarbeid mellom Sermo Consulting, Kommunikasjonsforeningen og Research International. Sermos Marius Eriksen og Thomas Tangen presenterte undersøkelsen på et frokostmøte i regi av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Oslo og Akershus 20. november, hvor undertegnede var til stede i den fullbookede salen.

Eget nettsted viktigst

Undersøkelsen viser at kommunikasjonskanalen som er suverent mest brukt av norske kommunikatører, er virksomhetens eget nettsted. Hele 91 prosent av respondentene har svart «eget nettsted» på spørsmålet om hvordan bedriften kommuniserer med de viktigste målgruppene i dag. Dette svaret er lett å si seg enig i, for nettstedet vil ofte være det første møtet du har med virksomheten og er derfor avgjørende for førsteinntrykket. Nettstedet er rett og slett virksomhetens ansikt utad.

Når det gjelder andre- og tredjeplassen blant kommunikasjonskanaler, er dette to kanaler jeg ikke hadde forventet skulle ligge såpass høyt på listen; (2) deltagelse på messer og (3) konferanser og annonser i avis. Avisannonser?! Hvorfor? Hvilken effekt mener norske kommunikatører de har av denne kanalen? Sosiale medier, derimot. er for eksempel per i dag bare den niende mest brukte kanalen. Jeg tror sosiale medier er kanaler flere vil tørre å teste ut framover, men tallene gir likevel et hint om at det kommer til å ta tid før sosiale medier og andre relevante nettkanaler (som ikke er ens eget nettsted) blir vurdert på lik linje med mer etablerte kommunikasjonskanaler.

Facebook brukes personlig

Som enkeltpersoner bruker norske kommunikatører derimot sosiale medier aktivt. For eksempel oppgir 31 prosent at de regelmessig benytter Facebook og selv bidrar med innhold på nettjenesten. Åtte prosent er aktive som brukere og bidragsytere i bloggsfæren, mens sju prosent bruker og bidrar på Wikipedia. Kommunikatørene ser først og fremst sosiale mediers potensiale på det private planet, for 57 prosent mener sosiale medier er en fin måte å holde kontakt med venner og familie på. 47 prosent mener sosiale medier har et potensiale i markedsføring, mens bare 31 prosent ser for seg å bruke sosiale medier til å bli kjent med målgruppene, 18 prosent mener det er en fin måte å ha dialog med målgruppene på.

11 prosent av bedriftene bruker sosiale medier i stor eller ganske stor grad. Av disse er det under halvparten (46 prosent) som har innsikt i effekten bruk av sosiale medier har på produkter eller tjenester. Kun 18 prosent har en eller annen form for overvåkning av hva som skrives og menes om dem i sosiale medier. Norske kommunikatører kommer for øvrig ikke på noen virksomheter i Norge som har brukt sosiale medier som kommunikasjonskanal med hell. For eksempel er det bare to prosent som trekker fram Opera Software som en suksesshistorie om bruk av sosiale medier til markedsføring og dialog med de viktigste målgruppene.

Kom igang!

Med andre ord virker det som at tanken om sosiale medier som en seriøs kommunikasjonskanal trenger mer tid i den norske kommunikasjonsbransjen. Vi kan dermed ikke forvente å finne sosiale medier i kommunikatørens verktøykasse med det første, selv om for eksempel Barack Obamas bruk av internett og sosiale medier i presidentvalgkampen har fått mye oppmerksomhet og skryt i det siste.

Jeg prøver meg likevel på en liten oppfordring til slutt: Det er lov å prøve og feile! Hvis du vurderer om sosiale medier kan være nyttig for din kommunikasjonsvirksomhet, er det med andre ord bare å prøve seg fram. Hvis du ikke lykkes i én sosial nettjeneste, er det bare å vurdere om det kanskje er andre kanaler som heller er aktuelle for din virksomhet. I sosiale medier blir du nemlig kontinuerlig evaluert; opplever du for eksempel at det er ingen som bryr seg om deg, er det et klart tegn på at du er til stede i feil kanal eller gjør andre opplagte feil. Lykke til!

9 thoughts on “Norske kommunikatører er «1.0»”

  1. Kanskje litt symptomatisk at kommunikasjonsbyrået har lagt ut en PPT til nedlasting i stedet for å dele den via en sosial nettjeneste (som f.eks. SlideShare) :-p

  2. @Bjørn: Er enig at det ikke er heldig å publisere presentasjonen av undersøkelsen som en Power Point-fil. For å gjøre den tilgjengelig for alle typer nettbrukere – også de som ikke har Microsoft Office-pakken installert – burde presentasjonen være tilgjengelig på for eksempel SlideShare og/eller nedlastbar som PDF-fil, om ikke annet. I Web 2.0-sfæren generelt og sosiale medier spesielt står jo deling av innhold som et sentralt element, og da er lukkede filformater ikke helt forenelig med det prinsippet.

  3. Jeg jobber i et relativt stort PR-byrå og opplever å være blant de få i byrået som følger med på utviklingen når det gjelder bruk av sosiale medier. Jeg har det siste året vært på flere fagseminarer der sosiale media omtales som det siste og store innen kommunikasjon og markedsføring – gjerne av akademikere som ikke akkurat tilhører avantgarden innen bruk av sosiale media, men som for skams skyld har opprettet en profil på facebook. Bare én trendforsker, fra Synnovate, har vist til tall som tyder på at den første nysgjerrigheten i forhold til sosiale media har begynt å legge seg og at interessen derfor har dabbet noe av her i Norge. Kanskjer er det en av grunnene til at kommunikatører ikke har kastet seg over denne muligheten i jobbsammenheng – det er ferdig utforsket på privaten? Tallene i undersøkelsen understreker forsåvidt dette poenget.

    Et annet poeng er generasjonskløften i arbeidsstokken mellom de som har vokst opp med internett og de som ble truffet av lynet på 90-tallet, midt i yrkeskarrieren. De som sitter på pengesekken befinner seg ofte i den siste kategorien. Disse har, uten at jeg sitter på eksakte tall, en innebygd ryggmargsrefleks som sier at man skal være uhyre skeptisk til hva man tukler med på nettet. Annonsering i avis forekommer i denne sammenheng helt safe.

    Jeg fikk senest i går spørsmål fra min kollega, en oppegående og erfaren kommunikatør i sin beste alder (dog tilhørende de som ble truffet av lynet) om hva sosiale media er … Han visste det vel egentlig (har det noe med Facebook å gjøre?), men egentlig ikke helt likevel. Vi har et stykke igjen å gå, og det sprøs om ikke en ryggmargstransplantasjon er eneste vei å gå for en stor del av norske kommunikatører. Men jeg er optimist – sosiale media er jo kommet for å bli i en eller annen form (tør jeg påstå, uten å ha belegg). Jeg tror at det store gjennombruddet vil komme med den nært forestående valgkampen, Jens er jo allerede på facebook, kanskje får vi se han på Twitter også, slik som Obama?

  4. @Susan: Nysgjerrigheten rundt sosiale medier har kanskje lagt seg litt, men jeg tror det er fordi bruk av slike kanaler er blitt en naturlig del av netthverdagen vår. Sosiale medier er derfor blitt en «voksen» kanal som ideelt sett burde vurderes på linje med andre kommunikasjonskanaler. Generasjonskløften er uansett helt sikkert en medvirkende årsak til funnene i undersøkelsen, men kan det egentlig brukes som en unnskyldning for ikke å prøve ut nye ting?

    Jeg har også tro på den kommende valgkampen som en arena der sosiale medier kommer til å bli brukt til mer enn på det personlige planet. Politikere og partier kommer helt sikkert til å prøve seg i ulike kanaler som Facebook, YouTube, Twitter, Flickr, Nettby og blogger. Akkurat dette er for øvrig tema i en artikkel jeg har skrevet i novemberutgaven av Kommunikasjon, som burde være i Kommunikasjonsforeningens medlemmers postkasse når som helst nå.

    Apropos Jens og Twitter, @Arbeiderpartiet er i hvert fall til stede allerede, det samme gjelder f.eks. nestleder Helga Pedersen (@helgape).

  5. Like etter jeg postet kommentaren sjekket jeg hvem som er på twitter og ser jo at her begynner det å skje ting, ja. Det er jo veldig positivt! Jeg er tilhenger av mikroblogging og synes formen er en utsøkt form for øyeblikksoppdateringer. Foreløpig er vel bruken nokså in spe i Norge? Les forøvrig sak på Rushprints blogg om filmpromotering på twitter: http://www.rushprint.no/index_blogg.asp?p=1355

    Jeg er forøvrig helt enig i at generasjonskløften ikke bør bli et hvileskjær, vi må bare fortsette å sparke folk litt mer på leggen, også i egen organisasjon. Vi har per dags dato ikke kunder som etterspør bruk av sosiale medier, og vi har en lang kundeliste. Men kanskje er det vår jobb å påvirke kundene våre til å se potensialet?

    Du har helt sikkert rett i at sosiale medier er blitt en del av netthverdagen vår, og når vi ser oss tilbake om ti år, eller kanskje mye før det, kommer vi til å smile litt i skjegget og lure litt på hvorfor i alle dager vi var så skeptiske.

    Skal lese artikkelen din med oppriktig interesse når den daler ned på pulten min!

  6. @Susan: Nå har ikke jeg erfaring med å arbeide i byrå, men er det ikke kommunikasjonsrådgivernes jobb blant annet å foreslå overfor kundene hvilke virkemidler og kanaler som kan være mest hensiktsmessige i ulike tilfeller? I enkelte tilfeller vil helt sikkert nettbaserte kanaler som sosiale medier være aktuelle å vurdere, noe annet vil jo være overraskende. Og da gjelder det vel å begynne i det små og på den måten bygge seg erfaring på hva som fungerer og hva som ikke gjør det. På den annen side, skjønner jo at kundene foretrekker velprøvde verktøy framfor prøving og feiling-strategi som sosiale medier kanskje kan innby til.

  7. Den sikreste måten å mislykkes med markedsføring i sosiale nettverk: Ikke prøv.

    Mye av Obamas kampanje skyldes tilfeldigheter, bl.a. at kampanjesjefen sendte en e-post til Facebook med spørsmål om hjelp til å sette opp en utvidet profil.

    Dette førte til at en av de Facebook ansatte endte opp som viktig medarbeider i kampanjeorganisasjonen.

    Velg en generell retning og implementer som et helvete. Tørr å ta feil.

    De fleste som ble truffet av lynet på 90-tallet ler fortsatt av blogging. For noen uker siden testet IXD avisannonsering for første gang. Vi betalte NOK 18 000 for en redaksjonell avisannonse i Finansavisen med lenke til http://www.ixd.no/123 . Avisannonsen ga oss ca. 150 besøk og 1 lead. Det er fullt mulig at annonsen kunne vært utført mye bedre, men basert på resultatet av denne testen, vil jeg si at blogging på kuttisme er langt safere enn avisannonsene. Men det er klart at man treffer en annen målgruppe i Finansavisen enn på en blogg om internettmarkedsføring og webutvikling. Det er viktig å være synlig i flere kanaler, men hvis jeg måtte kutte bort noe, så er det ingen tvil om at avisannonser og ikke målbare kanaler er det første som ryker.

  8. @KP: Jeg ble litt overrasket da jeg hørte IXD skulle teste avisannonsering, men det er jo uansett interessant at dere tør gjøre slike forsøk for faktisk å finne ut hva effekten er. I forhold til en del av målgruppa, virker det (i hvert fall sett utenfra) at bloggen Kuttisme.no er en veldig riktig kanal for IXD.

Comments are closed.