Jeg er likevel ikke helt enig med Hauk Lund at veksten i kommunikasjonsrådgiverbransjen reflekterer tiltro til bransjen - ikke motsatt.
Grunnen til dette er nok at både man både i privat og offentlig sektor først de senere årene har fått øynene opp for kommunikasjonsbransjen, og ikke bare reklamebyråene. Man ønsker å prøve ut noe “nytt”.

Etter selv å ha jobbet i et av de større PR- og kommunikasjonsbyråene i Norge, vet jeg at svært mange ikke helt visste hva kommunikasjonsbyråene kunne bidra med - spesielt innenfor det offentlige. Men likevel var viljen til å prøve dette “nye” stor. Ergo har man også fått en vekst. I tillegg har både byråene og de enkeltstående kommunikasjonsrådgiverne blitt flinkere til å markedsføre seg selv, noe som også vil gi en vekst.

Jeg tror at man fortsatt vil se en stor vekst over hele kommunikasjons-linja i Norge i et par år til. Dette henger også sammen med at det er gode tider både i næringsliv og det offentlige.

En ting jeg virkelig har oppdaget etter å ha gått fra kommunikasjonsarbeid i byrå, til å utøve kommunikasjons-/informasjonsrådgivning innenfor det offentlige er at det finnes mange dårlige bestillere. Man kjenner ikke tilbudene godt nok, og shopper tjenester i god tro. I mange tilfeller går det bra, i andre tilfeller blir det fort veldig dyrt. På kort sikt tjener bransjen på det, men på lengre sikt vil det lønne seg å hjelpe bestiller i større grad med hva de egentlig trenger.

I byråsammenheng møtte jeg ved flere anledninger kunder som hadde vært innom både to og tre byråer uten å få den ønskede effekten. Om de fikk det der jeg jobbet, er jeg selvsagt ikke rett mann til å besvare.

Egoisten
- Åtgaumsforvaltar