Sosiale bokmerketjenester – nyttig og praktisk

Sosiale bokmerketjenester - eksemplerAv de mange nettbaserte tjenestene og verktøyene som blir plassert under begrepet «Web 2.0», er sosiale bokmerketjenester definitivt blant de mest nyttige. Dette er nettbaserte verktøy hvor du kan lagre bokmerkene og favorittene dine og dele dem med andre nettbrukere.

Fordelene er flere. Det viktigste er at du lagrer nettsider du vil spare på på ett sted, slik at du har tilgang til bokmerkene dine uavhengig av hvilken datamaskin eller nettleser du bruker. Med andre ord er nettgodbitene dine sikret og tilgjengelig for deg uansett om maskina di kræsjer eller om du er på en nettkafé på andre sida av jorda. Ved å dele bokmerkene med andre, kan også kjente og ukjente finne de samme nettsidene via den sosiale bokmerketjenesten. Bokmerkene kan gjøres tilgjengelig via selve tjenesten, men du kan også dele bokmerkene ved for eksempel å sette opp automatisk publisering i egen blogg og tilby abonnement på dine bokmerker som en nyhetsstrøm (RSS-feed). For å gjøre bokmerkene finnbare for deg selv og andre, knytter du emneord (tags) og eventuell utfyllende informasjon til bokmerkene når du lagrer dem. Nettjenestene legger også opp til et utall måter du kan bruke dem på, eksempelvis i form av at du kan velge hvilken måte du vil publisere bokmerkene dine på.

Del.icio.us er den mest kjente sosiale bokmerketjenesten per i dag. Et godt alternativ i samme sjanger er Ma.gnolia. Sosiale nyhetstjenester som Digg, New PR og på sett og vis norske Kudos kan også sies å være sosiale bokmerketjenester, men en viktig forskjell er at egenlagring av bokmerker er vektlagt i minst like stor grad som deling i tradisjonelle bokmerketjenester som del.icio.us og Ma.gnolia.

En eventuell ulempe med Ã¥ bruke slike tjenester er at det lett kan bli kaotiske tilstander i «lenkeuniverset» ditt. I og med at du ikke bruker et kontrollert sett av emneord (tags) slik bibliotekarer gjør, kan dine egne emneord bli en uoversiktlig jungel av mer eller mindre gjennomtenkte emneord som i varierende grad gir mening for andre nettbrukere – og for deg selv i ettertid. Dette er uansett et problem du kan løse med Ã¥ tenke deg om to ganger før du legger inn emneord. Det lønner seg ogsÃ¥ Ã¥ ta en opprydding med jevne mellomrom, for eksempel ved Ã¥ samle og gruppere relaterte emneord i egendefinerte tema (kalles Ã¥ «bundle tags» i del.icio.us) og slÃ¥ sammen beslektede emneord til ett. For øvrig er jeg skammelig klar over at jeg kaster stein i glasshus her, for min del.icio.us-konto inneholder etter hvert veldig mange lite gjennomtenkte emneord, samlet i en herlig uoversiktlig emneordjungel…

2 thoughts on “Sosiale bokmerketjenester – nyttig og praktisk”

  1. Kjenner meg litt igjen i dette sÃ¥kalte emneord-rotet, ja 😉 Det tar en stund før man faktisk merker at emneordene kanskje ikke passet helt, eller at man har brukt ukonsekvent merking osv. Da er det en vanskelig beslutning om man skal gÃ¥ tilbake Ã¥ endre alle ‘feilmerkede’ bokmerker, starte fra bunnen av eller rett og slett bare fortsette i (nesten) samme spor. Jeg har som regel havnet pÃ¥ Ã¥ starte fra bunnen av, men det er av flere Ã¥rsaker.

    Uansett, jeg har forøvrig benyttet meg av muligheten for å dele mine bokmerker, fra del.icio.us, gjennom et posteringssystem (et WordPress-innstikk) på bloggen min og det fungerer veldig bra. Det gir bloggen litt variasjon fra den vanlige posteringen og gir meg muligheten til å vise/dele det meste av det interessante jeg finner i løpet av uken, men som jeg ikke får tid til å skrive noe om. Man kan bruke samme innstikk til ma.gnolia også, men jeg har ikke testet dette selv. Innstikket heter forøvrig postalicious hvis du er interessert. Anbefales absolutt.

  2. På min del.icio.us-konto nærmer jeg meg 500 lagrede bokmerker med ditto uoversiktlig mengde tagger nå, så jeg er egentlig frista til å begynne på nytt – f.eks. ved å ta i bruk Ma.gnolia i stedet, som jeg har forsket litt på i det siste.

Comments are closed.